I år har ikke det livgivende regnet kommet som det helst skulle i delstaten Andhra Pradesh i det sentrale India. Tusener av småbønder får ingen risavling i høst.

Et norsk-indisk forskningsbasert samarbeidsprosjekt skal utvikle et landbruk som er mer robust i forhold til endringer i klima.

- Om land som Kina og India ikke er selvforsynt med mat vil det skape ubalanse globalt. Det har også med vår egen matsikkerhet å gjøre, sier landbruksminister Trygve Slagsvold Vedum til forskning.no.

Vedum deltok denne uken på en markering som åpnet det norsk-indiske samarbeidsprosjektet ClimaAdapt. Det foregikk i millionbyen Hyderabad, hovestad i Andhra Pradesh og ellers kjent som en spydspiss i Indias IT-industri.

Monsun

Andhra Pradesh er blant mange områder i verden der jordbruket kan bli rammet av klimaendringer. Det livsviktige regnet som kommer med monsunen er helt avgjørende for millioner av småbønder.

Ved siden av Andhra Pradesh, omfatter prosjektet også tiltak i nabostaten Tamil Nadu.
Til sammen har de to delstatene 160 millioner innbyggere. Flertallet er bønder. De står for en viktig del av Indias risproduksjon.

Prosjektet, kalt ClimaAdapt, finansieres med 31 millioner kroner fra den norske ambassaden i Delhi.

Norske Bioforsk har en nøkkelrolle i prosjektet, som omfatter samarbeid med indiske eksperter og forvaltningsmyndigheter.

Enkle og fleksible

Nye teknikker for dyrking skal sette bøndene i stand til å høste gode avlinger også i år med unormalt nedbørsmønster.

- Løsningene skal være enkle og ikke høyteknologiske, sier Udaya Sekhar Nagothu, forsker og internasjonal koordinator ved Bioforsk.

Målet er å koble forskning, bønder og det offentlige veiledningsapparatet på en mest mulig effekt måte. Landsbyer som vil prøve ut nye ideer skal i høst rekrutteres på frivillig basis.

Ved siden av å styrke bøndenes kompetanse, er det også viktig å lære opp de ansatte i forvaltningsapparatet slik at de kan bringe de nye ideene ut i stort omfang.

Nagothu understreker at bønder og forvaltning må sees integrert.
Arbeidet starter ikke på bar bakke. Bioforsk har over flere år deltatt i forskning på mer klimarobust landbruk i India.

Mangler regn

- Dette er anvendt forskning, noe som er Bioforsks styrke, sier landbruksminister Trygve Slagsvold Vedum.

Under besøket sitt i Andhra Pradesh møtte Vedum lokale bønder som fortalte hvor viktig tilgangen på vann er for jordbruket i den frodige regionen.

I gode år kan bøndene høste to risavlinger i året. Mange bønder har i år imidlertid måttet gi opp årets første avling fordi regnet har uteblitt.

Et stort antall grunnvannsbrønner er boret. Brønner kan imidlertid ikke erstatte de store vanningsanleggene som India har bygd opp i årene etter at landet ble uavhengig fra britisk styre.

Tørre kanaler

I år har monsunen ikke kommet som normalt. De store vannmagasinene har derfor ikke nok vann og kanalene som normalt skal gå som livgivende blodårer gjennom landskapet er tørre.

I stedet er det husdyr som beiter der rismarkene skulle stått under vann. Bøndene kan satse på en andre risavling til vinteren, men lider uansett et tap.

Slike forhold, der den årlige monsunen er mer ustabil enn det man har vært vant med, kan i framtida komme hyppigere som følge av menneskeskapte klimaendringer.

Det norsk-indiske prosjektet skal prøve ut ulike metoder som skal hjelpe bøndene med å greie seg med mindre vann enn de er vant til.

Nye teknikker

Blant teknikkene som ligger i verktøyskrinet er en dyrkningsmetode for ris som krever mindre vann enn den tradisjonelle.

Vanligvis dyrker man først fram stiklinger som deretter utplasser på jordet. Dette krever mye vann i den første fasen.

Med den alternative metoden setter man frøene direkte i åkeren og lar plantene vokse opp uten omplassering.

Dette er prøvd ut i flere prosjekter med norsk deltagelse i India. Fjorårets resultater etter forsøk i liten skala viser en betydelig reduksjon i vannforbruk og bedre lønnsomhet for bonden.

Kostnadene kuttes blant annet ved arbeidskostnadene går ned. Håpet er at nye teknikker som denne vil spre seg raskt når man ser at nabolandsbyen oppnår gode resultater.

Vannråd

Flere delstater i India har en særegen organisering av bøndene som gjør det enklere å nå ut med informasjon.

De som får vann fra kanalsystemene er nemlig organisert i egne vannbrukerorganisasjoner. Disse dekker alle nivåer fra landsbyer og oppover til distrikt og region.

I dette systemet er det bøndene selv som velger noen av sine egne som representanter for landsbyens og distriktets interesser.

Vannrådene skal benyttes aktivt i ClimaAdapt.

- Mer effektivt

Den indiske samarbeidspartneren i Andhra Pradesh er det offentlige organet WALAMTARI, som arbeider med vannforvaltning og rådgivning til bønder.

- Det endelige målet med dette prosjektet er å forvalte vannressursene mer effektivt, øke produktiviteten og motvirke effektene av klimaendringer, sier Kota Tirupataiah, direktør for WALAMTARI til forskning.no.

Målet er et langsiktig samarbeid, slår han fast.

Dersom partnerne lykkes, kan ideene bli satt ut i livet i virkelig stor skala.