Dårlig drenert jord gir økte lystgassutslipp

Nitrogengjødsling og høy fuktighet, blant annet på grunn av utilstrekkelig drenering av jorden, gir økte utslipp av lystgass fra landbruket.

Publisert
I dag finnes det store landbruksarealer over hele landet med utilfredsstillende drenering. For å redusere uønskede lystgassutslipp fra landbruket, er det behov for en solid oppgradering av dreneringssystemene. (Foto: Bioforsk)
I dag finnes det store landbruksarealer over hele landet med utilfredsstillende drenering. For å redusere uønskede lystgassutslipp fra landbruket, er det behov for en solid oppgradering av dreneringssystemene. (Foto: Bioforsk)

Selv om den høres trivelig ut, regnes lystgass (N2O) som én av de farligste klimagassene. Den har en potensiell oppvarmingskraft som er 300 gangere høyere enn karbondioksid.

I dag står landbruket for over halvparten av lystgassutslippene i Norge. Det er mange faktorer som spiller inn på mengden lystgass som frigjøres fra jorda, men særlig jordens vann- og nitrogeninnhold har stor innvirkning på utslippene.

For å finne ut om tilfredsstillende drenert jord slipper ut mindre lystgass enn dårlig drenert jord, har Bioforsk de siste tre årene foretatt målinger fra områder med ulik dreneringstilstand.

Resultatene er klare: I vekstsesongen har jord fra dårlige og utilstrekkelig drenerte felt betraktelig høyere lystgassutslipp per kvadratmeter og time, enn jord fra moderat godt drenerte felt.

Økte lystgassutslipp ved høy fuktighet

– I forsøksperiodene observerte vi at den middels godt drenerte jorden hadde et langt lavere utslipp av lystgass. Vi oppdaget dessuten at de aller høyeste utslippene oppstod på dårlig drenert jord når grunnvannsspeilet nærmet seg overflaten, sier Atle Hauge, én av forskerne i prosjektet.

Målingene han med kollegaer tok i 2011 gir et tydelig bilde av hva høy jordfuktighet har å si for lystgassutslipp.

2011 var nemlig et unormalt vått år preget av mye nedbør i sommermånedene, og lystgassutslippene på det dårlig drenerte feltet ble på det meste målt til 14 ganger høyere enn det som var tilfellet på det moderat godt drenerte feltet.

I tillegg til fuktighet, var gjødsling en faktor som ga tydelig utslag på målingene fra feltene som ikke var tilstrekkelig godt drenert.

De høye lystgassutslippene forskerne målte i forsøksperiodene, skjedde særlig rett etter gjødsling, og da i de dårlige og utilstrekkelig drenerte feltene. De fant ikke slike utslipp på det moderat godt drenerte feltet.

Utdaterte dreneringssystemer

- I forsøksperiodene observerte vi at den middels godt drenerte jorden hadde langt lavere kumulativt utslipp av lystgass enn det som var tilfellet for de dårligere drenerte feltene, forteller Atle Hauge. (Foto: Bioforsk)
- I forsøksperiodene observerte vi at den middels godt drenerte jorden hadde langt lavere kumulativt utslipp av lystgass enn det som var tilfellet for de dårligere drenerte feltene, forteller Atle Hauge. (Foto: Bioforsk)

Etter bøndenes egen vurdering å dømme, har minst ti prosent av Norges landbruksareal i dag dårlig drenering.

I realiteten er nok større arealer utilstrekkelig drenert, tror forskerne, ettersom dreneringssystemene som ble etablert på 1900-tallet, særlig i perioden mellom 1945 og 1985, har behov for en solid oppgradering.

– Vi må anta at store landbruksarealer i Norge ikke har tilfredsstillende drenering i dag, både fordi de fleste dreneringssystemene er gamle, og fordi mange grøfter fungerer dårlig, sier Hauge.

I tillegg er maskinparken tyngre enn tidligere, og for å unngå pakkingsskader er kravet til drenering dermed strengere.

Hauge mener det er behov for å forbedre dreneringssystemene i store deler av landet, både fordi god drenering er ett av de viktigste tiltakene for å opprettholde avling og øke matproduksjon, og fordi det kan ha mye å si for mengden lystgass som frigjøres fra landbruket.

– Tilførselen av mineralgjødsel vil nok fortsette på grunn av målet om å øke norsk matproduksjon. Nitrogengjødsel er nemlig én av de viktigste faktorene for høy avling. Utfordringen fremover vil derfor være hvordan vi kan redusere lystgassutslipp, og samtidig øke matproduksjonen i takt med befolkningsveksten, sier Hauge.

Han presiserer at god drenering ikke bare er viktig for avlingen, det er også et høyst nødvendig tiltak med tanke på klimaendringene det anslås at vi står overfor, med stadig varmere vintre og våtere somre.

– Tilstrekkelig drenering sikrer en effektiv utnytting av nitrogengjødselen, slik at vi får redusert lystgassutslipp per kilo avling, sier han.

Referanse:

Hauge og Tesfai: Dreneringsforholdenes effekt på lystgassutslipp fra landbruksjord. Resultater fra en pilotstudie på marin leirjord med korndrift (pdf), Bioforsk Rapport 8 (42) 2013. Rapporten er finansiert av Statens landbruksforvaltning og Stiftelsen Fondet for Jord- og Myrundersøkelser.