Skog binder stadig mer karbon

Økt tilvekst og areal gjør at skogen i Norge binder stadig mer CO2. Karbonlageret i biomasse i skog har økt med 26 prosent de siste 20 åra, og netto karbonbinding er på et historisk høyt nivå.

Published
Økt tilvekst og areal gjør at skogen i Norge binder stadig mer CO2. (Foto: Ragnar Våga Pedersen) (Foto: Ragnar Våga Pedersen)
Økt tilvekst og areal gjør at skogen i Norge binder stadig mer CO2. (Foto: Ragnar Våga Pedersen) (Foto: Ragnar Våga Pedersen)

Karbonbalanse i jord

Karboninnholdet i jord er et resultat av balansen mellom tilførsel og tap av organisk materiale.

Tilførselen skjer i form av planterester og organisk gjødsel og jordforbedringsmidler.

Tap av karbon skjer først og fremst ved nedbryting og mineralisering av biomasse til CO2, men også ved erosjon og utvasking av organiske forbindelser.

Når det er likevekt mellom tilførsel og nedbryting av organisk materiale, er karboninnholdet stabilt over tid.

Dersom tilførselen eller nedbrytingen endres, vil også karboninnholdet endres, inntil det er innstilt ny likevekt.

En Bioforsk-rapport viser at jordbruksarealer derimot trolig har et netto karbontap, mens naturtyper som myr og fastmark er i tilnærmet balanse.

– Netto karbonbinding kan bare påvises i skog. For myr er det usikkert om det skjer noen økning i karboninnholdet, og for annen utmark betegnet som ”åpen fastmark” antas det å være små endringer på grunn av lav temperatur, sier forsker Arne Grønlund i Bioforsk Jord og miljø.

Han har ledet prosjektet som nå har lagt frem sin rapport. Den gir en kunnskapsstatus om ulike norske naturtypers lagring, opptak og utslipp av CO2 og andre klimagasser. I tillegg er de ulike naturtypenes sårbarhet for menneskelig aktivitet vurdert.

For dyrka jord mener Grønlund og forskerne bak rapporten at karbonbalansen er negativ. De antar at det er et netto tap av karbon fra ensidig åkerdyrking og dyrket myr.

En eventuell karbonbinding i grasmark på mineraljord er neppe nok til å kompensere for dette tapet.

Skogen binder mest

– Det er mange grunner til at skogen har økt i omfang og tilvekst. Den viktigste årsaken er bedre skogskjøtsel og stor tilplanting på 1950- og 60-tallet, uten at avvirkningen har økt tilsvarende.

– Gjengroing av gammel beite- og slåttemark fører også til økt skogareal, samtidig som skoggrensa flytter seg stadig høyere på grunn av varmere klima, sier Grønlund.

Summen av dette er et rekordhøyt volum og tilvekst for skogen i Norge. Siden 1925 er stående volum fordoblet, og årlig tilvekst økt fra 10,7 til 25,5 millioner kubikkmeter.

I klimaregnskapet for Norge slår det veldig positivt ut: Halvparten av våre utslipp ”fanges” av skogen. Hvert år binder nemlig tilveksten CO2 tilsvarende halvparten av våre utslipp av klimagasser.

– Større tilvekst enn avvirkning er årsaken til at vi får så stor netto karbonbinding i biomasse i skog. I perioden 1990 til 2008 økte karbonmengden i levende biomasse fra 306 til 388 millioner tonn karbon, sier Grønlund.

Den årlige tilveksten ble tredoblet til 7,8 millioner tonn.

Det gjennomsnittlige tapet ved ensidig åkerdyrking på Østlandet er estimert til cirka 60 kg karbon per dekar per år. (Foto: Jon Schärer)
Det gjennomsnittlige tapet ved ensidig åkerdyrking på Østlandet er estimert til cirka 60 kg karbon per dekar per år. (Foto: Jon Schärer)

Mest utmark

Det totale karbonlageret i jordbruksareal, skog, myr og åpen fastmark er estimert til rundt fire milliarder tonn karbon, hvorav cirka 11 prosent i vegetasjon og 89 prosent i jord.

