NMBU -Norges miljø- og biovitenskapelige universitet
Publisert
Rundt 40 sorter av åkerbønner fra hele Nord-Europa vaiet i sommer i vinden på forsøksfeltene ved Senter for klimaregulert planteforskning - SKP (avdeling friland) ved NMBU - Norges miljø- og biovitenskapelige universitet.
Flere av sortene skal også prøves ut med forskjellig måter å dyrke dem på.
Det har blitt drevet planteforedling i Norge siden starten på 1900-tallet for å få frem forbedrede sorter av kulturplanter, som poteter og korn. Nå er det åkerbønnenes tur.
Gode og klimatilpassede plantesorter er en forutsetning
Selv om foredling av åkerbønner starter i Norge først nå, skjer det mye ellers i22 verden med foredling av åkerbønnesorter. Og den kunnskapen, sammen med nye effektive metoder for foredling, gjør at det kan bli fart i produksjonen av åkerbønner om noen år.
– Det er det økende ønsket om planteprotein som er dyrket i Norge som er bakgrunnen, forteller professor i plantevitenskap ved NMBU, Anne Kjersti Uhlen. Hun leder forskningsprosjektet FutureProteinCrops.
Å ha gode og klimatilpassede plantesorter er en forutsetning for all plantedyrking. Derfor er planteforedlingen som nå starter opp gjennom dette prosjektet, en viktig forutsetning for å lykkes.
– Målsettingen for prosjektet er å utvikle kunnskap og plantemateriale som vil gi økt og markedstilpasset produksjon av belgvekster i Norge. Det vil føre til økt selvforsyning av planteproteiner til både mat og dyrefôr, sier Uhlen.
Økt matsikkerhet og matindustriens ønske om norsk plateprotein er bakgrunnen for satsingen på åkerbønnene(Foto: Janne Karin Brodin)
Matindustrien vil ha norske råvarer
Mat av norske råvarer er etterspurt, og det gjelder også for proteinrike plantebaserte produkter.
– Mange av de plantebaserte produktene som finnes i norske butikkhyller, har proteiningredienser som i veldig stor grad er importerte, sier Uhlen.
Og dyrkningstrenden i Norge er oppadgående. Siden 2017 har det vært en økning i arealet som brukes til proteinvekster, og en ny topp ble nådd i sesongen 2022. Erter og åkerbønner er de mest aktuelle proteinvekstene. Dyrkingspotensialet er faktisk betydelige større enn det som utnyttes i dag.
Mange av bøndene på Østlandet ser nok fordelene med å ta inn belgvekstene på de arealene hvor de ellers dyrker korn.
Planten tar nitrogengass fra lufta
For en av fordelene er at belgvekster driver biologisk nitrogenfiksering. Det betyr at planten tar nitrogengass fra lufta, som omdannes til nitrogenforbindelser i planten, og som plantene kan utnytte til vekst.
– Da behøver ikke jorda å få tilført nitrogengjødsel. Dette har nok vært særlig fordelaktig i sesongen 2022 når gjødselprisene har vært svært høye, sier Uhlen.
Men for at bonden skal velge å dyrke erter og åkerbønner, må det være mulig å oppnå høye og stabile avlinger. Dessuten må matindustri som vil basere seg på norske råvarer, kunne forvente en sikker levering av god og stabil kvalitet.
Bedre sorter og bedre dyrkingsteknikk
Annonse
Åkerbønner har høyt proteininnhold og gode dyrkingsegenskaper, men blir sent høstemoden i Norge. Og selv om det har vært fokus på produksjon til mat, blir det meste av det som produseres brukt til kraftfôr.
Dermed er det noen viktige dyrkingsutfordringer som må løses.
– Fra forsøkene de to siste årene ser vi at de sortene av åkerbønner som blir tidligst modne, blir mye angrepet av soppsykdommer. Så vi trenger nye tidlige sorter med bedre motstandsevne mot soppsykdommer, sier Uhlen.
Forskernes håp er at noen av de sortene som prøves ut nå, er bedre enn de sortene som dyrkes i Norge i dag, og at disse kan bli dyrket i Norge i løpet av få år.
Plantesykdommene kan følge såfrøet
Og selv om det gjenstår en del analysearbeid av høstens resultater, så er forskeren positiv.
– Det er opplagt at noen av disse sortene ser lovende ut. Noen utfordringer må vi ta tak i. Forskere fra NIBIO legger ned en stor innsats for å forbedre metodene for å bekjempe sykdommer og skadedyr, sier Uhlen.
Noen av plantesykdommene kan følge såfrøet. Derfor vil det være viktig å teste såfrøet som brukes i forkant, slik at det er tilstrekkelig med frisk såvare.
Ifølge Uhlen er det behov for å øke kunnskapen på dette området også.
