Hverdagslig læring

Vi lærer gjennom å løse krevende oppgaver på jobben, påviser to BI-forskere i ny studie. Bedrifter kan skaffe seg konkurransefortrinn ved å legge til rette for hverdagslæring.

I prosjektbaserte organisasjoner skjer mye av kompetanseutviklingen gjennom læring i prosjekter – såkalt hverdagslæring.

Hverdagslæring omfatter den kompetanse som tilegnes gjennom erfaringer og refleksjoner knyttet til det daglige arbeidet i virksomheten.

– Kunnskapsarbeidere lærer av sin egen praksis, men er i liten grad bevisst at de lærer noe nytt gjennom å løse krevende oppdrag, konkluderer førsteamanuensis Ragnhild Kvålshaugen og doktorgradsstipendiat Karl Joachim Breunig ved Handelshøyskolen BI i en ny studie.

Det er først når vi setter oss ned og snakker om og reflekterer over erfaringene fra et bestemt prosjekt at vi blir bevisst hva vi selv har lært underveis, ifølge forskerne.

Strategiforskerne har gjennomført en studie av hvordan hverdagslæring skjer hos en norsk tjenesteleverandør med virksomhet i over 100 land. Det meste av arbeidet i denne organisasjonen skjer gjennom prosjekter.

Slik foregår hverdagslæring

BI-forskerne har gjennomført en kvalitativ dybdestudie av hverdagslæringen til 20 informanter i kunnskapsbedriften som er utgangspunktet for undersøkelsen.

Resultatene av studiene er omtalt i det populærvitenskapelige magasinet Praktisk økonomi og finans.

Kvålshaugen og Breunig har i studien vært opptatt av å finne ut hvordan hverdagslæringen skjer, hva er det som er drivere for denne læringen og hvordan organisasjonen kan legge forholdene til rette for å fremme hverdagslæring.

– Hverdagslæring er ofte uplanlagt, usynlig og ubevisst. Mye av denne læringen er med andre ord taus kunnskap. Folk blir først oppmerksom på læringen i etterkant gjennom refleksjon, på peker forskerne, som begge er tilknyttet Institutt for strategi og logistikk ved BI.

Forskerne finner at nye prosjekter gir nye læringsmuligheter og ny kompetanse utvikles i en dynamisk prosess over tid. Hverdagslæringen følgeret slags ”stein-på-stein” prinsipp.

Kvålshaugen og Breunig har identifisert tre sentrale forhold for hvordan hverdagslæring foregår i praksis:

  1. Problem- og kriseorientert søk. Ny kunnskap tilegnes når medarbeidere må løse et problem eller blir stilt overfor en krise.
  2. Lokal læring. Hverdagslæring skjer gjerne lokalt, innenfor den enheten man tilhører. Dette kan være et hinder for spredning av god praksis i større organisasjoner med mange enheter.
  3. Sosialt nettverk er den sentrale kunnskapskilden. Sosiale nettverk er helt avgjørende for hverdagslæring – medarbeidere starter med å spørre de man kjenner, enten det er nære kolleger eller nærmeste leder. I noen tilfeller søker man råd også hos tidligere kolleger. Studien viser at jo større sosialt nettverk kunnskapsarbeideren har, jo mindre bruker man skriftlige kilder.

Organisering for hverdagslæring

Mange kunnskapsbedrifter bruker store ressurser på strategisk kompetansestyring som tar mål av seg å gjøre eksisterende kunnskap i organisasjonen tilgjengelig for alle ansatte gjennom systemer for kunnskapsstyring.

Kvålshaugen og Breunig tar til orde for at det er bedre å legge til rette for utvikling av ny kunnskap og kompetanse i organisasjonen enn å identifisere, samle inn og kodifisere eksisterende kunnskap.

– Mye av læringen skjer i det daglige arbeidet i samarbeid med andre mennesker i prosjekter, både internt og eksternt. Ledelsen bør legge forholdene til rette for kompetanseutvikling i prosjekter og lage organisatoriske løsninger som støtter opp under hverdagslæringen, anbefaler de.

BI-forskerne har gjennom forskningsstudien identifisert sju gode praksiser som støtter opp under hverdagslæringen:

  1. Bruk medarbeidersamtalene til å reflektere over hva man har lært gjennom de siste prosjektene.
  2. Skap areaner for kunnskapsdeling.
  3. Åpenhet rundt hva folk driver med.
  4. Utvikle en ”hjelpe-kultur”: Å gi svar prioriteres.
  5. Ha et bevisst forhold til hvem som settes til å løse ulike prosjekter. Utfordrende oppgaver gir motivasjon og faglig utvikling.
  6. Utvikle sosiale nettverk.
  7. Involver nyansatte i prosjekter fra dag én.

Les mer:

Førsteamanuensis Ragnild Kvålshaugen, Handelshøyskolen BI.
Førsteamanuensis Ragnild Kvålshaugen, Handelshøyskolen BI.

Kvålshaugen, Ragnhild og Karl Joachim Breunig (2009): “Strategisk kompetansestyring i prosjektbaserte organisasjoner: Fra et forbrukerperspektiv til et produsentperspektiv”, Praktisk økonomi & finans nr. 3/2009.

Powered by Labrador CMS