Flåttbåren sykdom hos sau

Norske sauer på utmarksbeite står overfor en rekke utfordringer. En av dem er sykdommen sjodogg som overføres ved hjelp av flått. Mange dyr kan gå tapt på flåttinfisert beite.

Bioforsk Økologisk har nylig satt i gang et fireårig forskningsprosjekt for å studere forebyggende tiltak mot sjodogg.

- Sjodogg er den vanligste flåttbårne sykdommen i norsk husdyrhold, forteller stipendiat Lise Grøva ved Bioforsk Økologisk.

Sykdommen forårsakes av bakterien Anaplasma phagocytophilum som overføres av skogflått (Ixodes ricinus).

Dette er den samme flåtten som kan overføre Borellia-bakterier til mennesker. Det antas at omtrent 300 000 lam i Norge blir påvirket av flått og sjodogg hvert år.

- Sjodogg er ingen ny sykdom i Norge. Sykdommen ble første gang omtalt her i landet allerede på 1700-tallet, men den ble ikke stadfestet på sau før i 1940.

Sjodogg er vanligst på drøvtyggere, men er også påvist hos en rekke andre arter. I flåttområder er bakterien vanlig utbredt hos hjortedyr som for eksempel elg og rådyr.

Skogflåtten er i dag utbredt fra Østfold til Nordland, med hovedutbredelse langs kysten av Sør- og Vestlandet. Arten synes imidlertid å ekspandere, og det er registrert skogflått både i Nord-Norge og i innlandet i Sør-Norge.

"Skogflåtten ser ut til å øke sin utbredelse i Norge. Foto: NTB Pluss."
"Skogflåtten ser ut til å øke sin utbredelse i Norge. Foto: NTB Pluss."

Betydelige tap

- Sjodogg gir høy feber og redusert immunitet. Sykdommen kan også forårsake abort hos søyer og midlertidig sterilitet hos værer.

- Den mest alvorlige konsekvensen av en sjodogginfeksjon er imidlertid påfølgende redusert immunitet som gir økt risiko for andre sekundære infeksjoner, for eksempel leddbetennelser, lungebetennelse og blodforgiftning.

- Redusert allmenntilstand kan også føre til at dyr blir mer utsatt for rovdyr, eller at de dør av andre sykdommer.

- Det viser seg at saueflokker på flåttinfisert beite kan ha betydelige tap på grunn av at dyr dør, forteller Grøva.

- I et tidligere studium fant forskere at omtrent en tredjedel av flokken døde på grunn av sjodogg eller sekundærinfeksjoner.

Forskere ved Veterinærinstituttet har tidligere påvist at gjennomsnittlig levendevekt hos dyr som var smittet med sjodogg var betydelig redusert, sammenlignet med ikke-infiserte lam, flere måneder etter smitte.

Nye forebyggende tiltak

- Omtrent 40 prosent av norske saueflokker behandles med flåttmiddel for å forebygge sjodogg, forteller Grøva.

Det er imidlertid dokumentert problemer med resistens mot slike medisiner og innenfor økologisk landbruk ønsker man ikke å være avhengig av slik rutinemessig bruk av syntetisk fremstilte preparat.

- Hovedmålet med vårt forskningsprosjekt er derfor å finne nye forebyggende tiltak mot flåttbåren sykdom. På sikt vil dette gi bedre dyrevelferd og økt produksjon.

- Først ønsker vi å kvantifisere omfanget av produksjonstap grunnet sjodogg i norsk sauehold. Dernest vil vi finne optimalt tidspunkt for utvikling av immunitet hos lam på flåttinfisert beite.

- Vi vil også forsøke å finne ut om ulike saueraser har ulik motstandskraft overfor sjodogg, og i hvilken grad denne motstandskraften eventuelt nedarves fra generasjon til generasjon.

Forskningsprosjektet er et samarbeid mellom Bioforsk Økologisk, Norges Veterinærhøyskole, Universitetet for Miljø- og Biofvitenskap, AKVAFORSK og skotske forskere.

"Det antas at omtrent 300 000 lam i Norge blir påvirket av flått og sjodogg hvert år. Foto: Kari Grøva."
"Det antas at omtrent 300 000 lam i Norge blir påvirket av flått og sjodogg hvert år. Foto: Kari Grøva."

Sjekker motstandskraft

- Rett etter fødselen får lammene råmelk med immunglobuliner fra mor. Denne passive immuniteten som overføres fra mor til lam hjelper til en viss grad lammet til å handtere infeksjon, inntil det selv kan utvikle immunitet.

- Svært unge lam er relativt resistente mot sjodogg. Det blir derfor interessant å se om unge lam som utsettes for infeksjon på et svært tidlig tidspunkt (i løpet av første leveuke) kan håndtere sykdom uten å bli alvorlig syke.

- Råd om slippetid på beite i forhold til utvikling av immunitet kan eventuelt redusere direkte og indirekte tap på grunn av sjodogg. Denne type forebyggende tiltak er bærekraftige og i tråd med målsetningene til økologisk landbruk.

- Det er kjent at det er genetiske forskjeller i resistens mot innvollsparasitter. Det er grunn til å anta at motstandskraft mot sjodogg også varierer mellom raser og mellom individer.

- Ved å se på informasjon fra norske databaser over avkom til ulike værer og deres evne til å overleve på flåttbeite, vil vi kunne si om det er genetisk variasjon i overlevelse.

- I tillegg vil en sammenligning av rasene Norsk Kvit Sau (NKS) og Villsau / Utegangarsau i hvordan de takler smitte av bakterien Anaplasma phagocytophilum kunne gi gode råd om valg av dyremateriale på flåttinfisert beite.

Powered by Labrador CMS