Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Norske forskere deltar i et europeisk forskningsprosjekt der målet er å utvikle giftfrie måter å bekjempe skadeinsekter på.
Et av de uønskede insektene er jordbærsnutebille. Den er vanlig både i hagen og hos kommersielle bærprodusenter.
- Jordbærsnutebillen finner man overalt der det er jordbær, sier forsker Nina Trandem ved Bioforsk til forskning.no.
Lang snute
Billen leter seg fram til blomsterknopper hos jordbæra og bruker den lange snuten sin til å lage et hull i blomsterknoppen.
Der jafser billen i seg blomsterstøv. Deretter legger den – om den er en hunn – et egg inne knoppen. Etterpå klatrer den ned langs blomsterstilken og kniper stilken helt eller delvis av.
Resultatet er at blomsterknoppen faller av eller visner bort. Det som skulle blitt et jordbær blir i stedet et rugekammer og oppvekststed for larven.
- Kan halvere
Trandem sier at skadene i jordbæråkeren kan bli store, og at jordbærsnutebillen i dag utgjør det største skadedyrproblemet norske jordbærdyrkerne har.
Det kan være så ille at avlingen blir halvert.
Billen går gjerne etter de største knoppene, som også ville ha gitt størst bær.
Artikkelen fortsetter under bildeserien.
[gallery:1]
Den var tradisjonelt mest utbredt i jordbæråkrene rundt Mjøsa men dukker nå opp i stort antall flere steder.
- Fra å være et mjøsproblem har den blitt et problem i nesten hele jordbær-Norge, sier Trandem.
I tillegg til jordbær, går billen også på roser, bringebær og bjørnebær.
Mangler tiltak
Dagens sprøytemidler er lite effektive mot jordbærsnutebillen, og det er dessuten et generelt mål å redusere bruken av sprøyting.
Forskere ved Bioforsk prøver nå sammen med kollegaer fra EU å utvikle en giftfri måte å bekjempe den nesevise skadevolderen på.
Prosjektet er finansiert gjennom det europeiske forskningsprogrammet CORE Organic som skal bidra til forskning på økologiske løsninger i landbruket.
Eksperter fra seks land samarbeider for å utvikle en felle som kan brukes i jordbærdyrking. Den skal utstyres med tiltrekkende lukter som skal kunne fange opp billen i stor skala.
Målet er at den samme fellen også skal stoppe et annet iherdig skadeinsekt på jordbær, nemlig håret engtege, som fører til misdannede jordbær. Fellen må dermed ha en lukt som tiltrekker to helt forskjellige skadedyr.
Billefin lukt
Forsker Nina Trandem ved Bioforsk Plantehelse. (Foto: Asle Rønning)
Fellen er dels basert på kjente løsninger og dels på ny forskning.
Forskerne skal blande tiltrekkende luktstoffer av flere slag, både godlukt som billene forbinder med lokkende bærblomster og såkalte feromoner som billene selv skiller ut.
Dette er signaldufter som billene kan sende ut for å trekke til seg andre biller.
Selve fellen består av en luktenhet, plastpaneler med en tiltrekkende farge og en beholder der billene fanges opp.
Bringebærbillen skal stoppes
Det arbeides også med en tilsvarende felle for å beskytte bringebær. Også her er jordbærsnutebillene et av målene.
Fellen skal dessuten stoppe et insekt som ikke går på jordbær, nemlig bringebærbillen.
Bringebærbillen kan angripe både hos bærdyrkere og på villbringebær. De brune larvene er kjent som bringebærmakk.
Bringebærbillen legger egg i blomsten til bringebæra og når larven utvikler seg vil den etter hvert spise opp bæret innenfra.
- De som plukker villbringebær har garantert sett larvene, sier Trandem.
Det finnes effektive tiltak mot i form av sprøytemidler mot bringebærbillen. For økologiske produsenter, som ikke kan sprøyte, er den imidlertid et stort problem.
Sponheim er unntaket
Det er nok ikke farlig å spise larvene, men folk flest vil foretrekke å kjøpe bær uten kravlende blindpassasjerer.
Da tidligere landbruksminister Lars Sponheim for noen år siden var på besøk ved Bioforsk på Ås påsto han at han ikke brydde seg med om det var litt mark i bringebæra. Han tilhører nok imidlertid et mindretall, mener Trandem.
- Uansett hvor økologisk innstilt folk er, vil de helst ikke ha mark i bringebæra, konstaterer hun.
Dersom man lykkes med de nye fellene, kan man få stoppet flere av skadeinsektene samtidig.
Mer informasjon:
Les mer om skadedyr på bær og frukt, plantesykdommer eller ugras hos Biofiorsks plantevernleksikon. Følg denne lenken.
