
Tunge maskiner pakker jorda for hardt
Hva skjer med meitemark og matjord når 30 tonn ruller over bakken? Store maskiner presser bokstavelig lufta ut av jorda og gjør den mindre produktiv.
En neve jord som smuldrer lett er et godt tegn. Ser du en meitemark er det enda bedre. Det betyr at jorda lever med tilgang til både luft og vann. Sammen med en god næringsbalanse er dette plantenes drømmescenario. Og bondens.
Men den samme bonden kan også ødelegge dette idylliske bildet. Med stadig større arealer og krav til effektivitet betyr det som regel større og tyngre maskiner. Tett, pakket jord og reduserte avlinger er derfor en utfordring i jordbruket.
Setter spor - skader jord from NIBIO on Vimeo.
Traktorer og maskiner blir stadig større, og tunge gjødselvogner på tidlig vårjord er spesielt krevende.

– Jordpakking i øverste del av matjorda gir størst reduksjon i avlingene. Men det kan repareres, for eksempel gjennom frost og tele, men dette tar tid. Det er verre med pakking i dypere jordlag, sier forsker Till Seehusen i Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO).
– Det lar seg ikke reparere.
Med avansert sensorteknikk har han undersøkt og dokumentert pakkeskader ved bruk av tunge landbruksmaskiner opp til 30 tonn.
- Les også: Flaskehalser for økt matproduksjon
Graver seg ned
På et jorde ved Brandval prestegård Solør har forskere fra Norsk institutt for bioøkonomi og Universitetet i Kiel gravd seg ned for å undersøke jordprofiler.
Det er juni 2015 og Seehusens tyske kolleger har med seg avansert måleutstyr, og sensorer plasseres på 20, 40 og 60 centimeters dybde. I enden av jordet står en traktor med fullastet henger.
Total vekt er 20 tonn, omtrent som en potethøster eller skurtresker. Når hjulene ruller over det tørre jordet kan en på nært hold se bevegelse på bakken. Nede i hullet beveger følerne seg. Den øverste vibrerer mest, men den dypeste gir også utslag.

– Vi undersøker hvordan forskjellig utstyr og vekt påvirker jordpakking, i tillegg til lufttrykket i dekkene og flere gangers kjøring i samme spor, sier Seehusen.
Det siste er en teknikk der forskerne kan velge å gjøre alle arbeidsoperasjoner i samme spor ved GPS-styring, for helt å unngå kjøring på resten av området.
Prosjektet inngår i Agroproprosjektet og er et samarbeidsprosjekt mellom NIBIO, Universitet Kiel i Tyskland, Norsk landbruksrådgivning Solør-Odal og NMBU.
- Les også: Meir møkkakøyring langs vegane
Møkkaspredning verst
Seehusen mener det å spre husdyrsgjødsel med en tung traktor og kraftige sprøytemaskiner er en stor utfordring. Arbeidet skal ofte skje på våren rett etter at plantene har begynt å vokse og jorda ikke har tørket godt nok opp enda.
– I tillegg har det blitt mer vanlig å leie entreprenør med effektivt, men spesielt tungt utstyr. For eksempel kan en 20 tonns tankvogn bety at den totale vekta som kjører på jordet bli mer enn 30 tonn, sier Seehusen.
– Under ugunstige forhold kan spredning av husdyrgjødsel med store vogner føre til alvorlige, langvarige pakkeskader som overstiger verdien av å bruke husdyrgjødsel, mener NIBIO-forskeren.
Resultatene fra forskningsprosjektet blir klare i 2017. Les mer om de foreløpige resultatene her.
SE OGSÅ
-
Jordflytting gav gode avlingar
-
Alvdøl slanket seg 15 tonn
-
Flaskehalser for økt matproduksjon
-
Hvordan skal vi sikre et landbruk som kan fø oss i framtiden?
-
Slik skal forskerne redde europeisk jord
-
Slik må landbruket tilpasse seg eit endra klima
-
Grønn, norsk olje i stedet for importert soya
-
Meir møkkakøyring langs vegane
-
Kan vi produsere mer korn i Norge?
-
Vil redusere glyfosat-sprøyting