Denne artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Oslo - les mer.
Hvordan jobber rektorer og mellomledere for å få ting gjort i en hverdag med høye forventninger til hvordan skolene skal innføre læreplaner og andre reformer?(Illustrasjonsfoto: Colourbox)
Hvordan jobber rektorer for å innføre nye læreplaner?
De må håndtere både uklare og sprikende forventninger og er kreative i rollen. Men forskere er usikre på konsekvensene.
– Skolene gis stor tillit til å iverksette læreplanene fra fagfornyelsen. Samtidig varierer det hvordan skolelederne
forstår dette handlingsrommet, og her oppstår det spenninger.
Det sier forsker Jeffrey Hall. Han har sammen med kollegaene Ann Elisabeth Gunnulfsen og Ruth Jensen ved Institutt for lærerutdanning og skoleforskning på Universitetet i Oslo (UiO) studert hvordan dette arbeidet gjøres ute på skolene.
Hva er læreplanverket?
Læreplan for grunnskolen og den videregående skole er en forskrift som danner et forpliktende grunnlag for læreplanene for fagene på de enkelte skolene. Læreplanverket består av generell del, prinsipper for opplæringen, læreplaner for fag og fag- og timefordelingen. Dette er forskrifter til opplæringsloven og skal styre innholdet i opplæringen.
Læreplanene er en forskrift som
gjennomføres av skoleledere rundt om i landet. Men det er fortsatt usikkert om skolene
vil få flere føringer på hvordan dette arbeidet skal gjøres.
For eksempel hvor
raskt læreplanene skal innføres.
Læreplanreformen fra 2020 er i skrivende
stund fortsatt ikke fullt ut innført. Det er blant annet på grunn av pandemien.
Tidligere forskning har vist at
skolelederne har mye frihet til å velge om de vil bruke de hjelperessursene som
blir tilbudt dem.
– Kreative skoleentreprenører
Forskerne beskriver skolelederne som entreprenører for å forstå mer av hvordan arbeidet med å
ta i bruk læreplanene foregår.
– Entreprenøren skal
sette opp et bygg. Men hvordan vil det se ut i forskjellige landskap som
fjellene i Nord-Norge og i urbane strøk? På lignende måte vil skolelederne
måtte tilpasse læreplanene helt forskjellige skoler og med
ulike elevsammensetninger, forteller Gunnulfsen.
Mange av skolelederne i studien kan
beskrives som kreative i hvordan de utfører jobbene sine.
Jeffrey Hall, Ruth Jensen og Ann Elisabeth Gunnulfsen har studert hvordan norske skoleledere jobber kreativt for å få innført nye læreplaner(Foto: Shane Colvin / UiO)
– De bryter ut av de fastlagte rammene og
bruker aktivt posisjonen sin når de tilpasser organisering av reformarbeidet videre.
Ulempen er at vi ikke vet hvordan disse tilpasningene kan følges opp og om det
de gjør, er bedre enn tidligere, sier Jensen.
Hun sier det er som om skolene og de
ansatte «rigger til» for hvordan de skal jobbe sammen om å innføre
de nye læreplanene på forskjellige måter.
For eksempel var det flere som supplerte tradisjonelle
rektormøter med nye grupper. Der involverte de mange andre ansatte ved skolen.
Noen rektorer lente seg også tilbake og lot lærerne styre møter og videre
arbeid på skolene.
– Krever et analytisk blikk
Gunnulfsen og kollegaene påpeker at læreplanene
har ført til en mer komplisert hverdag for lærerne.
– Vi ser at de
skolene som lyktes best med å innføre de nye læreplanene, er de skolene med
ansatte som har det vi kan kalle det analytiske blikket, sier Gunnulfsen.
Annonse
De
spør seg selv «hva får vi ut av dette på vår skole?».
Utdanningsdirektoratet tilbyr veiledning i
form av online læringsmoduler som skolene kan benytte seg av. Men det
er frivillig hvilke av disse som skal prioriteres.
I tillegg blir det vanligere å samarbeide
med for eksempel universiteter og
høyskoler.
Forskerne skriver at denne måten å drive
læreplanarbeid på ikke alltid er egnet for den aktuelle skolen, enten den er
liten eller stor – eller noe midt imellom.
Makten forskyves
Det blir vanligere at det ansettes egne
rådgivere på tvers av skolene som skal sikre at prosessene går som tiltenkt fra
skoleeiernes side.
– Skoleeierne bestiller inn ekspertene, og
hvis en skal lykkes med læreplanarbeid, må en samarbeide med andre, sier Hall.
– Denne typen
samarbeidsavtaler inngås delvis over hodet på skolelederne og ofte basert på
tidligere avtaler mellom skoler og kommuner, sier Hall.
Forskerne fremhever at i det ligger det en
maktforskyvning. Det er kompetansemiljøene og ikke skolene selv som styrer
prosessene i bestemte retninger.
Forskerne undersøkte hvordan læreplanene i Fagfornyelsen (LK20) påvirket hvordan skoleledere jobbet.
I artikkelen bruker forskerne data fra EVA2020-prosjektet. Det handler om hvordan lærere bidrar med kunnskap om hvordan reformen blir introdusert, gjennomført og implementert.
Kunnskapsløftet 2020 er en revisjon av det eksisterende Kunnskapsløftet fra 2006.
Forskerne skriver at mye er endret siden den gang. Blant annet er kompetansebegrepet endret og nye elementer lagt til.
Innføringen av læreplanene vil derfor kreve mye av skolene også i tiden som kommer.
