Som så mange andre i landbruket er også risprodusentene svært avhengige av været for å lykkes. Når regnet svikter, eller det kommer for mye på for kort tid, sliter jordbrukere verden over.
Feltarbeidet til ClimaRice-prosjektet forgår i Tanil Nadu, helt sør i India. (Foto: Ragnar Våga Pedersen)
Fakta om ris
• Ris har vært dyrket i mer enn 7000 år, antakelig først i Kina.
• Dyrkes gjerne i vann for å redusere ugrasvekst, men nye metoder kan redusere vannforbruket betraktelig.
• Verdens mest spiste kornslag etter hvete, bidrar med mer enn 50 prosent av kaloribehovet til mer enn halvparten av verdens befolkning.
• I India utgjør ris 29 prosent av kalori-inntaket, mens tallet i Bangladesh er 73 prosent.
• Risforbruket i verden er størst i Kina, etterfulgt av India, Egypt, Malaysia og Bangladesh.
• Indias risproduksjon er i dag bare halvparten av Kinas pr. hektar.
• Opprinnelig en vill vekst, i dag er det to arter som utgjør mesteparten av produksjonen: Oryza sativa er den viktigste i Asia, mens Oryza glaberrim, som har sin opprinnelse i Vest Afrika, er viktigst på det afrikanske kontinentet.
Ris er grunnleggende for kostholdet i India og mange andre land.
Etter Kina er India verdens nest største risprodusent, og til sammen produserer disse to landene mer enn halvparten av all ris i verden. Klimaendringer er allerede en utfordring for Indias risproduksjon.
For å sikre befolkningen tilgang på livsnødvendig mat i framtiden, må India finne ut hvordan klimautfordringen skal håndteres. Hva kan bøndene gjøre for å tilpasse seg endrede vekstforhold?
I samarbeid med International Pacific Research Center, Hawaii, og Tamil Nadu Agricultural University i Sør-India har Bioforsk satt i gang et omfattende klimaprosjekt, ClimaRice. Og de som produserer risen, bøndene, er med hele veien.
De bidrar med sin kunnskap og erfaring, og deltar i evaluering og utprøving ny kunnskap og nye metoder. Prosjektet finansieres av UD gjennom den norske ambassaden i New Delhi.
Dialog med dyrkerne i fokus
– Vi intervjuer flere hundre bønder om deres metoder, problemer og utfordringer, forteller seniorforsker i Bioforsk Jord og miljø, Udaya Sekhar Nagothu.
Bøndene oppfordres til å bidra med mulige løsninger.
Mye viktig kunnskap som prosjektet kan dra nytte av har allerede kommet fram gjennom dialog, og prosjektets medarbeidere får førstehåndsinformasjon i det miljøet der produksjonen foregår.
Bøndene selv sitter på kunnskap som forskerne tar med seg tilbake, og slik utvikler prosjektet seg hele tiden.
– Mange dyrkere kjenner ikke til nyere metoder, eller er skeptiske til å ta disse i bruk, fortsetter Sekhar.
De får derfor nyttige innspill gjennom direkte kontakt med fagmiljøene. Vi bidrar til at resultater fra forskning og forsøk når ut til stadig flere brukere. Enkle metoder knyttet til for eksempel gjødsling og mekanisk ugrasbekjempelse kan spare den enkelte bonde for mye penger, og sikre en stabil avling.
– ClimaRice-prosjektet skal vurdere metoder for å gjøre Indias risproduksjon mer robust – og sikre framtidig produksjon gjennom opplæring og bevisstgjøring av dyrkerne. Og interessen og deltakelsen fra lokale bønder er stor, sier Sekhar.
Klima i endring
Mekanisk bekjempelse av ugras er viktig for gode avlinger. (Foto: Ragnar Våga Pedersen)
Det store spørsmålet nå er hvordan en kan tilpasse risproduksjonen til endrede klimatiske betingelser.
– I følge bøndene selv, opplever de allerede endringer i tilgang på vann, alt fra tørkeperioder til ødeleggende flom, og endringer i temperaturforhold, forteller Sekhar.
Han har nettopp kommet tilbake fra nedslagfeltet til elva Cauvery i Tamil Nadu, hvor feltarbeidet gjennomføres. - Utfordringen er større klimatiske utslag – noe som krever mer robuste driftssystemer.
Vanningsanlegg kan for eksempel kompensere for vannmangel – forutsatt at det finnes vann å distribuere. Prosjektet ser også på hvordan fordeling av en knapp ressurs som vann kan gjøres mer effektiv.
Annonse
– Vi vil vurdere ulike betalingssystemer og bøndenes vilje og evne til å betale for stabil vanntilgang. Omfattende intervjuer av flere hundre bønder gir prosjektet et godt innblikk i deres synspunkter, prioriteringer og forslag, sier Sekhar.
Enkle metoder knyttet til for eksempel biologisk gjødsling og mekanisk ugrasbekjempelse kan spare den enkelte bonde for mye penger, sikre en stabil avling, og samtidig bidra til å redusere risproduksjonens utslipp av klimagasser.
Metanutslipp fra rismarkene utgjør mellom 9 og 19 prosent av de totale menneskeskapte metanutslippene per år.
Bøndene er viktige medspillere i prosjektet, og møter som dette avholdes jevnlig for å få innspill. (Foto: Ragnar Våga Pedersen)
Ris er imidlertid mye mer enn mat.
– Vi ønsker å se på muligheten av å dokumentere det kulturbærende elementet ris er. Samfunn endrer seg, og mye spennende kultur er uløselig knyttet til ris. Dette ønsker vi å ta vare på for ettertiden.
– Gjennom å knytte til oss kompetanse på dette området, ønsker vi å dokumentere risens betydning i vid forstand gjennom tekst og bilder, avslutter seniorforskeren.
