Kameraet gir avstand til alt det ser. I dette bildet er dybden fargekodet. Den rosa fisken er fotografert på cirka 2,9 meters avstand, og den grønne på 4 meters avstand. Det er lett å se at den blå fisken ligger foran den grønne. Dette gjør det blant annet enklere å måle absolutt størrelse. (Foto: SINTEF)
Kameraet gir avstand til alt det ser. I dette bildet er dybden fargekodet. Den rosa fisken er fotografert på cirka 2,9 meters avstand, og den grønne på 4 meters avstand. Det er lett å se at den blå fisken ligger foran den grønne. Dette gjør det blant annet enklere å måle absolutt størrelse. (Foto: SINTEF)

Tester nytt undervannskamera

Det nye undervannskameraet vil kunne måle avstand og se over dobbelt så langt som dagens kameraer. Dette vil lette alt arbeid under vann, mener forskere.

Publisert

Testene av prototypen er lovende. 

For å demonstrere mulighetene til kameraet fikk forskerne bygget en ramme som de plasserte på bunnen av Oslofjorden i havvann med betydelig mudder. De tok bilder av dette «målet» med kameraet og sammenlignet resultatene med de fra et vanlig kamera. Det nye kamera ga allerede i første versjon vesentlig klarere bilder enn et vanlig kamera.

Kameraet skal kunne monteres i bunnen av båt eller på undervannsfarkoster og overvåke havbunnen i viktige havområder.

– Det nye kameraet vil gi både bedre overblikk, flere detaljer og et helt annet datagrunnlag enn tidligere, sier prosjektleder Jens Thielemann i SINTEF.

Bilde av sjakkbrettmønster på 7,5 meters avstand med vanlig kamera til venstre. Til høyre ser man bildet som prototypen av det nye kamera har tatt av det samme objektet.  (Foto: SINTEF)
Bilde av sjakkbrettmønster på 7,5 meters avstand med vanlig kamera til venstre. Til høyre ser man bildet som prototypen av det nye kamera har tatt av det samme objektet. (Foto: SINTEF)

SINTEF-forskere samarbeider nå med andre europeiske aktører for å utvikle sensorer og lasere til undervannskameraet.

Det nye verktøyet skal kunne gjøre det enklere å oppdage forurensning på havbunnen, forvalte marine ressurser og foreta inspeksjoner og vedlikehold under vann, ifølge forskerne.

Hvor mange og hvor store kreps?

Overvåking av marine ressurser avhenger ikke bare av å kunne klassifisere og telle arter som lever i havet, men også av å kunne slå fast størrelsen til individene.

I dag foregår marin forvaltning ved hjelp av å samle inn data med sonar og tradisjonelle videokamera. Sonaren når langt, men gir ingen detaljer, og videokameraene ser dyr på havbunnen, men kan ikke bedømme størrelse og mengde. Kameraene er enten festet på fjernstyrte undervannsfarkoster (ROV’ere), eller er enklere varianter – som slede med kameraer eller kamera i bunnen av båter.

– Den største utfordringen med tradisjonelle kamera er at det særlig i kystnære strøk, er sand og leire i vannet som reduserer sikten betydelig. Dette gjør at vanlige kameraer fort ser veldig lite, sier Thielemann.

Første versjon kommer til sommeren

Den nye kamera-prototypen er basert på eksisterende teknologi satt sammen på en ny måte. Det gjenstår fremdeles flere forbedringer som forskerne skal gjøre de neste to årene.

Thielemann ser for seg fordelene ved kameraet når det tas i bruk.

– Med nye bilder får man bedre data og informasjon, og med god, visuell informasjon er det også lettere å kommunisere eksternt. Om det er døde dyr på havbunnen, skal dette fortelles til offentligheten. Da hjelper det med et bilde, sier han.

Prototypen som forskerne nå har utviklet, vil danne basis for en ny type kommersiell kamerateknologi som Thielemann håper vil bli robust, liten og enkel i bruk. De teknologiske komponentene utvikles nå flere steder i Europa. SINTEF har prosjektledelsen, setter sammen komponentene og analyserer bilder.

I februar skal det gjøres nye tester i København, og sommeren 2016 kommer første versjon av kameraet basert på spesialtilpassede komponenter som er lettere, mindre og kraftigere enn prototypen.