Både private og offentlige barrierer

Barrierene mot kvinnerekruttering ligger i både det private og det offentlige rom. Det nytter ikke å være opptatt av bare det ene.

Publisert
(Illustrasjonsfoto: www.colourbox.no)
(Illustrasjonsfoto: www.colourbox.no)

Det sier distriktskvinneforsker Sissel Fredriksen ved Høgskolen i Finnmark til forskning.no.

Hun har forsket på kvinner i distriktene i mange år, og har blant annet vært med på Distriktiskvinnescenarier 2010.

Herøy kommune på Sunnmøre har havnet på bunn på SSBs likestillingsindeks tre ganger, seinest i 2007.

- Det kan høres om distriktskvinneproblematikken er satt på spissen i Herøy, nettopp fordi kommunen har et tradisjonelt næringsliv med mannsdominerte arbeidsplasser, sier Fredriksen.

- Mennenes tilpasning til arbeidslivet, med opphold på sjøen flere uker av gangen, forutsetter at kvinner inntar den gamle kvinnerollen.

- De er helkontinuerlig bakkemannskap mens menn er borte. Når kommunen er lite attraktiv for kvinner, blir den lite robust i forhold til bærekraftig utvikling,

Fredriksen understreker at hun ikke har inngående kjennskap til forholdene i Herøy.

Se også: Menn tjener og kvinner drar
Se også: - Spør kvinnene

To barrierer

Fredriksen mener barrierene mot kvinnerekruttering ligger på to plan: både i det private og det offentlige rom.

- Ett problem med likestillingsindeksen er at den kun måler likestilling i det offentlige rom. Den ser ikke på kjønnsideologi og likestilling i det private rom.

- Men begge deler er viktig for å bedre kvinnerekrutteringen. Det er viktig å jobbe med muligheter knyttet til arbeid, omsorg og tjenestetilbud. Men vi må også diskutere likestilling i det private rom, med tanke på arbeidsdeling og holdninger.

- I en del primærnæringskulturer ser vi at gamle patriarkalske holdninger holder seg sterke. Og dessverre er også kvinner som forvalter og viderefører denne kjønnskulturen, etter normer som menn har fastsatt.

- Det er ikke bare menn som trenger å jobbe med holdningene sine, men også kvinner, sier hun.

Ikke kopi av by

Fredriksen understreker at likestilling etter storbystandard ikke alltid passer i distriktsområder og på bygda.

- Vi kan ikke uten videre kopiere forholdene i byen. Det er ikke alltid de samme tiltakene virker likt i Oslo og i utkanten, sier hun, og viser blant annet til debatten om deling av foreldrepermisjonen.

-Hvordan kan Herøy kommune bli mer attraktiv for unge kvinner?

- Aller først må de snakke med den som kjenner hvor skoen trykker, de må finne ut hva som er viktig for de unge kvinnene som kan tenke seg å bosette seg i Herøy.

- Generelt sett er det viktig å gi armslag for et mangfold av gode kvinneliv. Jeg tror også det er viktig å ha fokus på mannsrollen, og diskutere hva som er en tidsriktig mannsrolle i et distrikt med primærnæringer. Det er en måte å jobbe med likestilling i det offentlige rom på, sier hun.

- Hvis kommunens visjoner om det gode kvinneliv er laget ut fra menns visjoner, så er det i seg selv en barriere mot å rekruttere kvinner, understreker Fredriksen.