Hvor sunne er eplene - egentlig?

Gulrøtter er ikke like sunne som før, mener amerikanske og britiske forskere. Nye undersøkelser konkluderer med at næringsinnholdet i frukt og grønnsaker er radikalt forminsket. I Norge har man ikke merket noe slikt.

Publisert

En forskergruppe Texas-universitetet i Austin, under ledelse Donald R. Davis, har undersøkt utviklingen i næringsinnhold i 43 forskjellige frukter og grønnsaker.

Resultatet er publisert i det prestisjetunge Journal of the American College of Nutrition.

Statistisk sikker nedgang

Forskergruppa brukte oversikter over næringsstoffer i frukt og grønt fra 1950 og 1999 fra det amerikanske landbruksdepartementet. De 43 utvalgte landbruksproduktene ble sjekket for 13 forskjellige næringsstoffer, i tillegg til vanninnhold.

Forskerne fant en statistisk sikker nedgang på seks av næringsstoffene, nærmere bestemt protein, kalsium, fosfor, jern, riboflavin og c-vitamin. Syv andre næringsstoffer så ikke ut til å ha minsket.

Proteininnholdet i alle slagene av frukt og grønt hadde sunket seks prosent i gjennomsnitt. Langt verre sto det til med innholdet av riboflavin, som hadde minsket med hele 38 prosent.

Bigger, faster, more!

Forskerne mener dette tapet av næringsinnhold skyldes intensivt jordbruk. Skal man drive landbruk og leve av det, må man tenke lønnsomhet. Lønnsomheten øker selvfølgelig dersom grønnsaker og frukt vokser fort og blir store.

"Ikke like sunne som før?"
"Ikke like sunne som før?"

Men fokuset på tempo og kilopris har negative konsekvenser, og ser ut til å ha gått på bekostning av næringsinnholdet.

Mange har spekulert i om moderne landbruksjord er utarmet og dermed har mindre næring som voksende planter kan suge opp. Denne undersøkelsen tyder imidlertid på at dette ikke stemmer. Faktisk ser man at innholdet av vitaminet tiamin har økt, og betakarotenet i amerikanske gulrøtter hadde økt veldig sterkt.

Forskerne mente økningen i betakaroten var et resultat av markedstilpasningen. Bøndene har dyrket fram fargeglade grønnsaker, og det er betakarotenet som gir gulrøttene farge.

Også i Storbritannia

Lignende resultater kommer fra Storbritannia. Britene har veldig gode kostholdsdata tilbake i tid.

Dette skyldes at øyriket praktisk takt var under beleiring under annen verdenskrig, da tyske ubåter gjorde det vanskelig å få mat til øyriket. Britene måtte i størst mulig grad dyrke det de selv trengte å spise, og myndighetene måtte vite hva folk fikk i seg.

Ernæringseksperten David Thomas maler et like nedslående bilde av britiske grøntvarer. Ved å bruke databankene som finnes, har han funnet ut at mineralinnholdet hadde falt kraftig i 27 forskjellige grønnsaksslag og 17 fruktsorter mellom 1940 og 2002.

Kalsiuminnholdet i grønnsaker har falt med 46 prosent og magnesium er nede 24 prosent.

Ingen svenske data

Den svenske avisen Aftonbladet har spurt Irene Mattisson, som står ansvarlig for Livsmedelsverkets kostdatabase.

- Dette er sånt som vi prater om over kaffen i pausen mellom forskjellige EU-møter, alle famler, sier Mattison til avisen.

Hun mener det kan høres merkelig ut at svenske myndigheter ikke vet noe særlig om hvilke næringsverdier som finnes i maten.

- Men analysene er dyre, definisjonene er forskjellige fra land til land og forskningspengene går til andre ting.

- Ingen nedgang i Norge

I Norge vet vi mer enn i Sverige, forklarer avdelingsdirektør Arnhild Haga Rimestad i Sosial- og helsedirektoratet.

"Arnhild Haga Rimestad."
"Arnhild Haga Rimestad."

- Jeg kjenner til en av disse utenlandske undersøkelsene, og lignende påstander har vært framsatt lenge. Men det er vanskelig å si noe sikkert om utviklingen innen næringsemner, ikke minst fordi analysemetoder har endret seg over tid.

- Er det gjennomført lignende undersøkelser i Norge?

- 80 prosent av frukten vi spiser er importert, mens 60-70 prosent av grønnsakene vi spiser dyrkes her til lands. Vi har systematisk analysert både norske og importerte frukt og grønnsaker, men vi kan ikke finne noen nedgang i næringsinnholdet.

Ingen praktisk effekt

Rimestad mener at dersom det som er funnet i undersøkelsene fra USA og Storbritannia stemmer, er det likevel vanskelig å si hva det betyr i praksis.

- At protein- eller riboflavinverdiene har sunket, betyr i praksis ingenting, ettersom frukt og grønnsaker verken er protein- eller riboflavinkilder. Det vi derimot har sett, er at kosttilskuddsbransjen er veldig raske til å hekte seg på slike undersøkelser for å selge vitamintabletter

Rimestad mener det ikke er noe som tyder på at gjennomsnittsnordmannen trenger slike tilskudd, utover en skje tran om dagen. Selv om gravide kvinner eller unge jenter som slanker seg kanskje kan ha et høyere vitaminbehov. Kvinner som planlegger graviditet, og gravide i første trimester bør ta tilskudd av vitaminet folat.

Hun mener heller ikke at det er noen grunn til å ikke spise frukt og grønt. Snarere tvert om.

- Vi får stadig mer forskning som viser hvor viktige frukt og grønnsaker er for oss når det gjelder å forebygge kreft og hjerte-/karsykdommer. Så det er ingen grunn til å kutte ned bruken selv om det skulle vise seg å være en liten nedgang i c-vitamininnholdet i frukten, avslutter Rimestad.