Skog har det største karbonlageret, med cirka to milliarder tonn. Myr og åpen fastmark antas å inneholde rundt 1 milliard tonn karbon hver, og jordbruksreal 200 millioner tonn.

Myr mest sårbar

Av naturtypene er myr mest sårbar. Myr inneholder størst karbonmengde per arealenhet, cirka tre ganger så mye som skog og jordbruksareal. Ved nydyrking eller senking av grunnvannsspeil vil det få store konsekvenser.

– Det er usikkert om det skjer noen netto karbonbinding i myr i Norge i dag. Karbonlageret i myr er betinget av høyt vanninnhold, og er derfor sårbar mot alle inngrep som innebærer senking av grunnvannsnivået.

– Sårbarheten til myr kan antas å gjenspeile sannsynligheten for inngrep som er betinget av egnethet for bruk av myr til ulike formål, sier Grønlund.

Fastmark

Åpen fastmark utgjør om lag 43 prosent av landarealet, og omfatter alle ubebygde arealer som ikke er jordbruksareal, skog eller myr.

Mesteparten av åpen fastmark består av fjell og vidde over skoggrensa, og karboninnholdet i jord er anslått skjønnsmessig for de ulike vegetasjonsklassene.

– Karbonlageret i åpen fastmark antas å være lite sårbar på grunn av lav temperatur og langsom nedbryting av organisk materiale, men kan reduseres i områder med erosjon forårsaket av slitasje på vegetasjonen, heter det i Bioforsk-rapporten.

Konsekvenser nydyrking

Seniorforsker Arne Grønlund ved Bioforsk Jord og miljø.
Seniorforsker Arne Grønlund ved Bioforsk Jord og miljø.

Arealbruksendringer fra skog til jordbruk eller utbygging vil både redusere karbonlageret i skog og skogens potensial til framtidig karbonbinding.

– Matproduksjonen i Norge antas å måtte øke med 20 prosent de neste årene for å være takt med den forventede befolkningsøkningen.

– Dersom halvparten av produksjonsøkingen skjer i form av produktivitetsøkning på eksisterende jordbruksareal, vil det være behov for en økning av jordbruksarealet gjennom nydyrking på rundt 10 prosent, eller cirka 1 million dekar, sier Grønlund.

Han tror at foreslåtte restriksjoner mot nydyrking av myr gjør at det aller meste av framtidig nydyrking i Norge vil skje i skog. Myr inneholder størst karbonmengde per arealenhet, tre ganger så mye som skog og jordbruksareal

Dyrking og drenering av myr vil derfor føre til store tap av karbon og utslipp av CO2 til atmosfæren.

Jordbruk

Årlig karbonbinding gjennom fotosyntesen er beregnet til 2,8 millioner tonn karbon på jordbruksreal i Norge. Av dette tilføres om lag 1,8 millioner tonn til jorda i form av planterester, husdyrgjødsel, avløpsslam og organisk avfall.

Langvarig gras er den driftsformen i jordbruket som har størst evne til å binde karbon i jord.

– Åkerdyrking og jordarbeiding kan føre til betydelige tap av karbon fra jord. Det gjennomsnittlige tapet ved ensidig åkerdyrking på Østlandet er estimert til cirka 60 kg karbon per dekar per år.

– Omlegging fra åker til gras kan imidlertid ikke forventes å gi noen netto reduksjon av klimagassutslipp, på grunn av økte utslipp av metan og lystgass fra husdyrdrift, sier Grønlund.

Det er ventet at nedgangen i karboninnholdet ved åkerdyrking vil avta etter hvert, og at det innstiller seg ny likevekt på et noe lavere nivå.

Karbontapet kan reduseres ved endret jordarbeiding, direktesåing av korn, bruk av fangvekster, nedmolding av halm, vekstskifte med gras og bruk av organisk gjødsel og jordforbedringsmidler.

Referanse:

“CO2-opptak i jord og vegetasjon i Norge. Lagring, opptak og utslipp av CO2 og andre klimagasser”. Bioforsk Rapport. Vol. 5 Nr. 162 2010. Bioforsk har i samarbeid med Skog og Landskap skrevet rapporten på oppdrag fra Direktoratet for naturforvaltning.