NMBU -Norges miljø- og biovitenskapelige universitet
Publisert
Gran blir til gjær, og gjæren blir en del av kraftfôret.
Det går veldig bra, har Martine Andrea Olsen på NMBU funnet ut.
Hun forsket på nettopp hva det helnorske fôret betyr når melk skal bli til
ost.
Klart svar
Det er ikke ofte at forskere kan svare så klart som Olsen
gjør på spørsmålet om fôr med gjær er bra nok for både kua og ysteriene.
–
Hovedhensikten var å se om vi kan erstatte soya med gjær. Og det kan vi, forteller hun.
– Det er mulig å bytte ut soya med gjær samtidig som vi opprettholder kvaliteten på ostene og effektiviteten i produksjon, sier Martine Andrea Olsen.(Foto: Alexander Benjaminsen / NMBU)
Hvis melk og ost skal smake godt, så trenger kua
proteiner i fôret. Hvis importert soya i kraftfôret kan byttes ut med norske
råvarer, er det bra for både bærekraft og selvforsyning.
Det er osten som er spesialområdet til Martine Andrea
Olsen. Ikke fôret eller kyrne.
– Fôret skal utvikles og produseres. Så må kua trives med
fôret. Jeg ser på hvordan det påvirker produksjonen av osten. Det
hjelper ikke å ha et fôr som er bærekraftig og kan produseres i Norge, hvis det
ikke gir god melk og ost, forklarer hun.
Sukker blir gjær
Derfor har hun testet hva som skjer med melk og ysting
når kua har fått fôr med tre forskjellige proteinkilder. Soya er den ene. Norsk
bygg er den andre, men der er proteininnholdet for lavt slik at kua gir mindre
melk.
– Den tredje kilden er en ny type som vi kan
produsere i Norge av grantrær, forteller hun.
Prosessen er litt mer komplisert.
Du bryter ned cellulosen i treet slik at den blir til sukker. Dette sukkeret
brukes til å dyrke gjærceller. Det er denne gjæren som inneholder proteiner.
– Den bakegjæren som vi bruker når vi baker brød hjemme,
inneholder til sammenligning 43 prosent protein, sier Olsen.
Ikke forskjell
Resultatet er altså godt:
– Med tanke på produksjon av og kvalitet på ost kan vi
erstatte soya med gjær, slår hun fast. Kua reagerte heller ikke annerledes på
fôret. Det smaker like godt, og vi merket ingen forskjeller da kua ble
undersøkt fra topp til tå, forteller hun.
Dermed er det økonomien som bestemmer når kraftfôret kan
bli helnorsk.
Mye av forskningen har Olsen gjort i Matpiloten hos NMBU og Nofima – Norges største forskningsfabrikk for mat og nasjonalt testanlegg for matproduksjon.(Foto: Benjamin Ward)
En av partnerne i prosjektet, Borregaard, har til og med et
anlegg som kan brukes til å produsere sukker. En annen partner, Lallemand, har
brukt dette sukkeret til å produsere større mengder gjær til fôr.
Annonse
Lønner det seg?
Det er fremdeles dyrt å produsere gjær på denne måten.
Men forskerne arbeider videre med å bruke slike ingredienser i fôret. De ser også på hvordan produksjonen kan bli billigere.
Du som skal drikke melk og spise ost, merker ikke
forskjellen på gjær og soya i fôret. Det gjør heller ikke kua.
På ysteriet
er det proteininnholdet som påvirker hvor effektiv ystingen blir. Der er det
heller ikke særlig forskjell mellom gjærfôr og soyafôr.
Sluttresultatet – osten
– blir uansett det samme.
Import av råvarer til kraftfôr
Norge er avhengig av å importere
noen råvarer til kraftfôr. Dels fordi vi ikke produserer råvaren selv. Dels
fordi det er råvarer vi ikke produserer nok av.
Korn og da primært det norske, er basis for alle
kraftfôrreseptene for de ulike husdyra. Det er derfor en stor bidragsyter til
både protein og karbohydrater til dyra.
Selv om mesteparten av proteinet i
kraftfôrreseptene kommer fra korn, er en viss mengde proteinråvarer, som
soyamel med et proteininnhold på opp mot 50 prosent, likevel avgjørende for å kunne
oppnå nødvendig proteinnivå og -kvalitet i kraftfôret.
Norge produserer ikke nok oljevekster, erter og
bønner. Vi er derfor avhengig av import. Det er i hovedsak soya og raps som
importeres. Cirka 30 prosent av den importerte soyaen går til husdyrfôr. Resten går til
fiskefôr.
Soyaandelen i kraftfôr totalt i Norge ligger på
cirka 8,4 prosent, med variasjon fra 5–20 prosent for de ulike dyreslagene.
Foods of Norway
Forskningen til Martine Andrea Olsen er
tilknyttet forskningssenteret Foods of Norway. Det er et SFI, et senter for
forskningsdrevet innovasjon. SFI-ene forsker langsiktig i samarbeid mellom
forskningsmiljøer og næringsliv.
Foods of Norway skal øke verdiskapingen i
akvakultur, jordbruk og skogbruk ved å utvikle nye fôringredienser. NMBU leder
senteret. Blant partnerne er Borregaard, Lallemand, Felleskjøpet og Tine.
Martine Andrea Olsen tar doktorgraden ved fakultet
for kjemi. bioteknologi og matvitenskap (KBM) ved NMBU.
