Unge menn lei av likestilling

Yngre norske menn sier de er lunkne til likestilling, men i praksis er de svært likestilte.

Publisert
 (Foto: (Illustrasjon: www.colourbox.no))
(Foto: (Illustrasjon: www.colourbox.no))

Om rapporten

Last ned rapporten: Likestilling hjemme/NOVA Rapport 8:12
 

Prosjektledere er Thomas Hansen og
Britt Slagsvold.

Rapporten er utført på oppdrag fra Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet (BLD), i samarbeid med Likestillingsutvalget.

Rapporten danner basis for NOU 2012:15 Politikk for likestilling

Rapporten består av ni kapitler, fordelt på tre hovedbolker:

1. Praktisk fordeling av husarbeid og barneomsorg.
2. Holdninger til likestilling sett i sammenheng med arbeidsdeling i hjemmet
3. Livskvalitet sett i forhold til deling av arbeidsoppgaver i hjemmet.  

Analysene bygger på data fra to store landsrepresentative norske undersøkelser: NorLag og LOGG

– Vi ser at det er en omvendt U-kurve når vi måler holdninger til likestilling opp mot alder. Folk på midten av U-en, mellom 30 og 50 år, er mest positive til likestilling.

– Men eldre menn over pensjonistalder og yngre menn mellom 18 og 29 år er derimot minst likestillingsvennlige, forteller forsker Thomas Hansen ved Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring (NOVA).

Han har ledet en forskergruppe som har  undersøkt arbeidsdeling i hjemmet og holdninger til likestilling i prosjektet «Likestilling hjemme». Prosjektet er gjort i samarbeid med Institutt for samfunnsforskning (ISF).

Tradisjonell framtid?

–Utslagene i holdningene blant yngre menn er ikke veldig store, men vi ser at de er mindre likestillingsvennlige enn menn over tretti.

– Er dette en tendens som vitner om at vi får mindre likestilling i framtida?

– Nei, jeg tror ikke vi skal forvente en dreiing i retning av mindre likestilling framover, sier Hansen.

– Når vi undersøker likestillingspraksis så finner vi de mest likestilte blant de aller yngste, sier Tale Hellevik, NOVA-forskeren som har behandlet holdninger til likestilling i rapporten.

Unge menn likestilte i praksis

Rapporten viser at par i aldersgruppen 18-29 er de klart flinkeste parene til å dele husarbeidet likt mellom seg. Det gjelder både matlaging, oppvask, klesvask, innkjøp, rengjøring og vedlikehold.

Førti prosent av de yngste parene deler likt. Til sammenligning deler bare 29 prosent av parene mellom 30-49 likt, 19 prosent av parene mellom 50-69, og 14 prosent av de eldste parene.

– Jeg tror at ungdommene under tretti har et mer teoretisk forhold til likestilling, enn dem som er eldre. Etter fylte tretti har folk et mer gjennomtenkt forhold til likestilling, for eksempel fordi flere av dem selv har fått barn, poengterer Hansen.

Hellevik sier det også kan være en annen forklaring på at unges lunkne holdning til likestilling ikke riktig samsvarer med deres likestilte praksis. Nemlig at menn mellom 18-29 allerede har integrert likestillingen i sine egne liv.

– Den noe lunkne, teoretiske holdningen til likestillingen behøver dermed ikke være et uttrykk for negativ holdning til likestilling, men en negativ holdning til hele problemstillingen, utdyper hun.

Kvinner har positiv holdning

Forskerne finner ikke den samme tendensen hos yngre kvinner.

– Kvinner er betydelig mer positive til likestilling enn menn, men også her peker eldre kvinner over sytti år seg ut som mer negative.

– Blant dem er det atten prosent som har mer tradisjonelle holdninger til kjønn, sammenlignet med fire prosent blant dem fra førti til seksti år, og bare to prosent blant dem under førti, forteller Hansen.

Klassiske forklaringsvariabler

I et historisk perspektiv er holdningene til likestilling langt mer positive i dag, enn bare for tretti år siden. Norge, og de nordiske landene, er land med de mest likestilte holdninger og praksis i verden.

– Generelt øker oppslutningen om likestilling med stigende utdanningsnivå og andre variabler knyttet til sosioøkonomisk status, sier Hansen.

