Tett igjen myra!

Å tette igjen myr som har vært brukt i jordbruket kan gi store klimagevinster for landbruket i Norge.

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

Denne myra på Smøla ble dyrket for 30 år siden, og har begynt å ligne naturlig våtmarksområder igjen. Forskerne foreslår nå å hjelpe naturen komme dit fortere - og på den måten stoppe klimautslipp. (Foto: Arne Grønlund)

Du visste kanskje ikke at vi dyrker i myrene rundt om i Norge. Faktisk er om lag syv prosent av det norske jordbruksarealet myrland. Der dyrkes gress, og også rotgrønnsaker som gulrot og poteter.

Det har sin klimapris, for mens myra lagrer karbon i dødt organisk materiale i uforstyrret tilstand, råtner myrinnholdet og slipper ut CO2 hvis myra dreneres for å brukes til dyrkemark.

På ett år slipper et dekar dyrket myr ut omtrent like mye CO2 som en personbil.

Samlet sett slippes det ut rundt to millioner tonn CO2 hvert år fra norske myrer - tilsvarende 5-10 prosent av det norske menneskeskapte CO2-utslippet.

– Et veldig enkelt tiltak for å redusere de utslippene tror vi da er å restaurere myr som har vært dyrket, og som nå ligger brakk, tilbake til naturtilstanden, sier Arne Grønlund, seniorforsker ved Bioforsk på Ås.

– Det er ikke bare bra for klimaet, men kan også være gunstig for biologisk mangfold og de artene som er avhengige av myra.

Fyll med vann, stopp CO2

Myr består av dødt organisk materiale. Så lenge den ikke forstyrres, brytes ikke det materialet ned, og dermed slippes det heller ikke ut CO2 fra nedbrytningen. Men så fort vannet dreneres bort og det slipper til luft i myra, som det må når bonden skal dyrke for eksempel kålrot, begynner materialet i myra å brytes ned. Det er da CO2-en begynner å sive ut.

Noen myrer som har vært brukt som dyrkemark tas hvert år ut av drift, for eksempel hvis de har sunket sammen så mye etter hvert som vannet dreneres bort at det ikke lenger er mulig å dyrke i området.

Men CO2-utslippene stopper ikke av at dyrkingen stopper, for grøftene som vannet renner ut av er der fremdeles.

– Den enkleste måten å stoppe de utslippene, er dermed å restaurere. Det betyr kort og godt bare å tette igjen kanalene der vannet pleide å renne ut. Om man lager demninger enkelte steder, vil kanalene fylles med vann og grøftesystemet vil ikke fungere lenger, forklarer Grønlund.

Ved å tette grøftene i myra som har blitt brukt til å tømme den for vann, vil myra igjen forsegles etter hvert som at vannet stiger. Det vil antagelig stoppe CO2-utslippet, fordi forråtnelsen stopper opp. (Foto: (Bilde: Arne Grønlund))

Metan og lystgass går opp i opp

CO2 er imidlertid ikke den eneste klimagassen man må ta hensyn til, forklarer Grønlund. Myra slipper nemlig også ut to andre gasser.

– Myr slipper ut metan og lystgass, i tillegg til CO2, og det er potente klimagasser, sier forskeren.

Metan oppfører seg motsatt av CO2, i det at det blir mindre av den når du dyrker, men mer hvis myra forblir uforstyrret. Skal man vurdere å tilbakeføre myr til naturlig tilstand for å stanse klimagassutslipp, må man derfor ta med økte metanutslipp i regnestykket.

Det samme må lystgassutslippene. De er imidlertid som CO2: Mer når du dyrker, mindre om du restaturerer.

Seniorforsker Arne Grønlund ved Bioforsk Jord og miljø.

Så hva er egentlig summen?

Det er det Grønlund og kollegene nå skal måle på et testfelt på øya Smøla i Møre og Romsdal. Der har myra vært dyrket i flere tiår, og forskerne har allerede en anelse om hva resultatet vil bli:

– Metan og lystgass kan du regne at går cirka opp i opp – det slippes ut like mye den ene veien når du dyrker, som den andre veien når du restaurerer. Så i praksis er det CO2 som betyr mest, sier Grønlund.

Eierløst utslipp

Grønlund og kollegene har allerede målt utslippet av CO2, metan og lystgass fra myrene på Smøla i én sesong, og de fortsetter målingene denne sommeren. Til høsten skal så noen av testfeltene tettes igjen, og målingene fortsetter for å se hva slags endring som følger med at myrene igjen blir fylt med vann.

– Det er rett og slett snakk om å gi en hjelpende hånd til naturen, slik at disse myrene ikke blir stående som forlatte industrifelt, sier Grønlund.

Det høres jo forlokkende enkelt ut, og billig:

Kostnaden med å stappe noen lass med torv i ei grøft, og så la myra fylles med vann igjen av seg selv, vil sannsynligvis ikke være enorme.

Problemet er bare hvem som skal gjøre det. For hvem har egentlig ansvar for klimagassutslippene fra tidligere dyrket myr?

– Det er ingen tvil om at det fortsetter å sive ut CO2 og lystgass, også etter at jordbruksaktiviteten stanser. Men det inngår ikke i jordbruksregnskapet, for det er jo ikke jordbruksareal lenger, sier Grønlund.

– Det er en utslippspost som ingen tar ansvar for, men som definitivt er menneskeskapt. Hadde myra ikke vært dyrket opp, så hadde jo ikke CO2-en blitt sluppet ut. 

Mange bekker små gir stor klimagevinst

Røsslyngen blir borte når myra dyrkes, men kommer sakte tilbake igjen ettersom årene går. Restaurering vil hjelpe den og andre arter etablere seg raskere, tror forskerne. (Foto: Arne Grønlund)

I Norge i dag er arealet av ny myr som tas i bruk i jordbruket mindre enn det arealet som legges brakk fordi området er utarmet.

– Da er det viktig å sikre at det som ligger brakk ikke forblir en utslippsbombe, sier Grønlund.

Futten gikk litt ut av klimapolitikken etter det mislykkede klimatoppmøtet COP15 i København i 2009, og få snakker lenger om den ene og endelige løsningen på klimagåten.

Da er det enklere å finne små sted- eller næringsspesifikke tiltak som kan forbedre klimaregnskapet i liten skala.

– Det er ikke ett eller et fåtall tiltak som har det store potensialet i landbruket, men det er veldig mange små som til sammen kan gjøre en forskjell, avslutter Grønlund.

Les mer:

A. Grønlund og D. Rasse: Karbontap fra dyrket myr i Norge. Presentasjon for Nordic Association of Agricultural Scientists, september 2006

Statens landbruksforvaltning: Beskrivelse av prosjektet ”Restaurering av myr på Smøla”

Powered by Labrador CMS