«En kveld sent på høsten 1581, da frostrøyken blandet seg med blodrødt brannskinn på himmelen over Trondheim, vandret to kvinner gjennom gatene uten å vite om hverandre.»

Slik starter Trollbundet av Margit Sandemo. Den kom i 1982 og var den første boka i Sagaen om isfolket. 

Silje Arngrimsdatter er hovedpersonen i boka. Hun var en ny type heltinne i sjangeren serieromaner.  

– Før Silje var heltinnen i serieromanene dørgende kjedelig. Det var alltid en pen og beskjeden kontordame eller sykepleier. Selv om hun er kjempeforelsket i sjefen eller legen, gjør hun ingenting med det, sa Cecilie Naper på et seminar i Oslo nylig.

Den passive heltinnen venter og venter, mens sjefen/legen flørter med en utadvendt, rødhåret kvinne på kontoret/sykehuset. Men så oppdager han heltinnen, de to gifter seg, og lykken er sikret. 

– Silje Arngrimsdatter var den første heltinnen som aktivt kjempet for kjærligheten. Det hadde ikke skjedd før i en serieroman verken i Norge eller verden. Margit Sandemo var en feministisk pioner, sa Naper. 

Hun er en av få litteraturforskere som har studert Sandemo og serieromaner. 

Omfavnet av leserne

På de første sidene av Trollbundet redder Silje to barn og én mann fra døden. Hun får seg jobb og møter en dyrisk kjekk, men skummel mann som hun forelsker seg i og forfører. 

Leserne omfavnet Silje og Sagaen om isfolket. Bøkene ble en kjempesuksess fra første utgivelse i 1982. 

– Men litteraturkritikerne snudde seg i vemmelse, sa Naper.

Sandmo skrev i sjangeren serieromaner. De er skrevet for å underholde et bredt publikum. 

– Hun bød leserne på sterke følelser, sa Naper.

Leserne er unge eller har lav utdanning. Bøkene blir gitt ut på egne forlag og ble tidligere solgt i kiosker og matbutikker. 

Oversett av det etablerte

– Serieromanene følger en fastlagt formel - både for karakterene, handlingen, språket og stilen, sa Naper. 

Margit Sandemo fulgte sjangerens formel, men tilførte noe nytt. Ikke bare aktive kvinner, men også empatiske menn, spennende handling, overnaturlige krefter, historiske fakta og dampende erotikk.  

Ingen i de etablerte litterære kretsene oppdaget det nye i Sandemos bøker. Bøkene ble ikke anmeldt, og mediene skrev ikke om dem. 

Forskere flest var heller ikke imponert over Sandemo. Bøkene hadde dårlig litterær kvalitet, dårlig språk og var fulle av historiske feil, mente de. 

– Dermed var det ingen som forsket på hvorfor bøkene ble lest av så veldig mange, sa Janicke Kaasa fra Universitetet i Oslo på seminaret på Nasjonalbiblioteket.

De gode opplevelsene

– Som litteraturviter er jeg opptatt av hva som er dårlig og god kvalitet, men om vi bare snakker om kvalitet, så lukker vi øynene for andre sider ved litteraturen, sa Kaasa. 

Det handler også om hvordan litteratur virker, hva som gir gode leseropplevelser, ifølge Kaasa. 

Selv var Margit Sandemo bevisst på sjangerens grenser. Hun skrev i 1994: «Går jeg over den grensen og blir høylitterær, mister jeg lesere og dermed innflytelsen over dem. Derfor forsøker jeg å formidle det jeg tror på: Kjærligheten til mennesker og ikke minst til dyr, personlig frihet til å gjøre som man vil uten å såre eller skade andre, og forståelse for dem som er annerledes.» 

Kritisk til kristendommen

Som tenåring byttet Janicke Kaasa til seg de 47 bøkene i Sagaen om isfolket mot en pose Donald-pocketbøker. 

– Sagaen traff meg veldig. Det var et overflødighetshorn av fascinerende skikkelser, okkultisme og historiske hendelser, sa Kaasa. 

