Hvordan måler man om et land er likestilt eller ikke? Når kan vi si om menn og kvinner er likestilt? Holder det å måle lønnsnivå, og hvem som bruker mest tid på husarbeid og barnestell? Hva med hvem som utsettes for vold av hvem? Er det viktig å vite hvor mange kvinnelige politikere som sitter på Stortinget, hvor mange kvinnelige professorer man har, eller hvor mange mannlige sykepleiere?

For åtte år siden, i 2007, satte et tverrfaglig norsk forskningsmiljø seg ned for å svare best mulig på disse spørsmålene. Resultatet er en modell som er blitt tatt i bruk i mange land.

– Undersøkelsen vår har blitt en internasjonal suksess med helt sjelden spredning. Det er utrolig spennende og morsomt å være med på, forteller Øystein Gullvåg Holter, professor ved Senter for tverrfaglig kjønnsforskning (STK) ved Universitetet i Oslo.

Statistikk og spørreundersøkelse

Generelt kan vi snakke om to hovedmetoder for hvordan vi kan måle eller si noe om graden av likestilling i et område eller et land.

Den første modellen handler om overordnede mål og statistikk. Man kan for eksempel sammenligne prosentandelen av yrkesaktive kvinner i et land med andel yrkesaktive kvinner i et annet.

En av de mest kjente slike undersøkelsene er Global Gender Gap Index, som publiseres hvert år fra Verdens økonomiske forum (WEF). De måler den relative forskjellen mellom menn og kvinner i land over hele verden, på fire hovedområder; helse, utdanning, økonomi og politisk deltagelse.

Den andre hovedmetoden for å måle likestilling, er surveyer – spørreundersøkelser – der spørsmål om likestilling gjerne er et tillegg til andre emner. En kjent surveyundersøkelse om likestilling er Gender and Generation, som ser nærmere på forholdet mellom kjønn og generasjon. Her er kjønn med i bildet, men kjønnslikestilling er ikke hovedsaken.

Nesten 300 variabler

Da Holter og kollegaene Cathrine Egeland og Helge Svare fra Arbeidsforskningsinstituttet satte seg ned for å måle likestilling i 2007, fant de ut at de ville lage en modell som kun handlet om å måle kjønnslikestilling – ikke noe annet. I tillegg ville de ha både et klart manns- og kvinneperspektiv.

– Du kan sammenligne det med å lage en ny kikkert med høyere oppløsning enn det man hadde tidligere. Vanlige indekser for å måle kjønnslikestilling, har mellom 10 og 15 variabler. Vår modell har nesten 300 variabler, forteller Holter.

– For 20 år siden mente mange at kjønnslikestilling var så mykt og diffust at det ikke gikk an å måle. Det har vært en stor utvikling på dette området de siste årene.

Menns perspektiv på kjønnslikestilling

I 2007-undersøkelsen fant forskerne en positiv sammenheng mellom menns opplevelse av livskvalitet og hvor likestilte de var.

– Kjønnslikestilling generelt har spesielt positive effekter for kvinner, men her fant vi at det også har positive effekter for menn. Menn som lever i relativt likestilte samliv, er både mer fornøyde med forholdet og har høyere livskvalitet enn menn som lever i mindre likestilte samliv, sier Holter.

En nyere studie Holter har gjort på 81 europeiske land og stater i USA, tyder på at både menns og kvinners livskvalitet er høyere i land eller stater med relativt høy grad av likestilling, sammenliknet med dem der det er lav grad av likestilling. Dette funnet ser ut til å stå fast også når man kontrollerer for andre variabler som inntektsnivå og fordeling.

• Les mer: Menn har best livskvalitet i likestilte samfunn

– Det mannlige hovedforsørgeridealet kan også oppleves som en byrde – og mer nå, enn for noen tiår siden, mener Holter.

– En annen tendens er at menn som har tatt omsorgspermisjon i forbindelse med fødsel, er mer tilfreds med kontakten med barnet etterpå. Vi ser også at deres ektefeller eller partnere er mer tilfreds med samlivet.

Internasjonal suksess

Forskningsmodellen fra 2007 bestod av tre deler. Den første delen er en representativ spørreundersøkelse laget for å kartlegge likestillingsrelaterte holdninger, vilkår og atferd i befolkningen. Den andre delen er en spesielt utviklet teorimodell, der forskerne har brukt teoretiske perspektiver fra ulike fagfelt.

Den tredje delen handler om å bruke metoder som det tidligere ikke har vært vanlig å bruke sammen og å samarbeide på tvers av tradisjonelle fagdisipliner. 

Det er spørreundersøkelsen som er den banebrytende delen av forskningsmodellen, men Holter mener at den ikke kan fungere uavhengig av de to andre elementene i forskningsmodellen.

– Spørreundersøkelsen er utformet for å måle kjerneområdet likestilling, understreker Holter.

Prosjektet i 2007 hadde en bred referansegruppe med deltakelse fra ulike kjønnsforskningsmiljøer, fagfolk og praktikere.

– Spørreskjemaet var ute på «høring» i mange versjoner, så resultatet var på mange måter en kollektiv norsk innsats, sier han.

Modellen

Utgangspunktet er altså likestilling. Men Holter og kollegaene kombinerer likestilling med mange temaer og spørsmål som man tidligere ikke har kunnet se på i sammenheng, fordi dataene ikke har vært tilgjengelige, innen samme datasett. De ser for eksempel på tidsbruksundersøkelser og arbeidslivsundersøkelser – hvor mye tid kvinner og menn bruker på jobb, familie, husarbeid – sammen med spørsmål om makt og konflikt.

– Hvordan måler man egentlig makt i familielivet?

– Vi ser blant annet på hvem som tar beslutninger, for eksempel i forhold til kjøp av bolig, og hvem som har ressurser, for eksempel inntekt.  

Mens andre surveyundersøkelser ofte nøyer seg med å undersøke formell makt av typen andel kvinner i høyere utdanning eller antall kvinnelige ledere, tar denne surveyen opp privatliv, hushold og familie, arbeidsliv, venneforhold, deltagelse og makt i familiens beslutninger.

Teori og praksis

I likestillingsundersøkelser er det vanlig å spørre folk om deres holdninger til likestilling. Holter og kollegaene, derimot, ser på både holdninger og praksis.

– Målet er å finne ut om det er samsvar mellom praksis og holdninger på forskjellige områder i livet, forteller Holter.

Et typisk eksempel er ekteparet som er opptatt av at husarbeidet bør deles likt. Likevel viser det seg at det er kona som gjør det meste.

– Mange var opptatt av å dele likt, og det nye i 2007 var at flere fulgte opp dette i praksis. Men vi fant også et underliggende nivå der det fortsatt er mannen som er hovedansvarlig for økonomien og kvinnen er hovedansvarlig for hjemmet.

Vold og konflikt

Den norske spørreundersøkelsen er blitt brukt som mal for den internasjonale surveyen International Men and Gender Equality Survey (IMAGES). Denne undersøkelsen har blitt eller er i ferd med å bli gjennomført i 16 land.

IMAGES-surveyen skal gjennomføres i Moskva i Russland, et land hvor man ikke tidligere har gjort noen systematisk undersøkelse av hvordan det står til med kjønnslikestillingen. Det er også bestemt at man skal gjennomføre undersøkelsen i flere arabiske land.

– Images har et tydeligere fokus på menn enn det 2007-undersøkelsen hadde, men man kan i høy grad si at den har med et feministisk perspektiv for eksempel i forhold til vold, sier Holter.

– Hva betyr det at man gjennomfører IMAGES-surveyen i disse landene?

– Det er første gang at kjønnslikestilling blir ordentlig målt i disse landene, og antagelig vil studiene gi et bilde både av potensialer og problemer.

Landene er imidlertid med i de indeksbaserte undersøkelsene som Global Gender Gap Index.

De indeksbaserte undersøkelsene er ofte gode på å vise forskjeller mellom landene, men ikke like gode på å analysere situasjonen i det enkelte landet.

– Viser IMAGES-undersøkelsene fra andre land at menn tjener på likestilling der også?

– Det er for tidlig å si. Det har flommet inn med nye data, men alt er ikke analysert enda. Det vi kan si er at det går en tydelig linje fra manglende likestilling i samlivet til høyere risiko for vold og mishandling.

IMAGES-surveyen legger også vekt på aktuelle problemer i landene der den gjennomføres. Selv om man spør om vold i nære relasjoner i alle land, har man rettet ekstra søkelys på spørsmål rundt vold, seksualitet og konflikt i land som India, Brasil og Mexico.

Voldtektsproblemet i India

IMAGES-studien ble gjennomført i India i 2011. Året etter, i desember 2012, ble en tjuetre år gammel kvinnelig medisinstudent brutalt gjengvoldtatt på en buss. Hun døde senere av skadene.

Saken vakte et voldsomt engasjement både i India og internasjonalt. Dehli ble blant annet kalt voldtektshovedstaden i verden. Mange mente gjengvoldtekten ikke var et unntak, men snarere et symptom på en ukultur hvor overgrep mot kvinner ble godtatt og tolerert.

Aktivistenes argumenter fikk større gjennomslag fordi de kunne vise til forskning som viste at voldtekt rent faktisk var et stort problem i India. IMAGES-studien var en slik undersøkelse.

– IMAGES-surveyen gjorde det klart at India fremstår som et alvorlig problemområde i forhold til voldtekt og vold mot kvinner. Andelen som svarte “ja” på utsagnet “there are times when a woman deserves to be beaten” er mye høyere i India enn i noe annet land hvor surveyen er gjennomført, forteller  Holter.