Selvforsyningsgraden beskriver hvor stor andel av maten vi spiser som er produsert i Norge. De siste årene har graden ligget i underkant av 50 prosent, noe som gjør Norge til et av landene i verden som er mest avhengig av internasjonal handel med landbruksvarer. 

Det kan fort bli en lite gunstig situasjon å befinne seg i. Globale utviklingstrekk som befolkningsvekst og økt ressursbruk, sammen med miljøutfordringer som klimaendringer, vannmangel og utarming av matjord, gjør global matknapphet til et realistisk problem i fremtiden.

– I et slikt perspektiv er det naturlig å øke fokuset på matsikkerhet, og se på hvordan det norske matsystemet kan bli mer bærekraftig, samtidig som det forsyner oss med en større andel av den maten vi spiser, sier seniorforsker Bjørn Vidar Vangelsten ved Nordlandsforskning.

Han er nettopp ferdig med masteroppgaven Mot et bærekraftig norsk matsystem som han har skrevet ved siden av forskerarbeidet sitt for å få faglig påfyll om økologisk økonomi.

• Les også: Norske bønder tør ikke satse på klima

Fôrproduksjon dominerer

For tiden spiser vi for mye rødt kjøtt, langt mer enn helsemyndighetenes anbefaling på maks 500 gram i uka. Hvor mye forbruket må reduseres for å komme dit, strides de lærde om. I oppgaven opererer Vangelsten med en reduksjon på 30 prosent.

Forskeren har utviklet en modell som viser hvordan det norske matkonsumet i fremtiden kan bevege seg mot lavere kjøttandel og hvordan den norske jordbruksproduksjonen kan tilpasse seg det endrede konsumet.

I dag brukes dyrka mark i Norge stort sett til å produsere fôr til dyra vi spiser.

–  Rundt to tredjedeler av den dyrka marka er gras og grovfôrareal. Korn dekker størstedelen av det arealet som ikke brukes til grovfôr, men mye av norsk korn brukes til kraftfôr og ikke til menneskemat, forteller Vangelsten.

Totalt brukes 90 prosent av dyrka mark til å fôre husdyrene, mens bare ti prosent brukes til dyrking av matvekster.

• Les også: Hvis alle blir veganere vil verden få mye mer mat

Sunnere og mer selvforsynt

Vangelstens beregninger viser at jordbruksareal som brukes til matvekster, gir atskillig mer menneskemat per dekar enn marka vi bruker til husdyrfôr. Det skal nemlig mye areal til for å fø kyrne som til slutt havner på tallerkenen vår. Faktisk får vi over ti ganger mer matenergi fra jordbruksarealet hvis vi dyrker matvekster i stedet for dyrefôr.

– Når vi tenker på at norsk jordbruk i all hovedsak produserer dyrefôr, er det klart at selvforsyningen vil øke hvis vi bruker mer av marka til å produsere matvekster og mindre til dyrefôr, sier Vangelsten.

Ved å redusere kjøttkonsumet med 30 prosent, frigis mer av marka til matvekster. Da vil vi kunne bli så godt som selvforsynt med produkter som poteter og grønnsaker, og det vil bli atskillig mindre behov for å importere korn til brød.

– Dessuten vil næringsinnholdet i maten vi spiser, bli mye mer i tråd med anbefalingene fra helsemyndighetene. Inntaket av karbohydrater vil øke, mens inntaket av fett og protein vil reduseres, forklarer Vangelsten.

Referanse:

Bjørn Vidar Vangelsten: Mot et bærekraftig norsk matsystem: Effekt på selvforsyningsgrad og norsk jordbruk ved redusert konsum av kjøtt. Masteroppgave ved Nord universitet. 2018.