Gran blir til gjær, og gjæren blir en del av kraftfôret. Det går veldig bra, har Martine Andrea Olsen på NMBU funnet ut.

Hun forsket på nettopp hva det helnorske fôret betyr når melk skal bli til ost.

Klart svar

Det er ikke ofte at forskere kan svare så klart som Olsen gjør på spørsmålet om fôr med gjær er bra nok for både kua og ysteriene.

– Hovedhensikten var å se om vi kan erstatte soya med gjær. Og det kan vi, forteller hun.

Hvis melk og ost skal smake godt, så trenger kua proteiner i fôret. Hvis importert soya i kraftfôret kan byttes ut med norske råvarer, er det bra for både bærekraft og selvforsyning.

Det er osten som er spesialområdet til Martine Andrea Olsen. Ikke fôret eller kyrne.

– Fôret skal utvikles og produseres. Så må kua trives med fôret. Jeg ser på hvordan det påvirker produksjonen av osten. Det hjelper ikke å ha et fôr som er bærekraftig og kan produseres i Norge, hvis det ikke gir god melk og ost, forklarer hun.

Sukker blir gjær

Derfor har hun testet hva som skjer med melk og ysting når kua har fått fôr med tre forskjellige proteinkilder. Soya er den ene. Norsk bygg er den andre, men der er proteininnholdet for lavt slik at kua gir mindre melk.

– Den tredje kilden er en ny type som vi kan produsere i Norge av grantrær, forteller hun.

Prosessen er litt mer komplisert. Du bryter ned cellulosen i treet slik at den blir til sukker. Dette sukkeret brukes til å dyrke gjærceller. Det er denne gjæren som inneholder proteiner.

– Den bakegjæren som vi bruker når vi baker brød hjemme, inneholder til sammenligning 43 prosent protein, sier Olsen.

Ikke forskjell

Resultatet er altså godt:

– Med tanke på produksjon av og kvalitet på ost kan vi erstatte soya med gjær, slår hun fast. Kua reagerte heller ikke annerledes på fôret. Det smaker like godt, og vi merket ingen forskjeller da kua ble undersøkt fra topp til tå, forteller hun.

Dermed er det økonomien som bestemmer når kraftfôret kan bli helnorsk.

En av partnerne i prosjektet, Borregaard, har til og med et anlegg som kan brukes til å produsere sukker. En annen partner, Lallemand, har brukt dette sukkeret til å produsere større mengder gjær til fôr.

Lønner det seg?

Det er fremdeles dyrt å produsere gjær på denne måten. Men forskerne arbeider videre med å bruke slike ingredienser i fôret. De ser også på hvordan produksjonen kan bli billigere.

Du som skal drikke melk og spise ost, merker ikke forskjellen på gjær og soya i fôret. Det gjør heller ikke kua.

På ysteriet er det proteininnholdet som påvirker hvor effektiv ystingen blir. Der er det heller ikke særlig forskjell mellom gjærfôr og soyafôr.

Sluttresultatet – osten – blir uansett det samme.

Artikkelen er produsert og finansiert av NMBU Norges miljø- og biovitenskapelige universitet

NMBU er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Les også disse sakene fra NMBU:

• 

  100 millioner laks og ørret døde i norske oppdrettsanlegg i fjor. Felles register skal gi bedre fiskehelse

• 

  Slik finner forskerne ut hva som er i maten uten å røre den

• 

  Kan grønnsaker ta opp miljøgifter fra jorda?

• 

  Kan vi få bønner fra norske bønder?

• 

  Bør vi behandle skadedyr bedre?

• 

  Systemene for lokal økologisk mat møter utfordringer

Les flere saker fra NMBU her.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER