Et vegetarkosthold med lavt fettinnhold kan gi mat til mange flere munner. Kanskje er det uventet at litt meieriprodukter og kjøtt øker denne effektiviteten.
Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Amerikanske forskere har undersøkt hvor mye jord og mark som skal til for å opprettholde forskjellige typer kosthold.
De bruker staten New York som eksempel, og konkluderer med at dersom alle innbyggerne spiste vegetarmat med lavt fettinnhold, kunne staten selv produsere maten til rundt 32 prosent av innbyggerne.
Dagens diett med mye kjøtt og meieriprodukter gjør at staten bare kan brødfø 22 prosent av sin egen befolkning.
42 dietter
Forskerne sammenlignet 42 forskjellige dietter med det samme antallet kalorier og den samme kjernen av korn, frukt, grønnsaker og melkeprodukter. De inkluderte kun mat som kan produseres i det aktuelle området.
Forskerne varierte mengden kjøtt og fett i sine analyser. Kjøtt varierte de fra ingenting til nærmere 400 gram om dagen. Fettinnholdet varierte fra 20 til 45 prosent av kaloriene.
Formålet med sammenligningene var å bestemme de forskjellige kostholdenes fotavtrykk i jordbruksområder.
Stor forsjell
Det var stor forskjell på ytterpunktene. En vegetardiett med lavt fettinnhold krever mindre enn halvparten så mye produksjonsareal per person, nemlig 1780 kvadratmeter eller 0,18 hektar (0,44 acres).
Kostholdet med mest kjøtt og meieriprodukter krevde nesten fem ganger så mye jordbruksareal, nemlig rundt 8450 kvadratmeter eller 0,85 hektar per person (2,11 acres).
- Overraskende nok er likevel ikke vegetardietten den mest effektive når vi snakker om bruk av landområder, sier studiens hovedforfatter Christian Peters ved Cornell University, i en pressemelding.
Krever godt jordsmonn
Årsaken til dette er at frukt, korn og grønnsaker må dyrkes i jordsmonn som er av høy kvalitet. Til produksjon av kjøtt og melkeprodukter fra drøvtyggere trengs gress og høy. Dette kan vokse i skrinnere jord, som det er mer av.
Et bærekraftig jordbruk krever nemlig en rotasjon av avlinger.
Selv om en vegetardiett krever mindre land per person, krever den altså mer kvalitetsmark.
- Det ser ut til at selv om kjøtt øker behovet for jordbruksareal, kan kosthold med litt kjøtt gi mat til flere mennesker enn enkelte vegetardietter med høyt fettinnhold, sier Peters.
- Begrense kjøttmengden
Annonse
- Nøkkelen til å bevare land og andre ressurser ved hjelp av kostholdet, er å begrense mengden kjøtt vi spiser, og satse mer på beite og innsamling av høy for å fore buskapen, sier medforfatter Jennifer Wilkins ved Cornell University.
- Forbrukere må bli bevisste på at matprodukter ikke bare er forskjellige i forhold til næringsinnhold, men også i forhold til mengden ressurser som trengs til produksjon, prosessering, pakking og transport, sier hun.
Ifølge det amerikanske jordbruksdepartementet spiste den gjennomsnittlige amerikaneren rundt 160 gram (5,8 ounces) kjøtt og egg om dagen i 2005. Det tilsvarer nærmere 60 kilo i året.
For et effektivt landbruk med et vegetarkosthold med moderat fettinnhold, må befolkningen i New York begrense seg til å spise rundt 60 gram (2 ounces) kjøtt og egg om dagen. Det tilsvarer rundt 22 kilo i året.
Ulike tall
I januar i år meldte Sosial- og helsedirektoratet at nordmenn spiser mer kjøtt enn noen gang. Hver nordmann spiser 71 kilo kjøtt årlig, heter det direktoratets rapport Utviklingen i norsk kosthold 2006.
Tallene fra Statistisk sentralbyrå er betraktelig mindre. De oppgir at nordmenn gjennomsnittlig spiste litt over 47 kilo kjøtt per år i perioden 2004.2006. Av dette kom 6,3 kilo fra fjørfe. Den samme tabellen viser at vi i tillegg spiser rundt 115 kilo melk, ost og egg hver.
Opplysningskontoret for kjøtt og Norsk kjøttsamvirke opplyser at kjøttforbruket per innbygger i Norge var totalt 50 kilo i fjor:
