Bringebær i toppform

Norsk bringebærnæring har gått høyt på banen. Med nytt materiell, satsing på langskudd og utvidet sesong har strategien lykkes. Samtidig har bringebær blitt en innendørs ”sport” for de profesjonelle.

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

Nordmenn har fått smaken på søte, friske bringebær rett fra kurven, og på ti år har salget økt fra 0 til nærmere1000 tonn. (Foto: Anita Sønsteby)
Nordmenn har fått smaken på søte, friske bringebær rett fra kurven, og på ti år har salget økt fra 0 til nærmere1000 tonn. (Foto: Anita Sønsteby)

Bringebær

Bringebærplanta er en halvbusk med kortlevde treaktige skudd på et flerårig rotsystem. Hos våre vanlige sorter lever skudda i to år, men det fins også såkalte høstbærende sorter som blomstrer og setter frukt allerede første året.

Hos de toårige sortene går skudda gjennom en serie årstids-avhengige utviklingsfaser med vegetativ vekst, blomsterknoppdanning, induksjon og bryting av kvile, blomstring og fruktsetting.

Gjennomføringen av disse ulike livsfasene er styrt av årstidsbetingete klimafaktorer som temperatur og daglengde. Med kunnskap om disse forholda har vi mulighet til å styre plantenes vekst og utvikling ved manipulering av disse miljøfaktorene.

Vi har fått smaken på søte, friske bringebær rett fra kurven, og på 10 år har salget økt fra 0 til nærmere1000 tonn!

Suksessen skyldes den nye skotske bringebærsorten Glen Ample og at produksjonen er flyttet fra friland til tunnel. Dyrking under tak gir nemlig mulighet for utvidet sesong og større avlinger.

Og som en siste frase fra fotballspråket: I denne prosessen har næring og forskning spilt på lag, og nå satser de spesielt på å utvikle teknikken med langskudd.

Dobler avling

Forsker Anita Sønsteby ved Bioforsk ble tidligere i år tildelt Oppland fylke sin FoU-pris. (Foto: Jon Schärer)
Forsker Anita Sønsteby ved Bioforsk ble tidligere i år tildelt Oppland fylke sin FoU-pris. (Foto: Jon Schärer)

- Ved bruk av den såkalte langskuddmetoden har vi i forsøk fått avlinger i plasthus på nesten fire kilo per plante. Det er nærmest en dobling av nivået fra dyrking på friland, sier forsker Anita Sønsteby ved Bioforsk.

Hun har vært med på flere forskningsprosjekter for å utvikle produksjonen av bringebær som ferskvare.

Fortsatt er jordbær storebror både som næring og salgsvare, men bringebæra kan henge på slagordet ”øker mest”.

Langskudd

Metoden består i å dyrke planter (langskudd) i potter det første året for så å la dem overvintre på kjølelager for driving i plasttunneller eller veksthus andre året.

Denne såkalte langskudd-metoden gjør det mulig å variere og utvide produksjons- og høstesesongen.

Ferske bringebær og jordbær smaker best, synes også Ingrid (11) og Marie (8) Grue i Kvikne. (Foto: Jon Schärer)
Ferske bringebær og jordbær smaker best, synes også Ingrid (11) og Marie (8) Grue i Kvikne. (Foto: Jon Schärer)

- Erfaringer både fra utlandet og her til lands har imidlertid vist at kvaliteten av langskudda er helt avgjørende for avlingsresultatet. Derfor undersøker vi hvordan vi best kan produsere langskudd med stort avlingspotensiale i vårt kjølige nordiske klima, sier Anita Sønsteby

Resultatene fra forsøkene med langskudd, er de hentet fra prosjektet ”Produksjonsklare planter av jordbær og bringebær”. Det er et brukerstyrt forskningsprosjekt som Gartnerhallen eier og finansierer sammen med Norges forskningsråd.

Powered by Labrador CMS