Denne artikkelen er produsert og finansiert av NIBIO - les mer.
Gulløye er Nord-Norges egen potet og regnes som gourmetpotet. Sammen med mandel og ringerikspotet er den veldig godt egnet til lutefisk og rakefisk.(Foto: Liv Jorunn Hind)
Slik dyrker du poteter i kjøkkenhagen
Sett én potet og få 10–15 tilbake. Poteter er svært givende å dyrke selv, men husk at det ikke er lov å sette matpotet fra butikken.
I nord er det fremdeles snø enkelte plasser, mens i sør er tiden kommet for setting av potet. NIBIO-forsker Eldrid Lein Molteberg har noen tips til deg som vil dyrke poteter i kjøkkenhagen.
NIBIO-forsker Eldrid Lein Molteberg har noen tips til deg som vil dyrke poteter i kjøkkenhagen.(Foto: Erling Fløistad)
En god settepotet
For å lykkes med dyrking av poteter er det viktig å bruke friske settepoteter. Husk at det er ulovlig å sette vanlig matpotet, siden den kan ha med seg plantesykdommer og skadegjørere som sprer seg.
– Du kan også sette egne poteter fra fjorårets avling. Men vær klar over at mange sykdommer gjerne forsterkes ved neste generasjon. Innkjøp av nye, friske settepoteter fra et hagesenter kan derfor være en god investering, sier Molteberg.
Velg riktig sort
Hos hagesentrene kan du velge mellom flere ulike sorter, avhengig av når du ønsker å høste.
– Tidlige sorter kan du spise allerede i sommer, men de kan også høstes over lengre tid. Når de begynner å bli store, kan riset kuttes for å stoppe veksten, forteller Molteberg. Riset er den delen av potetplanten som stikker opp over jorda – stilk og blader.
– De senere sortene høstes normalt i september og egner seg bedre til lagring.
Mange steder er det en utfordring at riset visner av tørråte før potene blir store nok. Forskeren anbefaler derfor hobbydyrkere å sette tidlige sorter, som Juno, Solist, Arielle, Berber, Hassel, Evolution og Rutt.
Potetsorter
De tidligste sortene vi har, er Juno og Solist, men også Hassel, Birkeland, Rutt, Ostara, Arielle og Berber. Juno og Rutt er røde i skallet, de resterende er gule.
For høsting senere på sommeren, kan Laila, Folva og Fakse gjerne brukes. Laila er rød, de andre er gule.
Blant sortene som krever en lengre vekstsesong og normalt høstes i september, er Pimpernel, Asterix, Beate, Troll, Peik, Nansen, Kerrs Pink, Gulløye, Mandel og Ringerikspotet. De fleste er melne sorter som er egnet til lagring.
Forbered poteten og jorda
Optimalt bør du gi potetene godt med lys et par uker før setting, slik at de spirer og utvikler seg raskere. Men det finnes løsninger om våren kom litt brått på.
– Poteter som får godt med lys og en temperatur på 10–12 grader, får korte og kraftige groer. Om potetene blir liggende for varmt, kan de utvikle lange groer som løsner lett ved setting. Har du poteter uten groer, kan du likevel legge dem varmt i bare noen dager før setting, forteller Molteberg.
Det er viktig å ikke sette potetene på samme sted hvert år.
– Vent helst tre år før du dyrker poteter på samme sted, ellers kan sykdommer og skadedyr gjøre jorda uegnet til potetdyrking i mange år framover, sier Molteberg.
Poteter trives best i steinfri og løs jord som er godt bearbeidet med en grafse minst 20 centimeter ned. Slik dyp jordarbeiding hemmer og dreper også en god del ugras.
Ikke overdriv gjødslinga
Potetene trenger gjødsel for å gi god avling. Du kan bruke mineralgjødsel eller organisk gjødsel, som kompost eller husdyrgjødsel.
Men ikke overdriv gjødslinga. Det kan gi dårligere kvalitet og vasne poteter. Hagesentret kan gi råd om hvor mye gjødsel som vil være best egnet til ditt formål.
Annonse
All type gjødsel blandes godt inn i jorda før setting. Får du husdyrgjødsel direkte fra fjøset, må du unngå for mye strø eller sagflis.
Har noen av potetene blitt grønne når du høster dem? Fortvil ikke. Disse må ikke spises, men kan sorteres ut og brukes som neste års settepoteter.(Foto: Eldrid Lein Molteberg)
Dekk potetene godt
25–30 centimeter er en fin avstand mellom hver settepotet. Om settepotetene settes for grunt, er det fare for at de nye knollene danner giftstoffet solanin.
Slike grønne poteter må ikke spises, men kan brukes som neste års settepoteter.
– Potetene bør settes 2–4 centimeter dypt på flat jord, totalt 6–8 centimeter ned når man har laget potetfårene, forteller Molteberg.
Potetfårene eller potetradene, lages ved å sette potetene i rader med cirka 75 centimeter avstand. Jorden mellom radene dras opp rundt potetene slik at det dannes rader.
Når riset er 15–20 centimeter, hyppes åkeren. Det vil si at mer jord skrapes opp rundt planten for å hindre at de nye potetene blir utsatt for sollys.
Poteten trenger ikke vann før den har spirt, men bør ellers ha nok til at fåra ikke tørker ut.
Åtte generelle råd for å dyrke poteter
Kjøp settepoteter på et hagesenter
Legg gjerne potetene i vinduskarmen før du skal sette dem. Da lager settepotetene groer, små skudd som stikker ut av poteten. Dette lar potetplanten komme raskere i gang. Ikke la groene bli for lange, da knekker de lett. Du kan også sette potetene uten å vente på groer.
Bruk dyp nok jord av god kvalitet.
Sett poteten 2–4 centimeter ned i flat jord. Grav så de karakteristiske potetfurene.
Planteavstanden bør være 25–30 centimeter.
Poteter er ikke spesielt næringskrevende. Litt mineralgjødsel eller organisk gjødsel blandes inn før planting.
Potetplanten trenger mye sol, porøs jord og jevn tilgang på vann – men råtner om den blir stående i vann.
Du kan dyrke potet fra begynnelsen av mai, men vent til all fare for frost er over.
