De fleste av oss føler nok at sjefens oppførsel har mye å si for hvordan vi har det på jobben. Det virker også logisk at måten sjefen behandler oss på blir ekstra viktig i perioder hvor vi ikke har det så bra.

Et forskningsprosjekt ved Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS) viste først at jo, det å oppleve støtte fra sjefen henger sammen med positiv psykisk helse. Ved å se på fenomenet over tid fant forskerne imidlertid ut at årsakssammenhengen ikke er så enkel og opplagt som man lett kan tro.

Prosjektet Helse, trivsel og arbeidsmiljø etter 22/7 ser blant annet på psykisk helse hos dem som var ansatt i regjeringskvartalet under terroraksjonen i 2011.

I denne studien ser forskerne på symptomer på psykisk stress som angst og depresjon. Dette er følelser vi alle kan slite med innimellom, men som man kan forvente at en del av de ansatte i regjeringskvartalet har opplevd i økt grad etter at arbeidsplassen deres ble angrepet.

– Tryggheten ble revet bort for mange, også for dem som ikke var på jobb den dagen. Vi antok derfor at lederes rolle ble ekstra viktig i perioden etter angrepet, blant annet fordi de kan bidra til å gjenoppbygge trygghet og tillit, sier Marianne Skogbrott Birkeland, en av forskerne i prosjektet.

Lederstøtte ser ut til å være svært viktig

Deltakerne i undersøkelsen svarte på et spørreskjema to ganger, først etter 10 måneder, deretter 22 måneder etter angrepet. Både de som var til stede på jobb 22. juli, og de som ikke var det, fikk tilbud om å besvare undersøkelsen.

Forskerne målte hvordan de ansatte opplever den nærmeste lederen sin ved hjelp av fire lederstiler som regnes for viktige for de ansattes trivsel:

• Rettferdig ledelse: at de ansatte opplever at oppgaver fordeles rettferdig.
• Bemyndigende ledelse: at leder gir de ansatte ansvar og styringsrett over egen arbeidsdag.
• Støttende ledelse: at man kan gå til lederen for konkret hjelp og praktisk støtte med arbeidsoppgaver.
• Laissez faire ledelse: at lederen er uengasjert og ikke bryr seg om hva de ansatte jobber med.

Dette er faktorer som er viktige på alle arbeidsplasser, men som kan bli ekstra viktige når man ikke har det bra.

Da forskerne analyserte dataene fra den undersøkelsen som ble gjort etter 10 måneder, fant de at alle de fire lederstilene hadde betydning for psykisk helse. Særlig var sammenhengen sterk mellom støttende ledelse og psykisk helse.

– Det som hadde mest å si for psykisk helse, var om man var til stede eller ikke da bomben eksploderte. Men lederstøtte hadde faktisk omtrent like stor effekt som eksponering for de ansattes psykiske helse, forteller Birkeland.

– Dette er overraskende når vi vet hvor stor betydning traumeeksponering kan ha for psykisk helse Det vil si at personer som opplever god støtte hos leder, har bedre psykisk helse enn de som ikke opplever slik støtte, uavhengig av hvor nært de var selve hendelsen.

Sammenheng, men hva skjer over tid?

I 2015 publiserte forskerne resultater basert på data fra ett målingstidspunkt, 10 måneder etter hendelsen. Denne studien ga kunnskap om sammenhengen mellom ledelse og psykisk helse, men den kan ikke si noe om hva som skjer over tid. I en fersk studie ser de på utviklingen fram til målingen ved 22 måneder.

Funnene herfra overrasket forskerne.

– Vi antok at de som opplevde å ha en støttende leder etter 10 måneder, ville ha bedre psykisk helse etter 22 måneder enn dem som ikke opplevde dette – at sammenhengen over tid gikk fra leder til helse. Det vi fant var at det over lang tid er omvendt, sier Birkeland. 

Analysene ga ingen indikasjoner på om det at en leder oppleves som støttende, rettferdig, bemyndigende eller laissez faire har noen betydning for de ansattes psykiske helse over tid.

– Det vi derimot fant ut, var at personer med dårlig psykisk helse opplever sin leder som mindre rettferdig og bemyndigende over tid, sier forskeren.

Er sjefen irrelevant?

– Betyr dette at det ikke spiller noen rolle hva slags leder man har – det er ens egen psykiske helse som gir utslaget?

– Nei, dette betyr ikke at ledelse ikke har noe å si. Det er jo sånn at de som de som opplever positiv ledelse samtidig også har god psykisk helse. Men det ser ikke ut til at det er en langtidseffekt av lederstil målt for et år siden, når lederstilen målt nå er tatt hensyn til. Det hjelper altså ikke at sjefen var bra for et år siden, hvis hun ikke er bra hele tida, sier Birkeland og fortsetter:

– Det er kanskje heller ikke rimelig å tenke seg at effekten av å ha hatt en god leder en gang skal vare evig. Her trengs det mer forskning som kan kaste lys over hvordan ledelse og andre arbeidsmiljøfaktorer henger sammen med de ansattes psykisk helse.

– Et viktig spørsmål er: Hvordan virker egenskaper ved de ansatte, lederen og hele organisasjonsmiljøet sammen i å skape gode betingelser for positiv psykisk helse for alle som jobber på et arbeidssted?

Organisasjonens ansvar

Forskeren understreker at arbeidsplasser vil tjene på å ta vare på de ansatte, for eksempel ved å tilby bedriftshelsetjeneste.

– Hvis du ikke har det bra, blir verden litt dystrere. Over tid kan du da også få et mer negativt syn på lederen din. Organisasjonen kan bidra til å motvirke dette gjennom å ta vare på sine ansatte.

Forskeren understreker også at arbeidstakere som har det dårlig, kan ha reelle grunner til å oppleve at lederen har blitt mindre rettferdig og bemyndigende.

– Kanskje har den ansatte prestert dårligere enn før på grunn av plagene. Det kan føre til at man blir fratatt oppgaver eller får dårlige tilbakemeldinger fra sjefen. Kanskje tolker man også sjefen i verste mening fordi man har det dårlig. Dette kan bli en ond sirkel, sier Birkeland.

Videre forskning

Nå skal Birkeland og kollegene hennes i gang med analysere materialet sitt videre og se om opplevelsen av ledelse har endret seg fra før til etter 22. juli.

– Noen ledere kan ha falt igjennom, mens andre kan ha vist sin styrke gjennom krisen, for eksempel slik noen vil mene at vi så med Jens Stoltenberg, avslutter Birkeland.

Referanser:

Birkeland, Nielsen, Knardahl og Heir: Associations between work environment and psychological distress after a workplace terror attack: The importance of role expectations, predictability and leader support. PLOS ONE, mars 2015, doi: 10.1371/journal.pone.0119492.

Birkeland, Nielsen, Knardahl og Heir: Time-lagged relationships between leadership behaviors and psychological distress after a workplace terrorist attack. International Archives of Occupational and Environmental Health, desember 2015, doi: 10.1007/s00420-015-1106-2. Sammendrag

Forskningen er finansiert av Rådet for psykisk helse og Extrastiftelsen og er gjort i samarbeid med Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI).