– Nå vil vi intensivere arbeidet for likestilling mellom kjønnene. Jeg syns det går for sakte, sier prorektor Inga Bostad ved Universitetet i Oslo (UiO).

Helt siden hun ble ansatt som viserektor ved UiO i 2006 har hun flagget likestillingsarbeidet høyt. I april gikk hun inn i sin første periode som prorektor.

Til tross for stort pågangsmot, har det vært vanskelig å endre balansen mellom menn og kvinner i vitenskapelige toppstillinger.

– Et holdningsproblem

Prorektor Bostad peker nå på underliggende årsaker som kultur og holdninger som noen av forklaringene:

– At ting ordner seg av seg selv, er en holdning vi fortsatt møter av og til, forteller hun Ressursbanken.

Bostad er ikke alene om å mene dette. Også dekan ved Universitetets humanistiske fakultet (HF), Trine Syvertsen, mener kultur og holdninger fortsatt har sin virkning på ansettelsesarbeidet.

Dette fikk hun erfare da HF høsten 2008 skulle ansette nye instituttledere:

– Da utlyste vi sju instituttlederstillinger, og opplevde å få utelukkende mannlige søkere, forteller Syvertsen.

– Her handler det om at kvinner i større grad enn menn må oppfordres til å søke. De tenker ikke på seg selv som ledere. Derfor bestemte vi oss for å utvide søknadsfristen, sier Syvertsen.

Deretter gikk det ut oppfordring til alle instituttene om å oppfordre kvalifiserte kvinner til å søke. Resultatet ble et mye bredere ansettelsesgrunnlag.

– At vi gjorde det på denne måten, hang sammen med at vi la om til en mer aktiv rekrutteringspolitikk, forklarer Syvertsen.

– Der vi før passivt sendte ut en utlysning, er ledelsen nå mer aktiv med å sikre bredde i søkergrunnlaget til toppstillingene, forklarer hun.

Hun understreker betydningen av å få et best mulig ansettelsesgrunnlag.

Fokus på førsteamanuensisene

– Dette handler jo ikke om å peke ut hvem som skal få jobbene. Det som er viktig for oss er å skaffe et bredt søkergrunnlag med godt kvalifiserte søkere av begge kjønn. I dag er fire av de sju instituttlederstillingene som ble utlyst besatt av kvinner, opplyser Syvertsen.

Ifølge prorektor Bostad har universitetet en ny handlingsplan for likestilling på trappene. Denne gangen skal planen knyttes tettere til strategiplanen for hele universitetet.

– Vi vil fortsette å bruke måltall, men vi kommer til å integrere dette med kultur og holdninger i den strategiske planen vår, sier hun.

– Vi vil legge opp til et lengre løp, og vi kommer til å flytte noe fokus, mer over til innstegsstillingene, opplyser Bostad, som vil ha flere kvinner over på post.doc. og førsteamanuensiser.

– Vår erfaring er at de som først er ansatt som førsteamanuensiser til slutt blir professorer. Derfor vil vi satse på å rekruttere flere kvinner til amanuensisstillinger, forklarer hun.

Mer penger

Skal vi tro Bostad, vil det også komme mer penger til likestillingsarbeidet:

– Det kommer til å bli en økning totalt, sier hun, uten å tallfeste beløpet.

De siste årene har UiO budsjettert med 3 millioner i såkalte innsatsmidler. Dette er penger som fordeles til likestillingstiltak ved de ulike fakultet, ut fra prosjektsøknader.

Til sammenlikning har Universitetet i Bergen (UiB), som er mye mindre enn UiO, budsjettert med hele ti millioner til likestillingstiltak. Bostad avviser at UiO henger etter:

– UiB har ikke satt av mer penger enn oss. Det stemmer ikke at det er store forskjeller, sier prorektoren.

Hun viser til at UiO også har en pott med penger til såkalte insentivtiltak. Denne potten er ment å premiere ansettelse av kvinner der det er liten representasjon fra før, og er ifølge Bostad på mellom 3 og 4 millioner kroner.

Disse pengene kommer i tillegg til innsatsmidlene.

Men skal vi tro Komité for integreringstiltak – Kvinner i forskning (Kif), har ikke UiOs likestillingsmidler fungert godt nok.

Da Kif i 2008 gjorde en vurdering av UiO, knyttet til likestillingsprisen, ble det framhevet at det var «uklarhet» og «uvisshet» knyttet til bruken av midlene. Bostad lover bedring:

– Denne potten har vært for lite synlig. Her vil det bli endringer, sier hun.

Utålmodig

Både Bostad og Syvertsen gir klart uttrykk for at de ønsker framdrift i likestillingsarbeidet. For selv på fag som har kvinnedominert rekrutteringsgrunnlag er det ved UiO, som mange andre steder, fortsatt flest menn som er vitenskapelig ansatt.

Leder for Kif-komiteen, Gerd Bjørhovde, har tidligere pekt på manglende økonomisk støtte fra staten til likestillingstiltak som ett av problemene. Dette er en kritikk Bostad sier seg delvis enig i:

– Jeg savner nok noe fart og trykk på arbeidet, sier hun.

– Lenge har likestillingsarbeidet blitt sett på som noe annet enn kvalitetsheving. Det er et problem, sier prorektoren, som likevel uttrykker tilfredshet med statsrådens grunnleggende engasjement. Spesielt fornøyd er hun med at Kif-komiteen nå får fortsette i minst fire år til.

– Det er bra. Det ville vært bakstreversk å legge ned Kif nå, sier Bostad.