Ikke så likestilt likevel

Hvor mye av familiearbeidet menn gjør, avhenger av konas jobb og utdanning. Den antatt likestilte middelklassemannen gjør ikke nødvendigvis mer hjemme enn andre menn, og han leker heller med barna på gulvet enn å skure det.

Publisert
(Illustrasjonsfoto. www.colourbox.no)
(Illustrasjonsfoto. www.colourbox.no)

Masteroppgave

Kristin Egge-Hoveid: Menn i familien –Menns familiearbeid i et klasseperspektiv. Masteroppgave i sosiologi, Universitetet i Oslo 2008.

I oppgaven analyserer Egge-Hoveid sammenhengen mellom menns klassetilhørighet og deres deltakelse i familiearbeidet.

Tall er hentet fra SSBs barnetilsynsundersøkelse fra 2002.
Utvalget består av foreldre med barn under skolealder.

Familiearbeidet måles i tidsbruk på husarbeid og som relativ fordeling mellom partene av husarbeid og omsorgsarbeid.

Klassetilhørighet er definert ut fra yrkeskoder.

– Menn i middelklassen deler familiearbeidet likere enn menn i andre klasser, men dette skyldes først og fremst at deres kvinnelige partnere gjør mindre.

– Middelklassemenn gjør altså ikke nødvendigvis mer enn andre menn og heller ikke mer enn før, forklarer Kristin Egge-Hoveid.

I sin masteroppgave i sosiologi har Egge-Hoveid brukt klasseperspektiv for å analysere menns familiearbeid.

Hun fant at klasseforskjeller mellom menn ikke har stor betydning for mannens deltakelse i familiearbeidet, eller for fordelingen av arbeidet.

Det som derimot har betydning for hvor mye familiearbeid mannen gjør, er partnerens utdanning, arbeidstid og inntekt.

Kvinnene avgjør

Egge-Hoveids undersøkelse viser at det er egenskaper ved kvinnene som er avgjørende for mannens deltakelse i familiearbeidet.

– Spesielt kvinner med mer enn fire års høyere utdannelse gjør mindre husarbeid, og har menn som gjør relativt mye.

Egge-Hoveid mener dette kan henge sammen med at de både har en lavere standard for husarbeidet, en sterkere tilknytning til arbeidslivet og høyere forventinger til mannens deltakelse.

Egge-Hoveid har brukt tall fra SSBs Barnetilsynsundersøkelse i sin analyse. Familiearbeid inkluderer både omsorgsarbeid for barn og husarbeid som rengjøring, klesvask og liknende.

Middelklassemenn gjør ikke mer

Forskning på menn i familien beskriver ofte ”den nye mannen”, en moderne maskulinitet som innebærer omsorg og forpliktelse overfor familien og en positiv holdning til likestilling.

Man antar den moderne maskuliniteten vi gjøre at disse mennene også vil bidra mer i familiearbeidet.

– Jeg hadde et bilde av ”den nye mannen” som mer likestilt. Men også andre kvantitative studier antydet at det ikke var klasseforskjeller mellom menn.

– Så selv om det ikke var så overraskende at ikke middelklassemannen gjør mer enn andre menn, syntes jeg det var overraskende at effekten av hans utdannelse forsvinner når man trekker inn hennes, sier Egge-Hoveid.

(Illustrasjonsfoto. www.colourbox.no)
(Illustrasjonsfoto. www.colourbox.no)

Funnene til Egge-Hoveid tyder på at avstanden mellom holdning og praksis er større hos middelklassemenn. For på tross av at mye kvalitativ forskning framhever at disse mennene er mer positive til likestilling, viser kvantitative studier som Egge-Hoveids at de ikke nødvendigvis gjør mer familiearbeid enn andre menn.

– Vi skal dermed ikke ta det for gitt at middelklassemenn forvalter denne nye maskuliniteten eller at de er mer likestilte enn andre menn, mener hun.

– Det er generelt lite variasjon mellom menn, og de gjør generelt en ganske liten andel av familiearbeidet, legger Egge-Hoveid til.

Menn gjør nemlig ikke mer husarbeid i antall timer nå enn for ti eller tjue år siden, men siden kvinner gjør mindre, er den relative fordelinga mellom kjønnene likere enn før.

Samtidig er omsorgsarbeidet tatt inn i fordelingstallene, noe som fører til at den generelle fordelingen av familiearbeidet er mer likestilt.

– Det kan se ut som at en økt likedeling er knyttet til mannens økte deltakelse i omsorgsarbeidet, sier Egge-Hoveid.

Studien hennes viser at variasjonen mellom ulike klasser menn er mindre i fordelingen av omsorgsarbeidet enn i husarbeidet.

Barn viktigere enn likestilling

– Fedre er mer barneorienterte enn likestillingsorienterte, hevder Egge-Hoveid.

Hun kritiserer bruken av begrepet ”familieorientering” i forskningen på menn i familien og mener at dette tilslører at det er to dimensjoner av familiearbeidet: omsorg for barn og husarbeidet.

– Forskninga har vært svært farsorientert, men det betyr ikke nødvendigvis at fedrene har blitt mer likestilte partnere, mener hun og kobler dette til barns nye status.

– Dette henger sammen med en moderne maskulinitetsform som mange menn relaterer seg til, der farskapet og omsorg for barn er viktig, og hvor det finnes en kampvilje for farskapet.

Kristin Egge-Hoveid. (Foto: Anita Haslie)
Kristin Egge-Hoveid. (Foto: Anita Haslie)

– Men likestilling er fortsatt ikke en hovedprioritet, og det er liten vilje til å kjempe for sin rett til å vaske klær og gulv, mener Egge-Hoveid.

– Å dele på det totale familiearbeidet er en del av pakka, ikke bare å ta den beste delen. Alle vil jo heller leke med barna på gulvet heller enn å skure det, sier hun.

– Her bør det gjøres mer analyse og forskning, kanskje middelklassemenn for eksempel har arbeidsforhold som gjør det vanskelig å delta like mye i husarbeidet som de ønsker? undrer Egge-Hoveid.

Likelønn god familiepolitikk

Egge-Hoveid mener funnene hennes kan ha familiepolitiske implikasjoner.

– Det kan hende man overvurderer tiltak som bidrar til å bedre far-barn– relasjonen framfor tiltak som styrker likestilling mellom kjønnene. Her kan et fokus på arbeidslivet være viktig for likestilling i familien, mener hun.

– Likelønn og deltid har like mye å si for likestilling i hjemmet som foreldrepermisjon, sier hun og fortsetter:

– Det kjønnssegregerte arbeidsmarkedet der kvinner tjener mindre og oftere jobber deltid har innvirkning på likestillingen i hjemmet. Tallene mine viser at fordelingen av husarbeid er skjevere når kvinner jobber deltid og tjener mindre enn mannen.