Kjønnsdelt eierskap

Kjønnsforskjeller i utdanning og arbeid er én av grunnene til at det er så vanskelig å nå Regjeringas mål om 40 prosent kvinnelige bedriftseiere innen 2013, mener forskere.

Publisert
Kvinner som etablerer egen bedrift jobber gjerne i yrker hvor legitimitet oppnås gjennom utdanning, som tannlegeyrket. (Illustrasjonsfoto: www.colourbox.no)
Kvinner som etablerer egen bedrift jobber gjerne i yrker hvor legitimitet oppnås gjennom utdanning, som tannlegeyrket. (Illustrasjonsfoto: www.colourbox.no)

Forskerne

Gry Agnete Alsos er førsteamanuensis ved Handelshøgskolen i Bodø, Universitetet i Nordland.

Elisabet Ljunggren er seniorforsker ved Nordlandsforskning.

– Entreprenørskap har vært ansett som en mannlig sosial praksis, basert på faktorer som høyteknologi, vekst, risiko og innovasjon, som anses som maskuline.

– Statistikken bekrefter på mange måter dette, ettersom bare 26 prosent av norske bedriftseiere er kvinner, forteller førsteamanuensis Gry Agnete Alsos.

Hun og seniorforsker Elisabet Ljunggren har i mange år jobbet med temaet kjønn og entreprenørskap. De forsøker å finne noen av årsakene til at kjønnsforskjellen eksisterer og vedvarer.

– Kapitalistiske samfunn struktureres av kjønnsdeling, og skiller klart mellom familie og arbeid og den private og den offentlige sfæren, sier Alsos.

- Utilstrekkelige tiltak

Forskerne argumenterer for at det er dyptgående strukturelle og kulturelle faktorer som bidrar sterkt til kjønnsskeivhetene i entreprenørskap.

Foruten kulturell kapital, handler dette også om strukturelle forhold som for eksempel skjev fordeling av kapital og inntekt mellom kvinner og menn i samfunnet, mener de.

– Tiltakene som iverksettes, tar ikke fatt i disse problemstillingene, men innebærer gjerne tilbud om opplæring, nettverksbygging eller beskjeden finansiering for kvinnelige gründere. I tillegg har det blitt lagt vekt på effekten av rollemodeller.

– Dette kan nok være til hjelp for noen av kvinnene som mottar bistand, men innsatsen samsvarer verken i størrelse eller i form med det grunnleggende problemet – eller med målsettinga om 40 prosent kvinnelige etablerere.

– Det er derfor fullstendig urealistisk at disse tiltakene skal kunne gjøre noe vesentlig med omfanget av kvinnelige gründere eller med bransjeskjevhetene som vi har vist til – i alle fall i overskuelig framtid, mener Ljunggren og Alsos.

Tradisjon versus utdanning

Forskernes foreløpige analyser viser at kvinnelige bedriftseiere generelt har færre eierandeler, færre kvinner enn menn er eneeiere, og kvinner oftere er majoritetseiere i mindre bedrifter, mens de har minoritetseierskap i større selskap.

– Vi ser at det er lav andel kvinnelige entreprenører og bedriftseiere i tradisjonelle mannsdominerte industrier, mens andelen er høy i kvinnedominerte sektorer. Det er også lav andel kvinnelige entreprenører og bedriftseiere i industrier med mange mannlige ansatte, mens andelen er høy i industrier med mange kvinnelige ansatte, forklarer Alsos.

Kvinner har lavest andel eierskap innenfor byggebransjen, gods- og transportbransjen og elektrisk installasjon. Den høyeste kvinnelige eierandelen finner vi innenfor frisør og velvære, barnehager og salg av klær, ifølge forskerne.

Ljunggren og Alsos har valgt å kategorisere næringslivet i sektorene håndverk, kommersialiserte hjemmeoppgaver, moderne høyteknologisk industri og regulerte, frie yrker.

– Håndverksbransjen omfatter blant annet rørlegging, elektrisk installasjon og bygg, og har tradisjonelt vært en mannlig arena. Barnepass og frisørvirksomhet er eksempler på kommersialiserte hjemmeoppgaver, som tradisjonelt har vært kvinnedominert. Begge disse er fundert i tradisjon og tenkemåter, forklarer Ljunggren.

Høyteknologi versus frie yrker

Ifølge Ljunggren, er moderne høyteknologisk industri som IKT-tjenester sterkt knyttet til den maskuline, stereotypiske definisjonen av entreprenørskap med sitt fokus på faktorer som vekst, risiko og innovasjon.

Dette gjelder derimot ikke regulerte, frie yrker som regnskapsfører og tannlege, som krever utdanning og oppnås gjennom tildeling av autorisasjon.

– Disse frie yrkene er mer tilgjengelig for kvinner, fordi man oppnår legitimitet gjennom utdanning, sier Ljunggren.

Hva skal til?

– «Alle» vet hva som skal til for å bli advokat – men hva skal egentlig til for å bli high-tech- gründer? Her finnes det mange veier til målet, deriblant utdanning og erfaring, sier Alsos.

Hun mener at det er lettere å endre kjønnsskjevheter i frie yrker som tannlegeyrket, når det er klart og tydelig hvordan en oppnår man når målet.

– Selv om det ikke er en entydig sammenheng mellom å være utdannet tannlege og drive egen praksis, er sammenhengen likevel så direkte at en kan anta at flere kvinner vil eie tannlegebedrifter hvis flere av dem utdanner seg til tannleger.

– Det vil muligens hjelpe om flere kvinner blir ingeniører og skaffer seg arbeidserfaring fra høyteknologiske bedrifter, men sammenhengen mellom dette og det å starte og eie en slik bedrift er likevel noe mer komplisert, sier Alsos.

Vanskelig vei

I yrker med fokus på vekst, risiko og innovasjon er det vanskeligere for kvinner å få innpass som entreprenører. (Illustrasjonsfoto: www.colourbox.no)
I yrker med fokus på vekst, risiko og innovasjon er det vanskeligere for kvinner å få innpass som entreprenører. (Illustrasjonsfoto: www.colourbox.no)

– Det er vanskelig å bøte på kjønnsforskjellene i entreprenørskap ved hjelp av kortsiktige politiske tiltak, ettersom forskjellene basert på tradisjonelle tenkemåter har lange historiske røtter, påpeker Ljunggren.

Hun mener at utdanning og arbeidserfaring kan bidra til å motvirke forskjellene, men sier det er ei utfordring at tradisjonelle tenkemåter påvirker utdanningsvalg.

Så lenge utdannings- og yrkesvalg fortsetter å være så tradisjonelle og kjønnsdelte som de er i Norge, forblir utdanningas potensial til å kunne utfordre tradisjonelle kjønnsforskjeller, uforløst, mener forskerne.

Symptomlindring

Ljunggren mener at den maskuline definisjonen av entreprenørskap hemmer endring, samtidig som redusert kjønnssegregering i arbeidslivet generelt ikke innebærer en reduksjon av kjønnsforskjellene i entreprenørskap.

– Selv om man i arbeidslivet får en mer balansert kjønnssammensetning blant ansatte ingeniører og tannleger, betyr ikke dette nødvendigvis noe for kjønnssammensetningen ved bedriftsetablering og -eierskap i de aktuelle sektorene.

– Vi vet at det er store forskjeller i kjønnsbalansen mellom ulike bransjer og disse forskjellene er enda større når det gjelder bedriftsetableringer, forteller Alsos.

– Ei av de store utfordringene er at tiltak for å øke kvinnelig entreprenørskap bare lindrer symptomene, uten egentlig å endre samfunnets grunnleggende kjønnsskjevhet, supplerer Ljunggren.