Kan dyrkes rundt Oslofjorden
Det er arealene som i dag brukes til kornproduksjon som også kan passe for proteinvekster. Men siden åkerbønne krever en lang veksttid, er det områdene rundt Oslofjorden som er særlig aktuelle.
Det betyr at å øke arealene med proteinvekster vil gå på bekostning av kornarealene.
Annonse
Det er mye som tyder på at åkerarealene kan utnyttes bedre ved å dyrke mer proteinvekster og matkorn på de beste områdene. Siden proteinvekstene produserer større mengde protein per arealenhet enn korn, vil det være mulig å oppnå en noe høyere proteinproduksjon på kornarealene.
– Åkerbønner er en god forgrøde til hvete og normalt vil det også være en høyere kornavling året etter at man har dyrket proteinvekster. Det kan forklares med at proteinvekstene kan forbedre jorda og redusere smitten av soppsykdommer som angriper kornet, sier Uhlen.
Ser etter egenskaper som passer i norsk klima
Plantene fra de forskjellige sortene er genetisk forskjellig. Og det å ha planter som er forskjellige, er en forutsetning for å kunne lage nye plantesorter gjennom planteforedling.
– Vi forsøker å finne ut hvilke egenskaper hos sortene som gir god avling og kvalitet, under våre dyrkingsforhold. Sortene med gode egenskaper brukes så for å lage nye krysninger, som planteforedlere så kan bruke til å lage nye sorter med gunstigere kombinasjon av gener, sier Uhlen.
Møysommelig kryssingsarbeid i mange generasjoner og varianter vil etter hvert gi stadig bedre tilpassede og robuste planter.
En utfordring med kort vekstsesong
På grunn av kort vekstsesong i Norge er tidlig modning en viktig egenskap hos planten.
– Noen av sortene vi prøver, utvikler blomster betydelig tidligere enn andre. Og det er spennende, for er det for eksempel slik at tidlig blomstring gir tidlig modning? Noen sorter har lang blomstringsperiode, så da kan vi være like langt, sier Uhlen.
Men når forskerne studerer genetikken til sortene, så kan de få fram ny kunnskap om hvordan de enkelte genene fungerer i praksis for å få til en tidligere modning.
Det er også mange flere egenskaper enn modning som må kartlegges og vektlegges i den fremtidige foredlingen. Ikke minst gener som gjør sortene mer motstandsdyktig mot sykdommer og skadegjørere.
Kvalitetskriterier til mat og til fôr
Annonse
Kvalitetsegenskaper til mat og til fôr vil bli tillagt stor vekt i prosjektet. Det gjelder også egenskaper som er viktige for matindustrien med moderne teknologier for prosessering erter og åkerbønner.
– Vi trenger å utvikle kriterier for hva som er akseptabel matkvalitet for disse vekstene, sier Uhlen.
Forbedre dyrkingsteknikk og bekjempelsesmetoder i plantevern
For å oppnå ønsket kvalitet både til mat og fôr, og jevn og høy produksjonsevne skal også dyrkingsmetodene forbedres, blant annet gjennom økt bruk av integrerte plantevernløsninger.
Det vil si at bonden utnytter mange tiltak for å bekjempe skadegjørerne. Kjemisk bekjempelse er bare en av dem.
– Det gjelder å utnytte kulturplantenes evne til å konkurrere med skadegjørere. Det kan skje ved å gjøre optimalt jordarbeid, bruke frisk såvare og det å veksle mellom hva som dyrkes på de forskjellige jordene.
Forum for proteinvekster
Etter hvert som forskerne får mer kunnskap om åkerbønnen, vil de kunne gi bedre råd til bøndene og til såvarefirmaene om hvilke sorter som bør dyrkes.
Det å formidle resultater og kunnskap og skape et miljø rundt produksjon og bruk av åkerbønner er en viktig del av prosjektet.
– Derfor etablerer vi Forum for proteinvekster hvor kunnskapsoverføring og kommunikasjon i hele verdikjeden er målet.
Forumet er også en plattform for diskusjoner og tilbakemeldinger begge veier.
– For vi som driver med forskning, trenger jo hele tiden tilbakemeldinger på hva som er realistisk å få til i verdikjeden slik at det vi gjør, blir relevant for det som skal skje i verdikjeden, sier Uhlen.
Artikkelen er oppdatert med korrekt navn på forskningssenter 21. november klokken 1500.
«FutureProteinCrops»
Økt og markedstilpasset produksjon av norske proteinvekster for å øke selvforsyningsgraden av planteprotein til mat og fôr.
Forskningsprosjektet er et samarbeid mellom NMBU, NIBIO, NOFIMA, Graminor AS, Felleskjøpet Agri, Norgesfôr, University of Saskatchewan i Canada, University of Helsinki i Finland, LUKE i Finland, University of Kassel i Tyskland, Nordic Seed i Danmark og NorGen.
