Norske bakervarer har fått konkurranse. Det grove brødet til hjemlige bakere må vike for trailerlass av bagetter og dypfryst deig som ruller inn over landegrensene. Nå importeres 30 prosent av brødet vi spiser, og andelen øker med ti prosent i året.

- Hvis ikke denne utviklinga bremser, kan vi stå overfor ei framtid uten norske bakere, advarer Ellen Mosleth Færgestad fra Matforsk.

God på grovt

Det er i så fall synd, mener forskeren. De nasjonale bakeriene har nemlig gjort en stor innsats for å utvikle et bredt utvalg av sunne, gode grovbrød for markedet. Mens valget for noen år siden stod mellom kneipp og loff, kan forbrukerne i dag plukke i et utall fullkornsvarianter.

- Andre land går nå sammen i fullkornsprosjekter for å få et bedre spekter av fiberrike brødsorter. Vi er jo der allerede, og må ikke la dette renne ut i sanda, sier Færgestad, som forklarer at selv loffen er sunnere her til lands.

Sunnere loff

Det fine melet her oppe har nemlig mer fiber og vitaminer enn i resten av Europa. Det er fordi norske ernæringseksperter har jobbet hardt for at så mye som 78 prosent av kornet skal males opp, selv i fint hvetemel. Dermed blir litt av skallet også med, med vitaminer og fiber og det hele.

- Det betyr at loff i Norge ikke ser like kritthvit ut som i resten av Europa, men til gjengjeld er sunnere, forklarer Færgestad, som altså er redd for at deig fra kontinentet skal erstatte både loffen og grovbrødet fra norske bakerier.

Teknologi

Det er flere grunner til den sterke veksten i import, mener Færgestad. For eksempel er tollen på bakervarer blitt ganske lav. Dermed kan store produsenter fra kontinentet lett konkurrere med nasjonale bakerier.

Etterspørselen har sikkert også en del å si, men den viktigste årsaken er kanskje at moderne fryse- og pakkemetoder gjør det mulig å transportere brød og deig på en helt annen måte enn før.

- I dag er vi ikke lenger avhengige av den lokale bakeren for å få nystekte bakervarer, forklarer Færgestad.

- Sentrale fryselagre og ovner til å steike opp halvstekte brød og deig kan gi det norske folket ferskt brød uten så mye som en bakerlærling i landet.

Går til mottiltak

- Forbrukerne bør vite at bakerne kan bli borte, sier Færgestad.

- Vil vi egentlig det?

Faren er kanskje ikke så overhengende enda, siden grovbrødet har en temmelig sterk posisjon i Norge og den gjengse Ola Nordmann er et godt stykke unna å spise bagetter til hverdagsfrokost. Men en årlig økning i importen på ti prosent er nok til at bakerne disker opp med mottiltak.

Forbrukerne skal for eksempel få mer informasjon om hvor grove brødene faktisk er. Fargen og teksturen på bakervarene trenger nemlig ikke si særlig mye om innholdet av fiber, og selv bakerne kan så å si ha problemer med å skille klinten fra hveten.

- Et mørkt brød kan like gjerne skyldes fargestoffer som fiber, forklarer Færgestad.

- Men nå skal de norske bakerne altså gå sammen om å fortelle forbrukeren akkurat hva de spiser.

Deretter kan nok bare framtida vise om det norske folket følger Fedon og fornuften, eller om fine bagetter og kontinentale croissanter stikker av med seieren.

Lenker:

Matforsk