Jeg tok nylig doktorgraden på operasjonell risiko i bankvesenet ved Universitetet i Stavanger. I min avhandling prøvde jeg å gi et bidrag til forbedret risikostyring i bankene.

Nærmere bestemt gikk doktorgradsarbeidet mitt ut på å utvikle et verktøy som styrker koblingen mellom operasjonell risikoeksponering og tiltak for å styre risiko.

Operasjonell risiko er karakterisert av sjeldne hendelser med potensielt store påfølgende tap.

Ett eksempel på en slik hendelse er da den franske banken Société Générale i 2008 tapte 40 milliarder norske kroner som et resultat av at en ansatt gikk ut over sine fullmakter.

I ettertid har det vist seg at organisatoriske og operasjonelle forhold i banken lot dette skje, noe vi også har sett i lignende hendelser tidligere. Banker trenger systemer og verktøy som sikrer dem mot slike tap.

Dagens modeller baserer seg på hendelsesdata, men ekstreme hendelser er såpass sjeldne at det fins et svært begrenset datagrunnlag.

Sammen med mine veiledere har jeg i stedet valgt å bygge videre på en alternativ, kunnskapsbasert, metode, som baserer seg på scenarioanalyser.

Bonuser kan øke risikoen

Vi har utviklet en modell som fanger opp sammenhengen mellom sikkerhetstiltak og risikoeksponering, som igjen påvirker krav til risikokapital for operasjonell risiko. I dette ligger også en analyse av mulige sikkerhetsrisikoer i organisasjonen.

For eksempel kan svært gode bonusordninger innebære en risiko for at det utvikler seg en kultur for uforsvarlig risikoeksponering av banken, både med og uten ledelsens velsignelse, for å oppnå kortsiktig profitt som genererer høye bonuser. Dette er også blitt fremhevet som en viktig årsak til finanskrisen.

Hvis bankene klarer å styre den operasjonelle risikoen sin bedre, vil dette i første omgang føre til mindre tap for bankene. Når vi ser hvor store tap finanskrisen førte med seg, er det heller ingen tvil om at samfunnet som helhet kan lide store tap som følge av mangelfull risikostyring i bank og finanssektoren.

Gode resultater

Så langt viser modellen lovende resultater når det gjelder å fange opp og beskrive årsaksbildene som fører til ekstreme banktap, og når det gjelder å predikere fremtidige tap.

Vi har simulert ulike scenarioer og det ser ut til at modellen genererer den beslutningsstøtte industrien trenger. I tillegg tilfredsstiller den de nye kapitaldekningsreglene, som ble innført 1. januar 2007.

Jeg tror vi er på god vei til å levere løsninger som bankene kan benytte seg av i fremtiden.

Referanse:

David Häger (2010) Stochastic Modelling for the Analysis of Operational Risk in Financial Institutions. Doktoravhandling, Universitetet i Stavanger.