I familie- og velferdspolitikken er det en uttalt målsetning at kvinner skal ha mulighet til å forsørge seg selv og være i jobb. Men når det gjelder regler for ekteskapsinnvandring står idealet om likestilling svakt.

– I utenlandsekteskapene forutsetter man at den ene ektefellen er avhengig av den andre, sier sosiolog Helga Eggebø.

Hun disputerer snart med doktorgradsavhandlingen «The Regulation of Marriage Migration to Norway» ved Universitetet i Bergen.

Avhengighetsforhold

Når en utenlandsk ektefelle innvandrer til Norge, blir personen satt i et avhengighetsforhold til sin ektefelle på grunn av reglene for ekteskapsinnvandring.

En årsak til avhengigheten er at ekteskapet må bestå de tre første årene for at oppholds- og arbeidstillatelsen skal gjelde. I tillegg kommer kravet om å bli forsørget av ektefellen.

– For mange kan det være vanskelig å få jobb med en gang, og det kan ta lang tid før oppholdstillatelsen er klar. Før oppholdstillatelsen er klar får man ikke jobbet. Derfor er mange økonomisk helt avhengig av ektefellen, på kort eller lang sikt, forteller Eggebø.

Et av argumentene for de strenge reglene for ekteskapsinnvandring er å hindre tvangsekteskap. Men selv om tvangsekteskap angår kun noen få, er de samme reglene med på å hindre kvinner i å leve sammen med den ektefellen de selv har valgt.

Ulikestilt situasjon

Hvis man gifter seg med en person som kommer fra utenfor Norge og EU-området, må man gjennom en omfattende søknadsprosess for at ektefellen skal få oppholds- og arbeidstillatelse.

Reglene krever blant annet at den norske ektefellen kan forsørge den utenlandske ektefellen. Det innbærer både krav om bolig og en årlig inntekt på over 242 440 kroner. I den grad den utenlandske ektefellen har formue eller et jobbtilbud, så blir dette som oftest ikke tatt hensyn til i søknadsprosessen.

Majoriteten av utlendinger som kommer til Norge gjennom ekteskap er kvinner fra Somalia, Thailand og Filippinene.

– Ekteskapsinnvandrere er i en sårbar situasjon, for de har ingen selvstendig juridisk status de tre-fire første årene. Alt man har av rettigheter til å bli boende der man bor, til å være i det landet man er i, og dermed kunne beholde den jobben man eventuelt har, avhenger av ekteskapet.

– Dette stiller ektefellene i en ulikestilt situasjon, som egentlig står i motsetning til idealet om likestilling i ekteskapet, sier Eggebø.

– Rammer kvinner oftere enn menn

Dersom du er en norsk mann er det lettere å få ektefellen din til Norge enn dersom du er kvinne, ifølge Eggebø.

Kravet til inntekt for ekteskapsinnvandring er den vanligste årsaken til at søknader blir avslått, og det er større sjanse for avslag dersom den kvinnelige ektefellen er den som er bosatt i Norge. 40 prosent av kvinnene får avslag på søknaden om opphold for sin utenlandske ektefelle, mens for norskbosatte menn gjelder dette bare 20 prosent. Inntektskravet rammer dermed kvinner hardere enn menn.

– Dette er et likestillingsparadoks. I offentlige debatter om ekteskapslovgivningen, og debatten om inntektskravet, er man opptatt av at alle kvinner skal ha rett til å velge sine ektefeller, sier Eggebø.

Inntektskravet er vedtatt av et bredt flertall i stortinget, og Eggebø viser til at det hovedsakelig var to argumenterer som dominerte stortingsdebatten om innføringen av dette kravet. Det ene handler om at ekteskapsinnvandrere ikke skal være en belastning på offentlige velferdsbudsjetter, men være forsørget av ektefellen.

Det andre argumentet er at man vil hindre tvangsekteskap. Man ser for seg at økonomisk uavhengighet gjør en lettere i stand til å si nei til tvangsekteskap.

– Men bare tre prosent av ekteskapsinnvandrerne er gift med en norsk borger som har to utenlandsfødte foreldre. Denne gruppa er ofte målgruppa for å hindre tvangsekteskap. Men det er vanskelig å si hvor mange av disse tre prosentene som står i reell fare for å bli utsatt for tvangsekteskap. UDI rapporterer om rundt ti tilfeller i året av tvangsekteskap.

– Man har altså laget et generelt regelverk som rammer veldig mange, på bakgrunn av en situasjon som angår svært få, sier Eggebø.

Både kjønn, alder og etnisitet

Det at inntektskravet rammer skjevt, henger etter alt å dømme sammen med flere faktorer, ifølge Eggebø.

Ettersom gjennomsnittslønn er mye lavere for kvinner enn for menn i Norge, vil antakelig en streng inntektsgrense oftere ramme kvinner enn menn.

Men forskjellene kan også henge sammen med alder. Ekteskapsalderen er høyere for menn enn for kvinner, og de eldre mennene er gjerne godt etablert på arbeidsmarkedet og oppfyller dermed inntektskravet.

Mye tyder på at skjevfordelingen mellom menn og kvinner henger sammen med både alder, etnisitet og klasse og livsløp, ifølge Eggebø

– Et flerdimensjonalt likestillingsperspektiv er derfor helt essensielt når man skal undersøke konsekvensene av inntektskravet nærmere, understreker Eggebø

– Slik regelverket fungerer, kan det se ut som at det premierer menns livsløp og partnervalg, samtidig som det vanskeliggjør kvinners livsløp og partnervalg, sier hun.