Titanic stevnet ut fra Southampton og satte kursen mot New York 10. april 1912, med 2000 personer om bord. Det var 269 meter langt og 28 meter bredt.

Skipet støtte på et isfjell utenfor Newfoundland og gikk ned i det iskalde sjøvannet. Bare hver tredje passasjer overlevde.

Forliset satte imidlertid ikke noen stopper for redernes forsøk på å bygge større og større skip. I dag, hundre år etter at det legendariske passasjerskipet gikk til bunns, heter det største skipet på havet Emma Mærsk og er fra Danmark. Det er nesten 400 meter langt og vel 50 meter bredt.

Det virker som om skipene hele tiden blir større og større. Men hvor stort kan et skip egentlig bli? Det er spørsmålet vi har fått fra skipsentusiasten Anders Weber.

Ikke noen øvre grense

Signe Jensen er førsteamanuensis i skipsteknikk ved Svendborg International Maritime Academy, som står for utdannelsen av danske skippere og maskinmestere:

– Det er ikke noe fysisk tak for et skips størrelse. I prinsippet kan man faktisk bygge et skip uendelig stort, så lenge det overholder Arkimedes' lov, forteller hun.

Arkimedes' lov er forklaringen på at for eksempel en murstein går til bunns selv om en enorm jernkonstruksjon som et skip kan holde seg flytende.

Grekeren Arkimedes (287–212 f.Kr) observerte at enhver gjenstand fyller et bestemt volum når den senkes ned i en væske eller gass. Hvis vi senker en båt ned i et stort basseng, tar den mer plass i vannet enn en murstein.

Men Arkimedes lov lyder: Et gjenstand får en oppdrift som tilsvarer mengden væsken den fortrenger. (Se Arkimedes' lov forklart i videoen lenger nede på siden) Ideen hans var med andre ord at jo mer plass en væske eller gass er nødt til å gi til en gjenstand, desto større krefter virker oppover på gjenstanden.

En båt har altså en større oppdrift enn en murstein fordi det tar mer plass.

Men det er bare den første halvparten av flyteregnskapet. Kraften som utfordrer oppdriften, er nemlig tyngdekraften, og den virker nedover. Hvis tyngdekraften er større enn oppdriften, synker skipet.

Det hele er et spørsmål om den riktige balansen. Et skip holder seg flytende så lenge oppdriften ikke blir overmannet av tyngdekraften.

Hvorfor har vi ikke for lengst bygget gigantiske skip som er fem eller seks ganger større enn Emma Mærsk?

Det er to årsaker:

• Det er vanskeligere å regne ut stabiliteten og kraftpåvirkningene på et stort skip.
• Det lønner seg ikke å bygge skipene så store.

Stiller krav til teknologien

Ifølge Signe Jensen er større skip også er mer kompliserte:

– Når skipperen i gamle dager lastet og losset, forsøkte han etter beste evne å regne ut hvordan lasten skulle fordeles for at skipet ikke skulle kantre når det ble utsatt for vær og vind, sier hun.

– Men når skipene blir så store, blir det mye mer komplisert. På de nye A.P. Møller-skipene er det plass til 18 000 containere; alle påvirker skipsskroget, stabiliteten og tyngdepunktet på forskjellige måter.

«Derbyshire» gikk til bunns

Et godt eksempel på de teknologiske utfordringene med store skip er de store bulkskipene fra 1970-tallet. Et bulkskip transporterer tørrlast som korn, kull eller malm.

Det nesten 300 meter lange «Derbyshire» sank like sør for Japan 9. september 1980. En av de viktigste årsakene var nettopp at besetningen ikke hadde den avanserte teknologien som kan beregne belastningene i et så stort skip.

Derfor seilte de intetanende rundt på et skip som led av materialtretthet. Da skipet stevnet inn i en tyfon ga det utmattet metallet i baugen etter for vannmassene, og sjøvannet strømmet inn.

Besetningen bodde i den andre enden av skipet og oppdaget de ikke katastrofen før det var sent. Samtlige om bord led drukningsdøden.

Det største skipet er dansk

I dag er teknologien mer sofistikert. Det største skipet på havet er det danske Emma Mærsk fra rederiet A.P. Møller. Det er nesten 400 meter langt, og rederiet har til og med enda større skip på vei – nemlig Triple E-skipene, som er noen meter lengre og bredere.

De har plass til 18 000 containere. Hvis så mange containere ble stablet oppå hverandre, ville de nå helt opp til stratosfæren, 46 kilometersoppe. Hvis de ble lagt etter hverandre, ville de rekke fra København til Korsør.

Denne videoen fra A.P. Møller viser det enorme skipets indre.

Men selv om A.P. Møllers nye skip er de største på de syv verdenshavene, slår de ikke rekorden for det største skipet. Rekordinnehaveren er tankskipet Knock Nevis, som ble skrotet i 2009. Det stakk nesten 25 meter dypt, var over 450 meter langt og nesten 70 meter bredt.

Skipet ble skrotet fordi det var så stort at det bare kunne gå inn i noen få havner. Det kunne heller ikke seile gjennom verken Panamakanalen, Suezkanalen eller Den engelske kanal.

Store skip lønner seg ikke

Ph.d-student Ingrid Marie Vincent Andersen, fra Institut for Mekanisk Teknologi ved Danmarks tekniske universitet forsker blant annet på økonomien som ligger bak skipsbygging:

– Store tankskip er veldig problematiske. De kan frakte nesten 500 000 tonn olje, men det er ikke særlig mange havner de kan gå inn i – og det er sjelden det er behov for å transportere så mye olje, sier Andersen.

– Det er mye komplisert økonomi og logistikk som ligger bak. Det blir bare bygget store skip hvis det lønner seg, sier hun.

Rent fysisk er det altså ikke noe i veien for å bygge et skip som er enda større – så lenge gode gamle Arkimedes får viljen sin, slik det blir forklart i denne videoen:

___________________

© videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygård for forskning.no