Denne artikkelen er produsert og finansiert av NIBIO - les mer.

Resistens mot plantevernmidler er et økende problem. Det er så langt påvist resistens hos rundt 30 viktige planteskade-gjørere i Norge.
Resistens mot plantevernmidler er et økende problem. Det er så langt påvist resistens hos rundt 30 viktige planteskade-gjørere i Norge.

Ugress, sopp og skadedyr er mer resistente mot plantevernmidler enn antatt

Kanskje må landbruket redusere bruken av plantevernmidler.

Resistens mot plantevernmidler er et stort problem for landbruk i alle land.

Skadedyr, sopp og ugress kan mutere og utvikle resistens mot kjemiske plantevernmidler som brukes ofte og ensidig. Middelet kan dermed miste virkningen.

Plantevernmiddelresistens er et økende problem også her til lands. Så langt er det påvist resistens hos rundt 30 viktige planteskadegjørere i Norge.

Skadelig for miljø

Næringen rapporterer stadig om nye mistanker om resistens.

Samtidig blir det færre godkjente plantevernmidler på grunn av skadelige bivirkninger på miljø og mennesker.

Plantevernmidler

  • Plantevernmidler er kjemiske stoffer som virker drepende eller hemmende på mikroorganismer, skadedyr eller konkurrerende planteslag.
  • Overgangen mellom plantevernmidler, soppdrepende midler (fungicider), ugressbekjempningsmidler og insektdrepende midler (insekticider) kan være uklar, men alle er giftstoffer, som skal brukes med forsiktighet.
  • Kilde: Store medisinske leksikon

Få nye midler blir utviklet.

Næringen trenger derfor at de midlene som fortsatt er tilgjengelige, beholder virkningen når andre ikke-kjemiske tiltak ikke hjelper.

I prosjektet RESISTOPP har forskere ved NIBIO sett på plantevernmiddelresistens her i landet. Resultater viser at norsk landbruk har et større resistensproblem enn tidligere antatt.

Overvåking med feller kan gi informasjon om størrelse og tidspunkt for eventuelt angrep slik at riktige tiltak kan iverksettes.
Overvåking med feller kan gi informasjon om størrelse og tidspunkt for eventuelt angrep slik at riktige tiltak kan iverksettes.

Større problem enn antatt

– Vi har fått bekreftet noe vi til dels visste fra før, forteller Arne Stensvand, seniorforsker og leder for RESISTOPP.

– Det er en utfordring med plantevernmiddelresistens i norsk landbruk. Vi har jobbet med dette en del år og vært klar over situasjonen, men i RESISTOPP har vi avdekket mer resistens enn forventet. Det gjelder ikke bare resistens mot enkeltpreparater, men vi har eksempel på sopp som kan være resistent mot opptil fem til seks midler, sier han.

Forskerne har metoder for å studere nøyaktig hvilke mutasjoner som forårsaker resistens hos skadegjørere i Norge.

Mål om mindre bruk

Regjeringens har en handlingsplan for bærekraftig bruk av plantevernmidler 2021-2025. Et mål er å redusere risiko for helse og miljø ved bruk av plantevernmidler og redusere avhengigheten av kjemiske plantevernmidler.

Forskere fant mutasjoner

De har også fått mer kunnskap om såkalte anti-resistensstrategier. Formålet er å forebygge eller forsinke spredningen av resistente skadegjørere. Dette vil bidra til å bevare virkningen av de godkjente plantevernmidlene.

– Vi har lært mye av dette. Det har vært mulig å kartlegge mutasjoner som har skjedd, hva slags endringer de har ført til i skadegjørerens gener og dermed forklare hvorfor den har blitt resistent, forklarer Stensvand.

Forskerne har også hentet inn kunnskap om overlevelse og tilpasning.

  • Kan resistente, muterte skadegjørere overleve like godt hvis det ikke sprøytes med det aktuelle middelet?
  • Blir resistensen opprettholdt hvis vi kutter ut et preparat og bytter til et annet?
  • Hvordan vil resistens mot flere midler samtidig påvirke dette?

– Det er viktig å forstå disse og lignende utfordringer for å håndtere resistensproblematikken, påpeker forskeren.

Jordbruksnæringen opplever mer resistens, samtidig som det blir færre tilgjengelige plantevernmidler.
Jordbruksnæringen opplever mer resistens, samtidig som det blir færre tilgjengelige plantevernmidler.

Opp mot 100 prosent resistens

NIBIO har samarbeidet nært med Norsk Landbruksrådgiving (NLR) i RESISTOPP.

– Blant annet har vi sett på resistens mot gråskimmel i jordbær, som en del av et doktorgradsarbeid knyttet til prosjektet, sier Stensvand.

RESISTOPP

«Plantevernmiddelresistens: Mutasjon, seleksjon og spredning - RESISTOPP» (2017-2021, NIBIO) Finansiert av NIBIO og Norges Forskningsråd. Arbeidet er gjort i samarbeid med produsenter, Norsk Landbruksrådgiving, plantevernmiddelfirmaer og forskningsinstitusjoner i andre land.

Gråskimmel kan gi total avlingssvikt i jordbær. For å produsere lønnsomme avlinger og bær av god kvalitet har kjemiske soppmidler blitt brukt for å bekjempe gråskimmel på størstedelen av dyrkingsarealet.

Flere produsenter av jordbær på friland har hatt store råteangrep de senere årene. Mistanken er der. Gråskimmelsoppen kan ha utviklet resistens.

Forskeren forteller at NIBIO og NLR har sett på forekomst av resistent gråskimmel i norske og utenlandske jordbærsmåplanter og testet småplanter i to år. De fant resistens mot gråskimmel hos begge.

– Noen prøver hadde hundre prosent resistens mot enkelte plantevernmidler. Dessverre bruker plateprodusentene de samme preparatene som bøndene gjør, noe som betyr at disse midlene har lite virkning i felt der slike planter blir brukt. Det kompliserer ting når det gjelder resistens, og det er viktig at vi fikk avdekket dette, sier han.

Soppangrep på jordbær

Innen enkelte kulturer og i enkelte år har det ifølge Stensvand vært dramatisk. Et eksempel er gråskimmel i jordbær i Agder i 2016.

– Det var veldig dårlig vær den vekstsesongen, men det var ikke bare resistens som spilte inn. Det var også en del dyrkningsmessige ting som gjorde at situasjonen ble problematisk.

En annen jordbærdyrker som dyrket jordbær i tunnel, var beskyttet fra det dårlige været og opplevde få problemer med resistens.

– Dette viser at det lønner seg å tenke alternativt, for eksempel ved å dyrke i tunnel og bruke varmebehandling for å få vekk eller sterkt redusere sopp og skadedyr som kan ha utviklet resistens på småplantene. Dette er viktige strategier for integrert plantevern (IPV), understreker han.

Integrert plantevern handler blant annet om redusert bruk av plantevernmidler. Dyrkere skal velge bærekraftige biologiske, mekaniske eller ikke-kjemiske bekjempelsesmetoder der det er mulig.

Test av et ugrasmiddel i inntil åtte ganger normal dose mot sensitiv (øverst) og resistent (nederst) vassarve. De to plantene til venstre er ubehandla.
Test av et ugrasmiddel i inntil åtte ganger normal dose mot sensitiv (øverst) og resistent (nederst) vassarve. De to plantene til venstre er ubehandla.

Få mutasjoner før resistens

Forskerne har avdekket resistens mot flere såkalte lavdosemiddel hos åtte ulike ugressarter.

Det er ofte kun en mutasjon i et bestemt gen som skal til for å få denne resistensen, og den er funnet hos flere av ugressene.

Også tester med soppmiddel har vist at det kun er en eller få mutasjoner i bestemte gener hos soppene som gjør dem resistente.

– Dette er kjent fra andre land, men vi fikk nå bekreftet og utdypet dette under norske forhold, forteller Stensvand.

– For skadedyr er det svært få tilgjengelige kjemiske middel. Det er litt flere middel tilgjengelige mot ugras og sopp, men det går i en retning av at vi må bruke de fleste preparat minst mulig, understreker han.

Mange ulike skadegjørere

I korn har forskerne sett at soppen som gir hveteaksprikk har mutasjoner som i fremtiden kan øke resistensen mot plantevernmiddel.

Skadedyret spinnmidd er et problem i bærdyrking. Spinnmidd som i forsøk ble eksponert for plantevernmiddel i flere generasjoner, førte til mer resistens.

– Det gikk fra følsom til ekstremt høy resistens i løpet av 12 sprøytinger på 14 måneder, sier Nina Johansen, forsker ved NIBIO.

Forskerne har også fulgt med på virkningen av plantevernmiddelet indoksakarb. Dette motvirker resistens mot kjemiske insektmidlet, såkalte pyretroider, hos glansbiller i oljevekster.

Indoksakarb har beholdt virkningen gjennom ti år, men godkjenningen går ifølge Johansen ut i høst. Foreløpig mangler effektive alternativer til lignende kjemiske bekjempelse.

Forskerne har studert hvilke mutasjoner hos ugress som forårsaker resistensen hos enkelte arter i Norge.

– For balderbrå og stivdylle har vi etablert molekylære hurtigtester for de mutasjonene vi kjenner til. Med de nye testene blir det mulig å finne utbredelsen av kjente mutasjoner i norsk landbruk på en hurtig og kostnadseffektiv måte, opplyser Wiktoria Kaczmarek-Derda, forsker ved NIBIO.

Det er omfattende problemer med resistens mot pyretroider hos glansbiller i oljevekster i Norge.
Det er omfattende problemer med resistens mot pyretroider hos glansbiller i oljevekster i Norge.

Anbefaler integrert plantevern

Forskerne tror at det kan bli nødvendig å kutte ytterligere ned på plantevernmiddelbruken. Kanskje må landbruket gå mer eller mindre vekk fra plantevernmiddel i noen kulturer.

– Det går nesten mot en økologisk tankegang. Du kan sammenligne det med bensinbil og elbil – samme hva du måtte mene, så tvinger det seg frem, sier Arne Stensvand

– Dette er også en parallell til antibiotika-resistens, forklarer Stensvand. Vi kan si at dette er planterikets form for slik resistens.

Han legger til at næringen står sammen om å ønske en ny utvikling.

– Bruk av plantevernmiddel er siste steg – det er det stor enighet om mellom NIBIO, rådgivingen og dyrkerne. Nøkkelen til dette er først og fremst å bruke ikke-kjemiske metoder for å forebygge og bekjempe angrep av planteskadegjørere så mye som mulig, sier han.

Hva er integrert plantevern?

  • Integrert plantevern (IPV) er ifølge NIBIO å ta i bruk alle teknikker og metoder som lar seg forene for å holde mengden skadegjørere under det nivået som gir økonomisk skade.
  • Ny forskrift om plantevernmidler, som trådte i kraft 1. juni 2015, pålegger alle yrkesbrukere av plantevernmidler å sette seg inn i og anvende prinsippene for integrert plantevern.
  • På engelsk heter integrert plantevern "Integrated pest management", forkortet "IPM".
Powered by Labrador CMS