Tilbakemeldingen fra skolene på det forrige læreplanverket, kalt LK06 og som er forløperen til dagens (LK20), var at de følte seg alene om å skulle fortolke og innføre planen.
Så da Thomas Fjeldvik Peterson, avdelingsleder for samfunnsfag ved Lambertseter videregående skole, først hørte at skolelederne skulle få friheten til å fortolke LK20 lokalt, ble han først perpleks, så glad.
– Når kompetente rektorer og lærere får en slik frihet, tar de selvsagt muligheten til å styre, sier han.
Et hovedanliggende ved Petersons skole ble å finne ut hvilket syn på pedagogikk som lå bak de ulike prinsippene i den nye, overordna delen i læreplanen.
– Da jeg skjønte det, gikk det opp et lys for meg, og jeg fikk selvtillit til å styre, sier han.
Læreplanverket
Læreplanverket består av overordnet del, fag- og timefordelingen og læreplaner i fag. Dette er forskrifter til opplæringsloven og skal styre innholdet i opplæringen.
Ikke alle tør. I en fersk rapport om innføringen av LK20 konkluderer forsker Ann Elisabeth Gunnulfsen ved Institutt for lærerutdanning og skoleforskning på Universitetet i Oslo (UiO) og kollegaer med at norske skoler er godt på vei med innføringen av det nye læreplanverket, men ikke i mål.
Eksterne kompetansemiljøer fungerer i dag som en slags trygghetsgaranti for realisering av læreplanen.
Dette kan for eksempel være universiteter og høyskoler som tilbyr seg eller blir bedt om å hjelpe skolene med realiseringen av læreplanverkets intensjoner eller eventuelt andre satsingsområder skolene måtte ha.
– Skoleeiere må være oppmerksomme på at aktørene de inviterer inn som partnere, har kjennskap til skolenes historie og kontekst og faktisk inngår i likeverdige partnerskap med dem, råder Gunnulfsen.
Hun minner om at det viktigste er å være i prosess, og det er norske skoler.
– Vi vet at endringsarbeid tar tid, og det viser funnene våre om LK20 også. Oppslutningen om læreplanens nye, overordna del, som har definert en ny og mer aktiv elevrolle, om de tverrfaglige temaene og om dybdelæring, er stor, sier hun.
I distriktskommuner som ikke har store pedagogiske lag og mye tid, trenger de mer hjelp til fortolkningsarbeidet enn store skoler i byene. Står det noe på spill nå som skoleeierne åpner for å slippe flere aktører inn i skolen?
– Den nye dynamikken skaper spenninger som kan forstyrre og i verste fall forhindre prosesser, der skolens ledelse sammen med lærerne forhandler frem en felles forståelse for realisering av det nye læreplanverket som er tilpasset den enkelte skoles historie, kultur og kontekst, sier Gunnulfsen.
Podcast: Om det nye læreplanverket i skolen
Hva skjedde egentlig mellom 2006 og 2020 når det gjelder forventninger til styring av skolene, og hva er god skoleledelse nå?
Hør avdelingsleder Thomas Fjeldvik Peterson fra Lambertseter videregående skole og forsker Ann Elisabeth Gunnulfsen fra UiO i denne episoden av podcasten Læring.
Lambertseter videregående skole, som har et stort lag av lærere og skoleutviklere og dessuten tette samarbeid med sterke kompetansemiljøer, er en av skolene som har kommet langt i arbeidet med LK20.
Hva skal til for at Peterson føler at han lykkes med dette arbeidet?
– Det skjer når jeg ser at jeg har klart å jobbe godt med å fortolke de nye rammene og gitt lærerne støtte i sitt eget fortolkningsarbeid. Altså når lærerne prøver ut noe nytt og viser meg, gjennom nye praksiser, hvordan undervisningen nå kan se ut, da lykkes vi, sier Peterson og understreker:
Annonse
– Det er lærerne som har kompetansen i sine fag. De jobber mye mer med undervisning enn det jeg gjør. Dermed er det de som vil finne de beste løsningene. De gangene det skjer, blir jeg glad. Da har jeg det gøy som leder.
Han legger til at det også er god ledelse å tørre å prøve og feile selv.
– Alle frykter å prøve og feile, ledere også, men noen ganger må vi gjøre det og vise lærerne våre at det er greit nå. På den måten kan vi ledere senke terskelen for å tørre, mener han.
Forsker Gunnulfsen ser etter god ledelse overalt og blir veldig inspirert av realityserier på TV, som Farmen. Det hun ser etter i storbønder og andre, er situasjoner der ledelse skjer i all sin mangslungenhet, formelt og uformelt. Hvem tar ledelse? Hvem gir ledelse?
– Når du Googler ledelse, får du mange millioner treff på under et sekund og bilder av mange ledere, men hva leder de? spør Gunnulfsen.
Vi gjør øvelsen og søker opp «great leaders» på Google. På under sekundet får vi 4,2 milliarder treff. Noen av navnene som dukker opp, er Mahatma Gandhi, Nelson Mandela, Winston Churchill, Martin Luther King Jr., Mother Teresa og Napoleon Bonaparte.
– God ledelse kan være så mangt, sier hun. – Det kan være den sterke, tydelige stemmen når det trengs, men også den som gir rom for andre.
Thomas Fjeldvik Peterson ved Lambertseter videregående skole og forsker Ann Elisabeth Gunnulfsen fra UiO er gjester i denne episoden av podcasten Læring.(Foto: Sunniva Raknes/UiO)
– Husk at lærerne har elevenes beste i mente
Vi søker videre. Denne gangen prøver vi oss på «great school leaders» som bare får 675.000 treff på rett under sekundet.
Nå kommer det raskt opp en tipunktsliste om hva som kjennetegner en god skoleleder. Hen er opptatt av å bygge profesjonsfellesskap, av å kultivere lederevnene til lærerne sine og av å holde skolen i en kontinuerlig, evidensbasert utviklingsprosess.
Har Peterson noen råd til ledere og mellomledere ved norske skoler som ønsker å kultivere lederevnene til lærerne som brenner inne med nye aktiviteter de vil teste ut?
– Det begynner med at du som leder, ser på lærerne dine med en visshet om at de har elevenes beste i mente. Jobben din er å hjelpe dem til å stille gode spørsmål om læreplanen og få gode svar. Om du ikke klarer å se svarene selv, så finn noen å sparre med til du får svar, sier han.
Annonse
Gjester i denne episoden av podcasten Læring er Thomas Fjeldvik Peterson, avdelingsleder for samfunnsfag ved Lambertseter videregående skole og Ann Elisabeth Gunnulfsen, førsteamanuensis ved Institutt for lærerutdanning og skoleforskning.
Programleder er Monica Bjermeland og produsent Shane Colvin:
