Denne artikkelen er produsert og finansiert av NIBIO - les mer.

– Vi trenger ny kunnskap og nye erfaringer om hvordan planten humle mest effektivt kan dyrkes i dag, forklarer Mette Thomsen.
– Vi trenger ny kunnskap og nye erfaringer om hvordan planten humle mest effektivt kan dyrkes i dag, forklarer Mette Thomsen.

Nå kan du dyrke norsk humle til ølet ditt

Interessen for brygging av norsk øl har vært sterkt økende de siste årene. Bryggerier har lenge etterspurt humle og andre norske råvarer med lokal tilknytning, historie og smak.

Humle har vært dyrket i Norge siden vikingtiden. Nå kan den gamle kulturplanten kan komme i produksjon igjen også her i landet, takke være forskere.

Humle er en viktig ingrediens i moderne ølbrygging, som gir ølet bitterhet og aroma. Hunnblomstene på planten ligner på små kongler og er fulle av kjertelhår med sterkt aromatiske bitterstoffer.

Klar med oppskrift på dyrking

Forskerne ved NIBIO har jobbet med humle i ulike prosjekter siden 2013. Funn fra forskningen er nå publisert i en dyrkingsveileder, som forhåpentligvis kan bidra til produksjon igjen også her i landet.

– Humle er en av få viltlevende klatreplanter i Norge, forteller forsker Mette Thomsen ved NIBIO Apelsvoll.

Planten er flerårig og tilhører hampfamilien med det latinske navnet Cannabaceae. Thomsen har vært prosjektleder for flere humleprosjekter og kjenner planten bedre enn de fleste.

– Humlen er mest kjent som kulturplante, men den vokser også vilt i store deler av landet. Arten er kjent så langt nord som i Pasvikdalen i Finnmark, sier hun.

I Norge har man kjent til dyrking og bruk av humle i mange hundre år. Planten blir omtalt allerede i Frostatingsloven på 1000-1200-tallet.
I Norge har man kjent til dyrking og bruk av humle i mange hundre år. Planten blir omtalt allerede i Frostatingsloven på 1000-1200-tallet.

Mange hundre års historie her i landet

I Norge har vi kjent til dyrking og bruk av humle i mange hundre år. Planten blir omtalt allerede i Frostatingsloven for rundt tusen år siden.

I tillegg til bitterhet og aroma, ble humle tradisjonelt også tilsatt for å konservere ølet. Før humlen ble enerådende, ble det brukt en lang rekke ulike urter i øl, som for eksempel ryllik som fikk tilnavnet «ølkongen.»

Renhetsloven som ble innført her i landet i 1857 satte imidlertid en stopper for bruk av urter i kommersielt produsert øl. Det ble nemlig forbudt å selge øl som inneholdt andre ingredienser enn vann, malt, humle og gjær. Renhetsloven ble først opphevet i 1994.

I om lag 300 år, frem til midten av 1700-tallet, var det lovpålagt å ha humlehager på gårdene i Sør-Norge nordover til Nord-Trøndelag. Det ble også dyrket humle for kongleproduksjon lenger nord i landet, som for eksempel i Lofoten.

Usikkert hvordan planten kom til Norge

– Vi vet ikke sikkert om humlen ble brakt hit til landet eller om den var en del av den naturlige floraen, forklarer Mette Thomsen.

Hun forklarer at humlens opprinnelse kan spores tilbake til Kina og til Amerika. Noen hevder at humlen kom til Norge med finsk-ugriske eller slaviske folkestammer som innvandret østfra under folkevandringstiden, og at planten senere ble forvillet.

– Det kan også tenkes at humleplanter ble brakt med til Norge fra våre naboland i sør, sier hun.

Men, sammenligning av DNA-profiler utført av Nordisk genressurssenter (NordGen), har imidlertid vist at innsamlede danske og norske humlekloner i liten grad har samme genetiske profil.

Humledyrking under åpen himmel.
Humledyrking under åpen himmel.

Mange land driver kommersiell humleproduksjon

I dag drives det kommersiell produksjon av humle i en rekke land. Produksjonen er særlig stor i områdene mellom den trettiende og femtiende nordlige breddegrad, nærmere bestemt i land som USA, Tyskland, Kina, Tsjekkia og Polen.

Utbredelsen nordover begrenses av den korte frostfrie perioden, lave sommertemperaturer og lang daglengde om sommeren. Sørover begrenses avlingen av for kort daglengde og høy temperatur.

– Golfstrømmen gjør at Norge har et mildere klima enn breddegradene skulle tilsi. Derfor er humlen kjent for å vokse godt flere plasser her i landet, forteller Thomsen.

På verdensbasis er USA en av de største produsentene av humle med et dyrkingsareal på 21 433 hektar i 2016. Til sammenligning ble det dyrket humle på 30 319 hektar i Europa samme år, mest i Tyskland og Tsjekkia.

Et hektar er ti mål og hundre hektar tilsvarer en kvadratkilometer.

Kortdagsplante med spesielle preferanser

Om høsten går humlen i hvile når det blir lite lys. Før planten kan gjenoppta veksten om våren må den ha en kuldeperiode med temperaturer under 4°C. Dette varierer imidlertid litt mellom de forskjellige klonene.

– Humle er en såkalt kortdagsplante, forklarer Thomsen. Kritisk daglengde er i underkant av 15,5-16,5 timer, litt avhengig av klon. Får planten mer lys enn dette vil det hindre blomstring. Likevel har flere linjer av humle klart å tilpasse seg de lange sommerdagene og de lave sommertemperaturene vi har her i landet, forteller hun.

Ved import av planter kan de lange dagene bli en utfordring. Humlen liker å ha det lunt, den vil ikke ha for mye vind og den liker ikke å tørke ut. Planten må få mulighet til å strekke seg og dyrkingssystemene er derfor mellom 3 og 7 meter høye.

– Det er mulig å dyrke humle i plasttunnel, forteller Thomsen.

Da vil utbyttet økes betraktelig. Kritiske punkter i humleproduksjonen er sykdommer, samt høsting og tørking av kongler. Man kan dyrke humle mange plasser i Norge og dyrking av norsk humle kan tilføre ølet spennende nye smaker.

Behov for mer kunnskap

– Kunnskapen om tradisjonell dyrking av humle i de gamle humlehagene i Norge har dessverre forsvunnet i årenes løp. Derfor trenger vi å skaffe ny kunnskap og høste nye erfaringer om hvordan planten mest effektivt kan dyrkes i dag, forklarer hun.

Dessuten må forskerne finne ut hvilke sorter som er best egnet for dyrking i de ulike klimasonene her i landet.

– Den nye dyrkingsveilederen er et viktig skritt på veien videre, men vi har fortsatt et stykke vei å gå før vi kan bli selvforsynt med norsk humle til norsk øl, sier Mette Thomsen.

Referanse:

Mette Thomsen: Humle (Humulus lupulus) En introduksjon til dyrkning av humle i Norge. NIBIO Rapport, 2020. (Dyrkingsveileder)

Humle, en nytteplante

Humle er en flerårig slyngplante i hampefamilien. Stengelen klatrer flere meter opp i busker eller etter stenger, men visner helt ned om høsten. Fra omkring år 1100 ble humle dyrket i Norge, til ølbrygging. Fra midten av 1800-tallet ble dyrkingen oppgitt i Norge, ifølge Store norske leksikon.

Les mer om humle på nettsidene om nytteplanter hos NIBIO: Humle - til ølbrygging i 1000 år

Powered by Labrador CMS