Rapporten viser at ikke bare egen utdanning har betydning for synet på likestilling. Også foreldres utdanning har en klart positiv effekt på likestillingsvennligheten. Det gir også klare indikasjoner på likestillingens kår i framtida.  

– Selv om unge gutter er mer lunkne til likestilling, er tendensen at stadig flere får høyere utdanning. Bare om noen få tiår vil både menn, men særlig kvinner, ha mye høyere utdanning enn i dag.

– Det er sannsynlig at det økte utdanningsnivået i befolkningen vil ha en positiv effekt på holdninger til likestilling hos morgendagens unge, som oftere vil ha foreldre med høyere utdanning, forklarer Hansen.

Rapporten viser også at synet på likestilling henger sammen med inntekt.

– Like utslagsgivende for kvinners holdninger til likestilling er deres inntektsnivå. Det samme slår ikke ut for menn. Det vil si at høy inntekt hos menn ikke er forbundet med positiv holdning. Kanskje forteller det oss at menn i toppinntektssjiktet er mer tradisjonelle, sier Hellevik.

Rapporten viser også at i parforhold der menn har klart høyere utdanningsnivå enn henne, eller har mye lenger arbeidstid enn henne, er menn mer negative til likestilling enn i parforhold der partnerne stiller likt.

Teori versus praksis

Selv om holdningene til likestilling jevnt over er positive, vises ikke dette så tydelig i praksisen på landets kjøkken. Den generelle tendensen er at folk som deler husarbeidet likt mellom seg er noe mer fornøyd, enn dem som deler ulikt, men forskjellene er ikke særlig store.

– Seksti prosent er fornøyd selv om de gjør alt, eller nesten alt, hjemme. De unge kvinnene trives litt mindre med å gjøre mest, men til gjengjeld er de eldre kvinnene usedvanlig fornøyd, forteller Hellevik.

– Men det er et overraskende funn at kvinner bare er litt mindre fornøyd hvis de gjør alt eller nesten alt av husarbeidet, sammenlignet med kvinner som deler likt eller gjør mindre enn partneren. Særlig overraskende er det fordi tendensen ikke ser ut til å påvirkes av kvinnenes utdanningsnivå, påpeker Hansen.

Enklere husarbeid

– Hva kan grunnen være til at de er fornøyd med den skjeve husarbeidsdelingen?

–  Jeg tror at for mange er det en ønsket og valgt arbeidsdeling. Man har likestilling som et ideal, men man finner det ikke like praktisk å gjennomføre for egen del. Det kan også hende at den samlede arbeidsinnsatsen i husholdningen er likt fordelt. Vi har bare spurt om husarbeid, og ikke andre oppgaver knyttet til hjemmet, sier Hansen.

Han mener svarene også kan være et uttrykk for at man handler på en måte som ikke er overens med ens vurderinger, såkalt kognitiv dissonans. Det vil for eksempel si at det ble gjort en arbeidsdeling da barna var små, og så har denne arbeidsdelingen bare blitt hengende ved, selv om man på et teoretisk nivå har en annen oppfatning av hvordan arbeidsdelingen burde være.

– En tredje forklaring kan være at husarbeid er blitt lettere nå enn før. Tid brukt på husarbeid er halvert de siste tretti årene. Det handler både om at man har en lavere standard for renhold enn tidligere, og at man har husholdsapparater som gjør oppgavene greiere, noe som kan bety at det kanskje ikke er like krevende og vanskelig å gjøre ting hjemme i dag.

Menn vil ha omsorgsarbeid

– Når vi undersøker praksis finner vi tendenser til at folk blir mer tradisjonelle når de nærmer seg tretti, og får barn. Særlig i småbarnsfasen har mange en tradisjonell arbeidsdeling. Det ser også ut til at man tar med seg denne praksisen videre, etter at barna har flyttet ut. Da skjer det sjelden store endringer i arbeidsfordelingen, forteller Hansen.

– Trives menn med å gjøre minst?

– Ja, menn er generelt mer fornøyd med den skjeve arbeidsfordelingen av husarbeid, enn kvinner. Men det gjelder husarbeidet. Når vi måler for omsorgen for barn, da er saken annerledes, understreker Hansen.

– Menn vil ha halvparten av omsorgsarbeidet for barn. Her vil de ha likedeling, avslutter han.