Fosfor er et viktig næringsstoff for planter. Faktisk så er det ingen planter som kan gro uten fosfor, og derfor tilføres et stort overskudd til all landbruksjord, til tross for at det er en dyrebar ressurs som holder på å forsvinne.

Det betyr at det bygges opp fosforlagre i jorden, men først etter mange år kan fosforen igjen tas opp og brukes av planter.

Landbruket binder altså store mengder fosfor i jorden, hvor den ikke kan brukes, samtidig med at fosforgruvene rundt omkring i verden langsomt, men sikkert, blir tømt. Det har resultert i økende priser på fosfor.

– På lenger sikt kan man forvente ytterligere stigninger, som med stor sannsynlighet vil øke prisene på matvarer. De begrensede fosforressursene kan faktisk gjøre det vanskelig å produsere nok matvarer.

- Fosfor har nemlig en unik funksjon i planten og kan ikke erstattes av noe annet grunnstoff, forteller Søren Husted, som er professor ved Institut for Jordbrug og Økologi på Københavns Universitet.

Ingen fosforeksport fra Kina

Det kan selvsagt gi store problemer, særlig med tanke på jordens voksende befolkning.

– Hvis man forestiller seg et scenario hvor vi er ni milliarder mennesker om tredve år, og vi skal øke matvareproduksjonen, vil det oppstå en enorm etterspørsel etter fosfor, som ikke vil kunne tilfredsstilles, forteller Husted.

– I Kina har de allerede stanset all eksport av fosfor, og det har gitt problemer for blant annet Filippinene, legger han til.

Ny test gir virkelig bilde av behov

Det er altså alvor når man snakker om en framtidig mangel på fosfor.

Derfor satte Husted og kollegene hans seg fore å utvikle en test som kunne måle en plantes muligheter for å ta opp fosfor fra jorden, og senere regne ut hvor mye fosfor det er nødvendig å tilføre.

– Den nåværende testen foregår slik at man bare graver et hull i jorden, tar en jordprøve, ryster den i en saltoppløsning, og satser på at det svarer til hva planten kan trekke ut av jorden. Bare i Danmark blir det tatt over 100 000 slike prøver i året, men vi har vist at de er svært upresise og i mange tilfeller fullstendig verdiløse, forteller Husted.

– Problemet er at når man blander en liten mengde jord med en masse væske, så får man forhold som er helt forskjellige fra det man i praksis finner i jorden, forklarer han.

– I stedet bruker vi et nytt og smart prinsipp som simulerer en planterot, som man bruker til å måle i jorden. Med målingen vil man være i stand til å forutsi hvor mye fosfor planten kan få ut av jorden i en vekstsesong, og så kan man beregne om det er behov for å tilføre mer fosfor, forklarer han.

Helt ny måte å tenke

Ifølge Husted er den nye testen ikke spesielt dyr, men bare et eksempel på en helt ny tilnærmingsmåte.

 – Det teoretiske prinsippet ble utviklet i England i 1995, og er egentlig utviklet til å bestemme konsentrasjonen av grunnstoffer i sjøvann og marine sedimenter. Vi har videreutviklet teknikken, slik at den nå kan brukes for landbruksjord.

– Metoden kan være med på å sikre at man tilfører fosfor etter behov, og ikke bruker for mye. Enten man er gartner, økologisk bonde eller konvensjonell bonde har man et ansvar for at vi bruker fosfor på en bærekraftig måte, sier Husted.

Han tror både bønder, gartnere og kanskje også private kan få glede av den nye testen, som imidlertid mangler noen tilpassinger før den er klar til kommersiell bruk.

Industrien er med på prosjektet

Husted og kollegene har vist at testene fungerer under kontrollerte forhold i laboratoriet.

Nå skal de vise at den også fungerer i naturen, og etter planen skal de neste 3-4 årene skal brukes på det.

– Det burde ikke være noen hindringer for det, men testen må selvfølgelig tilpasses, for prototypen kan ikke umiddelbart brukes i naturen.

Under prosjektets har Husted og kollegene hatt et godt samarbeid med både landbruk og gjødselprodusenter. De vet ifølge forskeren at man må endre på forbruket av fosfor.

– Alle kan se det fornuftige i det, og det kan jo også brukes i markedsføring, for hvis Danmark kan markedsføre seg som et land hvor vi bruker fosfor ansvarlig, kan vi kanskje differensiere oss fra andre produsenter av de samme matvarene, sier Husted.

Bransjeorganisasjoner er positivt innstilt

Også hos Landbrug og Fødevarer, en privat organisasjon som ivaretar oppgaver og interesser for bønder og matvarebedrifter, er man positivt innstilt.

– Kunnskapssenteret her hos Landbrug og Fødevarer har bidratt til at denne metoden er blitt utviklet, og vi er naturligvis positive, for metoden kan bidra til en bedre vurdering av behovet for fosfor, og derigjennom medvirke til en mer individuell og målrettet bruk, sier Bruno Sander Nielsen, som er sjefskonsulent hos Landbrug og Fødevare.

– De nåværende metodene har allerede bidratt til en bedre balanse i bruken av fosfor, men Husteds nye metode kan forbedre dette ytterligere. Det er veldig bra, både for bondens økonomi og bærekraften globalt sett, understreker Nielsen.

Søren Husted og kollegene vil publisere en artikkel om fosfortesten i det vitenskapelige magasinet Plant and Soil i løpet av året.