Bekymret for fruktbarheten

Når husdyrgjødsel råtner uten luft (såkalt anaerob råtning) i biogassanlegg antas det å redusere klimautslippene fra landbruket, men hva skjer med fruktbarheten i jorda?

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

Kvalitet og fruktbarhet er viktig i økologiske dyrkingssystemer, der husdyrgjødsla er hovedkilden for plantenæringen. (Foto: Morten Günther)

Dette spørsmålet stiller forskerne ved Bioforsk seg når de nå skal undersøke effekter på jorda av biogassbehandlet gjødsel, sammenliknet med vanlig blautgjødsel fra samme besetning.

– Mengden av karbon som tilbakeføres fra fjøset til jordet vil være betydelig mindre ved bruk av biorest enn vanlig blautgjødsel, spesielt gjelder dette lett nedbrytbare karbonfraksjoner, sier forsker Anne-Kristin Løes ved Bioforsk Økologisk.

Vil dette på sikt føre til en utarmet jordfauna, og mindre moldinnhold i jorda? Eller vil lettere tilgjengelig nitrogen i gjødsla gi bedre plantevekst, som vil gi mer stubb og rotmasse som kan kompenserer for mindre karbontilførsel gjennom gjødsla?

Løes leder et forskningsprosjekt som skal etablere et langvaring forsøksfelt på Tingvoll gard i tilknytning til biogassanlegget som åpnet i begynnelsen av november.

Jordas kvalitet og fruktbarhet

– Et stort og nødvendig fokus på teknologien knyttet til biogassanlegg kan lett overskygge de effektene som denne gjødselhåndteringen kan ha på jordas kvalitet og fruktbarhet, mener Løes.

Kvalitet og fruktbarhet er viktig i økologiske dyrkingssystemer, der husdyrgjødsla er hovedkilden for plantenæringen. Mange bønder er bekymret for hva som vil skje med humusinnholdet i jorda dersom husdyrgjødsla biogassbehandles og en del av karbonet tas ut i form av metan.

Karbontilførsel er viktig for å danne humus og mold i jorda. Humus er igjen viktig for jordstruktur og næringsomsetning. Organisk materiale er næring for mikrobielt jordliv og for større jordlevende organismer.

Foreløpige resultater indikerer at mengden av karbon som tilbakeføres vil være betydelig mindre ved bruk av biorest enn vanlig blautgjødsel, spesielt lett nedbrytbare karbonfraksjoner. Når blautgjødsel blandes inn i jorda blir det lett tilgjengelige karbonet raskt omdannet til CO2. 

– Kanskje er det da like fornuftig å omdanne det til metan i en kontrollert prosess? spør Løes.

Reduserer klimagassen lystgas

– Feltet på Tingvoll vil også egne seg godt for målinger av lystgass (N2O), som har 300 ganger sterkere klimavirkning enn CO2, forteller Løes.

Hun legger til at det antas at biogassbehandlet gjødsel (biorest) vil redusere utslipp av lystgass ved gjødselspredning, blant annet fordi gjødsla renner lettere ned i jorda. I praksis er dette imidlertid lite undersøkt under norske forhold.

Forskerne vil derfor søke om et eget prosjekt på dette temaet når feltet er etablert.

Landbruks- og matdepartementet mener landbruket må ta sin del for å minske klimautslippene. Anaerob gjæring av husdyrgjødsla i biogassanlegg før bioresten brukes som gjødsel er et aktuelt tiltak, og det er et offisielt mål om at 30 prosent av husdyrgjødsla i Norge skal biogassbehandles.

Et viktig spørsmål er om det skal skje i store, sentraliserte anlegg som også behandler husholdningsavfall, kloakkslam og liknende, eller på små anlegg på gårdsnivå. Høye investeringskostnader og lav pris på energi har så langt satt en sperre for utviklingen av gårdsbaserte anlegg i Norge.

Følsom meitemark

Karbonforbindelser i husdyrgjødsla er viktig mat for både mikroorganismer, sopp og meitemark. I bioresten er en større andel av nitrogenet i form av ammonium enn i vanlig blautgjødsel.

Meitemarken er svært følsomme for selv små konsentrasjoner av ammonium. Hvordan bioresten vil påvirke meitemarken skal undersøkes i forsøk.

– Det er også viktig å undersøke hvilke effekter vi kan få på andre viktige grupper av jordfaunaen under norske forhold. Midd og spretthaler kan være aktuelle å se nærmere på.

– Forskning i andre land har hittil fokusert mest på avlingsutbyttet med bruk av biorest. Dette er viktig nok, og avlingseffekter skal selvsagt måles også i feltet på Tingvoll. Det vil bli to vekstskifter, ett med langvarig eng og ett med hovedsakelig korn, forklarer Løes. 

Powered by Labrador CMS