Denne artikkelen er produsert og finansiert av Nofima - les mer.
Forskningssjef Kristin Hollung og forsker Shiori Koga vil gjøre Norge mer selvforsynt med mel til mat.
(Foto: Joe Urrutia / Nofima)
Importert korn brødfør Norge:
– Flere må velge norsk hvete
Hvis det skal bli mer norsk hvete i maten, må folk flest kjøpe mer norsk for å vise at det er det de vil ha.
Hvete er som vær: varierende.
Akkurat som været er forskjellig fra den ene sommeren til den andre, er kvaliteten på hveten forskjellig fra år til år.
Resultatet er store utfordringer for bakeindustrien hvis den skal bruke mer norsk hvete. For å få minst mulig variasjon, må bakeriene importere for å være sikre på at dagens brød er likt brødet fra i fjor.
Kvaliteten synker ved kald sommer
Shiori Koga hos Nofima forsker for å få mer norsk hvete i norsk mat. Hun har tatt doktorgraden på hvordan temperatur påvirker bakekvalitet i norsk hvete.
– Kvaliteten på hvete er dårligere når sommeren er kald. Men det skyldes ikke temperaturen i seg selv. Det er noe annet som følger med. For eksempel mer regn. Fuktige forhold gir mer soppangrep i korn, og det gir dårligere kvalitet, sier hun.
Hveten som ikke blir brukt til mat, ender ofte som dyrefôr.
Proteininnholdet avgjørende
Når industrien snakker om kvalitet, er det først og fremst proteinene i hveten som er viktige.
– Hvis proteininnholdet er lavt, kan ikke industrien bruke hveten på grunn av bakeegenskapene, forklarer Shiori Koga.
Møllene blander ulike kvaliteter slik at det ferdige melet blir likt gjennom hele sesongen og fra år til år. Hvis kvaliteten svinger, blir mer av baksten dårlig og må kastes. Hvis proteininnholdet er lavt eller kvaliteten dårlig, hever deigen dårlig, og brødet blir annerledes.
Når brødet er grovt, slik som i Norge, er proteininnholdet og proteinkvaliteten ekstra viktig.
Kan bli vanskelig å importere nok korn
Shiori Koga kunne godt tenke seg flere forbrukere som er klare for å spise litt mer kompakt brød. I Norge er til og med grovbrødet luftig som loff, peker hun på.
De siste to årene har avlingen, proteininnholdet og proteinkvaliteten i norsk hvete vært så bra at den har dekket over 70 prosent av behovet i mat.
Dessuten har de siste årene vist hvor viktig det er å ha god selvforsyning for matsikkerhetens skyld. Med krigen i Ukraina og med gjødsel som er blitt langt dyrere, kan det bli vanskelig å importere nok korn.
– Vi må virkelig tenke mer på at Norge må produsere sin egen mat, sier forskeren.
90 prosent norsk innen 2030
Hun er langt fra alene om å arbeide for mer norsk mathvete. I Matkornpartnerskapet har de som dyrker, bruker og selger korn, slått seg sammen for å arbeide for at korn som brukes som råvarer i norsk mat, også skal dyrkes i Norge.
– Vi vil at 90 prosent av matkornet skal være norsk innen 2030. Dette er et sterkt partnerskap, men det krever stor omstilling i hele verdikjeden for å få det til, sier Kristin Hollung.
Hun er forskningssjef og Nofimas representant i partnerskapet. Der sitter hun sammen med bønder, kornmottak, møller, bakerier, dagligvarekjeder og forskningsinstitusjoner.
Appellerer til forbrukerne
Hollung utfordrer forbrukerne til å være mer opptatt av at kornet de spiser, skal være norsk.
– Skaper vi et krav om dette i dagligvarebutikkene, vil det forplante seg videre. Dermed blir det lettere å lykkes. I tillegg trenger vi å få til beredskapsplanlegging. Kanskje må vi tåle å ha mer hvete på lager som en buffer, ifølge Kristin Hollung.
Hun sammenligner korn med kjøtt. Flere tusen kjøttprodukter er Nyt Norge-merket – det vil si at det er dokumentert at kjøttet kommer fra norske dyr på norske gårder.
På brød og melposer derimot er Nyt Norge-andelen veldig liten.
– Vi som forbrukere må være opptatt av å kjøpe det norske. Det bør gjelde korn, også, mener Hollung.
Matkornpartnerskapet
Med i partnerskapet for norsk matkorn og planteprotein er Baker- og Konditorbransjens Landsforening, Coop, Felleskjøpet Agri, Fiskå Mølle, Graminor, Hoff, Lantmännen Cerealia, NHO Mat og Drikke, Nibio, NMBU, Nofima, Norges Bondelag, Norgesgruppen, Norgesmøllene, Norsk Bonde- og Småbrukarlag, Norsk Landbruksrådgivning, Orkla, Rema 1000, Strand Unikorn og Tine.
Fikk du med deg disse artiklene fra Nofima?
forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER
