Forsøk med elektronisk gjerde

En GPS-klave på beitedyret kan gi lyd og elektrisk støt for at sauen eller kua skal snu ved den usynlige grensa som bonden har satt.

Publisert
Kristin Sørheim ved Bioforsk Økologisk sjekker en av klavene under utprøvingen. (Foto: Bioforsk)
Kristin Sørheim ved Bioforsk Økologisk sjekker en av klavene under utprøvingen. (Foto: Bioforsk)

- For å få et produkt som kan brukes i næringa er det viktig å få vurdert hvordan dyra reagerer på gjerdesystemet. Det gjelder både med hensyn til adferd, helse og velferd sier direktør Kristin Sørheim ved Bioforsk Økologisk på Tingvoll.

Systemet NoFence er utvikla av Oscar Hovde Berntsen, og Bioforsk Økologisk har prøvd ut systemet på sau og geit, mens Bioforsk Nord Tjøtta har et tilsvarende prosjekt for utprøving på tamrein.
 
Utmark og kulturlandskap

Sørheim er selv veterinær, og tror et slikt system vil kunne revolusjonere beitebruken i utmark og bidra til å holde større deler av kulturlandskapet i hevd.

Mangel på gjerding i utmarka og mellom utmark og innmark er et av de store hindrene for å utnytte de store beiteressursene. Dagens gjerdesystemer er heller ikke optimale med tanke på dyrevelferd, mener Sørheim.

- Bioforsk Økologisk er med på dette prosjektet fordi vi ser det som viktig å få brukt de store beiteressursene i utmarka, og at beiting i sikre omgivelser er god dyrevelferd.

- For eksempel tror vi dette gjerdet kan bli nyttig for å gjerde sauer ute fra områder der de er utsatt for alveld eller flåttbårne sjukdommer, som vi også forsker på. Men det kreves mer utprøving og dokumentasjon, spesielt i forhold til dyrevelferd, før et slikt system eventuelt kan komme i praktisk bruk, sier han.

Trådløst gjerde

Prototypen er et elektronisk gjerdesystem som skal fungere som et usynlig gjerde ved at dyra får en korrigering ved kryssing av ei satt grense. Grensa blir satt ved bruk av GPS-signal.

Når dyra nærmer seg den usynlige grensa, vil de gjennom halsklaven få et lydsignal som varsel. Lydsignalet øker i styrke proporsjonalt med kalkulert avstand fra grensa.

Når lydsignalets frekvens har nådd øvre grense, vil et enkelt strømstøt bli gitt, og eventuell videre korrigering blir gjenopptatt fra posisjonen der strømstøtet ble gitt.

 - Vi har gjennom forstudiene i fjor og i år avklart at det er helt nødvendig med mer testing og vurdering av dyrevelferden ved bruk av NoFence.

- Det trengs også utvikling og kvalitetssikring av produktet og teknologien dersom produktet skal komme i salg, mener Kristin Sørheim.

Et nytt prosjekt er nesten fullfinansiert, og vil gå nærmere inn på mange av problemstillingene.

Sau og geit

Bioforsk Økologisk har hatt tillatelse til å drive utprøving av det trådløse gjerdet på et lite antall sau og geit over noen få dager, og med nøyaktige registreringer.

Systemet er blant annet utprøvd på Kristin Sørheim sine egne sauer i Torjulvågen i Tingvoll i Møre og Romsdal. Hennes erfaringer er at dyra har ulik læringsevne i forhold til signalene fra halsbåndet de har på seg.

Prosjektet med sau viste at adferden til sauene ikke endret seg ved bruk av et slikt system. Det tyder dermed på at klavene med lyd og bruk av strøm ikke førte til mer stress.

- Lyden så ikke ut til å være ubehagelig for de som gikk lenge i lydsona, mens sauene så ut til å oppleve strømstøt fra klaven ulikt. Målinger av puls viste ingen tegn til mer stress ved bruk av klave.

Trenger tilvenning

Det ble trukket noen av de samme konklusjonene ved utprøving på geit. De kan lære seg systemet men trenger tilvenningstid. Både adferdsregistreringer og pulsmålinger viser stor individuell variasjon.

Det kan være at dyrene opplevde ulik strømstyrke på grunn av vått vær i forsøksperioden, men det er mest trolig at det er individuelle forskjeller på hvordan de opplever strømstøt.

Hvis motivasjonen for å bryte gjerdet blir stor, for eksempel for å følge flokken, finne en attraktiv liggeplass eller få en godbit, vil noen av dyra raskt bryte gjennom gjerdet.

Må godkjennes

Slik bruk av strøm er i Norge hittil kun tillatt ved bruk av dressurhalsbånd for hunder. Utprøvingen av et slikt system må godkjennes av Forsøksdyrutvalget, mens Mattilsynet til slutt tar den endelige avgjørelsen om dette kan benyttes som et alternativ til dagens gjerdesystemer.

- Vi må først dokumentere at dyras velferd ikke er truet, sier Kristin Sørheim.

I det nye prosjektet ønsker de blant annet å finne ut om hvordan dyra kobler bruk av lyd med strøm.

- Videre om de trenger opplæringstid under kontrollerte former for å tilpasse seg systemet, og om forskjellene mellom ulike arter, dyregrupper og individ, avslutter hun.