Selv om litteraturforskerne ikke brydde seg om Margit Sandemo, så gjorde teologene det, fortalte hun. 

Bøkene kom ut på 1980-tallet, da mange var på leting etter noe annet å tro på. 

Margit Sandemo var kritisk til den tradisjonelle kristendommen, ifølge Kaasa. Hun blandet elementer fra ulike livssyn og skapte et univers med engler, hjelpere, demoner, helbredere, sjamaner, overtro, magiske krefter og reinkarnasjon.  

Redd for djeveldyrkelse

– Teologene var ikke så opptatt av litterær kvalitet eller den saftige erotikken i bøkene, men av lesertallene og mulig påvirkning på leserne, særlig de unge, sa Kaasa. 

Bøkene vakte både harme og skepsis i norske kirkemiljøer, fortalte Kaasa. Noen var bekymret for at suksessen til Sagaen om isfolket ville føre til mer djeveldyrkelse og satanistiske handlinger. 

– Andre var mer saklige og så på bøkene som et uttrykk for en nyreligiøs trend i samfunnet, sa Kaasa.

Tiden har vist at de verste spådommene ikke slo til.  

– Men Sandemo suksess gjør at hun kan ses på som vår tids mest innflytelsesrike  forkynner av et alternativt livssyn, sa Kaasa. 

Perfekt blanding av historie og erotikk

Historiker Marthe Hommerstad leste også Sagaen om isfolket som ung. 

– Jeg var allerede opptatt av historie. Derfor var kombinasjonen av historisk periode, sterke kvinner og overnaturlig erotikk  en perfekt match for meg og veldig, veldig mange andre, sa Hommerstad. 

Hun synes bøkenes evne til å skape leseglede og historieinteresse er viktigere enn kritikken av den litterære kvaliteten. 

Det vrimler av historiske personer i Sagaen om isfolket. Handlingen spenner over 400 år og flere land. 

Hovedpersonene møter mange ekte, historiske personer. Mye stemmer, mens andre ting er feil eller overdrevent, ifølge Hommerstad, som jobber ved Norsk lokalhistorisk institutt på Nasjonalbiblioteket. 

For eksempel er det rart at en 16 år gammel datter av en smed har en avansert religionskritikk av Martin Luther. 

Og vanlige kvinner brukte skjørt og overdel på 1600-tallet, så det blir feil når kjoler blir dratt over hodene deres i hete øyeblikk. 

Moderne mennesker i historisk innpakning

– Men det som stemmer minst, er at de fiktive og historiske personene blir fremstilt som mer moderne enn de nok var. De bryter datidens normer, er religionskritiske, liberale og fordomsfrie, sa Hommerstad. 

Karakterene er moderne mennesker i en historisk innpakning. 

– Men om de ikke er tidsriktige, er de mer gjenkjennelige og derfor mer interessante, sa Hommerstad.

– Margit Sandemo burde nok ha fått hjelp av en historiekonsulent underveis i skrivingen, men på samme måte som dagens film- og serieskapere har hun tatt seg kunstnerisk frihet. Hun justerte noen begivenheter til å passe til handlingen. 

Arkiv over levd liv

– Det er oppsiktsvekkende at vi har et seminar om Margit Sandemo og hennes bøker her på Nasjonalbiblioteket. Det skjedde ikke i Sandemos levetid, sa Cecilie Naper. 

Også Sandemos private arkiv har kommet til Nasjonalbiblioteket. Forskningsbibliotekar Johanne Ostad har ansvaret for arkivet. 

– Dokumentene gir innsikt i et levd liv. Nå jobber vi med å få oversikt og ta vare på arkivet, sa Ostad. 

Hun oppfordret alle interesserte til å ta kontakt med Nasjonalbiblioteket om de ønsker tilgang til Sandemos arkiv. 

LES OGSÅ

Folk på 1600-tallet fryktet krigen, døden og jordens undergang, avslører visebok

Slik hjelper science fiction oss å forstå fremtiden