Vann er politisk sprengstoff i India og kan bremse landets økonomiske vekst. Landsbyen Irukugudem gjør sitt beste for å få sin del av den livsviktige ressursen.
Ved bredden av elva Krishna i den indiske delstaten Andhra Pradesh synker sola ned i disen.
Lyset forsvinner raskt, arbeidsdagen er slutt og i landsbyen Irukugudem har folk og dyr kommet inn fra jordene. Svarte vannbøfler med krummede horn legger seg ned i gatene.
Ute på elva er noen ute i båt med garn og fanger fisk. Folk snakker rolig og det er lite som minner om krise.
Vann er likevel en stor bekymring for mange bønder i distriktet Nalgonda, som i resten av India.
Elva Krishna er ikke den primære vannkilden for vann til vanning, men den lave vannstanden er en påminnelse om at monsunregnet ikke har kommet som normalt i år.
- Sårbare
- Bøndene er sårbare. Selv i en såkalt normal periode har de problemer. De overlever på et nivå over fattigdomsgrensa, men greier ikke å spare så mye, sier Dan Banik, forskningsleder ved Senter for miljø og utvikling ved Universitetet i Oslo:
- Dersom det så kommer to tørkesesonger på rad eller noe lignende ender de lett opp i en situasjon med ekstrem fattigdom, utdyper han.
Tilgang på vann er en vesentlig faktor for produktivitet hos indiske bønder, fastslår Banik.
- Variasjonene i klima får en veldig stor innvirkning på avlingen når det ikke er tilstrekkelige vanningssystemer, legger han til.
Tre prosent
Ifølge en rapport fra FNs matvareorganisasjon FAO har India 16 prosent av verdens befolkning og 20 prosent av verdens beholdning av husdyr, men bare tre prosent av verdens vannressurser.
Varsellampene blinker om at mangel på vann kan bremse den nødvendige veksten i landbruksproduksjonen og true hele Indias økonomiske framtid.
Vann ble lenge sett på en ressurs man hadde i overflod, men nå er knapphet på vann et stadig større problem.
India har tvister med nabolandene om internasjonal forvaltning av vann og det er problemer på tvers av delstatsgrensene. Selv om nesten 90 prosent av vannet går til jordbruket, krever også kraftproduksjon, drikkevannsforsyning og industri sitt.
Det er også ulike interesser mellom ulike bønder, og under pressede økonomiske forhold motsetter mange seg endringer.
Annonse
Delstaten Andhra Pradesh, der landsbyen Irukugudem ligger, har 75 millioner innbyggere og ville vært blant verdens tjue største land om delstaten hadde vært en selvstendig nasjon.
Her har vannpolitikk vært et sentralt tema i flere delstatsvalg og lovnader om økt innsats til vanning har vært viktige for å vinne valg.
- Forklarer problemet
Landsbyen ligger i enden av et omfattende kanalsystem som bringer vann ut til tusenvis av landsbyer.
Plassering av landsbyen i enden av kanalsystemet gjør at vanntilførselen er usikker.
Det er de øverste landsbyene som er i best posisjon til å få vannet først.
K. Venkateswarulu er en av bøndene i landsbyen.
Familien har en mellomstor gård etter indiske forhold og dyrker bomull og chili på 40 mål og leier ytterligere åtte mål.
Den usikre vannforsyningen gjør risdyrking vanskelig.
Huset er velholdt og vitner om relativ velstand. Kranser av chili henger til tørk på gelendre og oppunder taket.
Venkateswarulu leder det lokale vannrådet, som har ansvar for fordelingen av vann lokalt og for å holde vannkanalene ved like.
De prøver også å fremme sine interesser i kampen om vannet.
- Vi prøver vårt beste for å få vann til vår ende av kanalsystemet. Vi prøver også å forklare situasjonen til medlemmer av deltstatsforsamlingen, sier Venkateswarulu via tolk til forskning.no.
Annonse
Landsbyen hans har fått tilbud om å delta i et norsk-indisk samarbeidsprosjekt kalt ClimaAdapt, der nye metoder for å tilpasse landbruket et mer variabelt klima skal testes ut.
Bøndene har imidlertid ennå ikke bestemt seg om de skal delta, og vil først se an hvilke resultater som er oppnådd med tilsvarende metoder i andre deler av delstaten.
Kan påvirke
Indiske bønder stemmer ved valg, og politikerne må stå til ansvar både på lokalt nivå, delstatsnivå og på nasjonalt nivå. Det gir en mulighet til å korrigere politikken med jevne mellomrom.
- India er et demokrati og det er ganske tydelig at bøndene har politisk makt ved valgene, sier Guro Aandah,l forsker ved Norsk institutt for by- og regionforskning.
Demokratiet har også en bakside. Det kan være vanskelig for politikerne å foreslå tiltak som for eksempel prising av vann, selv om det kunne ført til en mer effektiv bruk av vannet som ville vært i alles interesse.
- Det er mye populisme blant politikerne. Det er ofte vanskelig å gjennomføre nødvendige tiltak, sier Aandahl.
Aandahl har blant annet studert konflikter rundt bruk av vann i den vestlige delstaten Gujarat. Hun sier at det finnes mange positive enkeltsaker der frivillige organisasjoner eller lokale ledere har fått til gode løsninger.
Det kan dreie seg om mer effektiv utnyttelse av vannet i form av nye vanningsteknikker eller nye dyrkingsmåter. Det er imidlertid ofte vanskelig å få gjennomført de gode tiltakene i stor skala.
Økologisk
Rundt landsbyen Irukugudem ligger det flate, grønne bondelandet, kun punktert av en stor sementfabrikk og kraftverk som spyr ut svart røyk.
Noen forskere mener at menneskeskapte klimaendringer allerede er i ferd med å påvirke nedbørsmønsteret i denne delen av India.
Annonse
60 år gamle K. Venkateswarulu føler imidlertid ikke at det er noen større endringer i klimaet som har gitt dårlige dyrkningsforhold. Derimot er han opptatt av mulige negative effekter av sprøyting.
- I det siste har det blitt en økning i bruken av plantegifter. Vi har pleid å dyrke økologisk. Dette vil påvirke maten vi spiser. Spiser vi sunn mat vil vi også få god helse, sier han.
Nettopp miljøbegrensninger kan bli en hindring for videre vekst i Indias landbruk. Ikke minst er det uro for at grunnvannet synker mange steder.