Annonse

Denne artikkelen er produsert og finansiert av NIBIO - les mer.

NIBIO-forsker Per Jarle Møllerhagen prøver ut knallvittige poteter på Toten.

Snart får du knallstilige poteter

Skal det være en Knallstilig, Knallvittig, Knallfiffi eller kanskje en Birkeland til middag? Nye poteter kommer med spennende farger både på og under skallet.

Publisert

Mange lever i den troen at Norge stort sett bare produserer Asterix, Beate, Ringerikspotet og mandelpotet. Velkjente sorter som de fleste har et forhold til.

Men slik trenger det ikke nødvendigvis å være. Jevnlig testes det ut nye sorter, og noen av dem vil gi en helt ny forståelse av hva som kan være potet.

Knallfiffi er resultat av krysning med Blå Kongo, og sluttresultatet er en fargesterk potet som holder seg under koking.

Testes i tre år

Nye potetsorter må gjennom et stort tribunal og testes ut i tre år før det tas stilling til om de tillates som konsum- eller industripotet. NIBIO Apelsvoll har ansvaret for denne testingen, eller verdiprøvingen.

– Av nye, spennende sorter skiller Knallstilig seg ut. Den er veldig spennende med fargetegninger både på og under et pent, skinnende skall. Dette er fargetegninger som også beholdes etter koking, slik at du vil få en blå-/lilla-marmorert potet, forteller forsker Per Jarle Møllerhagen i NIBIO.

Han har i en årrekke hatt ansvaret for verdiprøving av poteter i Norge.

NIBIO Apelsvoll har selv verdiprøvingsfelt, men nye sorter blir testet bredt i alle viktige regioner for potetproduksjon. Selv om 80 prosent av potetene dyrkes på Østlandet, testes de også på Sørvestlandet, i Midt-Norge og i Nordland og Troms.

Flere forskjellige potetsorter testes ut på verdiprøvingsfelter i tre år, før det senere tas beslutning om sortene har en fremtid.

Næring og sykdom

– Det er først når en sort er godkjent, at man kan sette i gang med sertifisert produksjon av settepotet. Om det likevel skulle vise seg å være stor interesse for en sort under utprøvingsperioden, kan det hende at noen ønske å starte oppformering før sorten er endelig godkjent og har fått navn. Da kan den være ute hos dyrkerne etter ett til tre år, forteller Møllerhagen.

Nye potetsorter, akkurat som andre sorter av matplanter, granskes for alt fra næringsinnhold, sykdomsmotstand og defekter til gjødslingsbehov, lagringsevne og forventet avling.

– Det er et visst nåløye for nye sorter, men knallpotetene ser det altså lyst ut for. Likevel er det alltid slik at de store aktørene må fatte interesse for og markedsføre nye sorter, sier han.

– Det hadde for eksempel vært et spennende konsept med en fargepalett av grønnsaker i ulike farger i samme pakning. Dessuten har vi jo også en spennende underskog av gardsutsalg og markeder hvor det er mer sannsynlig at nye sorter kan komme raskt inn, peker Møllerhagen på.

Knallstilig er egnet for konsum og har mørkerøde/blå, ovale knoller med middels dype grohull og relativt markert blåmarmorert indre farge. Som hos Knallfiffi minner tverrsnittet om et leppeavtrykk.

68 godkjente sorter

Per i dag står 64 godkjente potetsorter på Mattilsynets lister. 21 av sortene er utviklet i Norge og tre bevaringsverdige sorter kommer i tillegg.

– De siste godkjente sortene som ble tatt inn på den norske sortslisten, er Knallfiffi, Knallstilig, Knallvittig, Gullflaks og Birkeland. Men det pågår hele tiden oppformering og utprøving av nye sorter som så vil bli testet i foredlingsprøvefelt, veiledningsprøving og firmaprøvinger, forteller Per Jarle Møllerhagen.

– Nå har NIBIO åtte ikke-godkjente sorter under utprøving. De er for konsum, chips og pommes frites. Og kanskje vil knallpotetene bli å finne på norske tallerkener om ikke så alt for lenge, varsler han.

Verdiprøving av potetsorter

Graminor krysser og lager potetsorter til utprøving. De pretester også nye, utenlandske sorter. Sortene testes på forsøksfelt i tre år.

Verdiprøvingen er en forvaltningsoppgave på oppdrag fra Mattilsynet. NIBIO er ansvarlig for verdiprøving av nye sorter og kommer med en anbefaling.

Plantesortnemnda under Mattilsynet tar endelig stilling til om nye sorter skal godkjennes eller forkastes.

Powered by Labrador CMS