Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Bygg er et eksempel på en art som de nordiske landene allerede samarbeider om å foredle. På Island er vekstsesongen kort, og sorter som er utviklet der, er i salg også i de andre nordiske landene. (Foto: Colourbox)
Spør du dem som arbeider med planteforedling og utprøving av nye sorter, er det ikke tvil.
Ni av ti er enige i at det trengs nye sorter i Arktis.
Ikke gode nok avlinger
– Vi har gått ut målrettet til folk som driver med foredling og sortsprøvinger, men også til myndighetene og bondeorganisasjonene, forteller Svein Ø. Solberg. Han er seniorforsker ved Nordiskt Genresurscenter, NordGen.
Sammen med landbruksforskere fra Grønland, Island, Færøyene og Norge er han igang med en nordisk undersøkelse.
Solberg presenterte foreløpige resultater på Lillehammer nylig, på en internasjonal konferanse om genressurser for et klima i endring. Men det er ikke bare klimaendringer som ligger bak ønsket om å utvikle nye sorter:
– Det kan være snakk om sorter som er mer varmevennlige, på grunn av klimaendringene. Men det kan også være snakk om at de sortene som vi har i dag, ikke er bra nok for å holde produksjonen oppe og avlingene høye nok med dagens klimaforhold, sier han.
Gråter ikke for sin syke mor
Som en del av undersøkelsen har de spurte også fått lov til å foreslå gode plantesorter, og fortelle hvilke sorter de selv mener er de beste for nordområdene. Det dreier seg om nyttevekster fra gress og bygg til bær og grønnsaker.
Svein Øivind Solberg er seniorforsker ved Nordiskt Genresurscenter utenfor Malmö. (Foto: Privat)
Men kan vi ta det for god fisk når de som mener at det trengs nye sorter, er de samme som arbeider med å utvikle dem? Svein Ø. Solberg mener det at vi kan det:
– Jeg er enig i at man kan diskutere det og stille seg kritisk til metoden. Spør du de som foredler sorter, om behov for nye sorter, så er det klart de føler for det de jobber med.
- Men også bøndene, myndighetene, organisasjonene, kokker og andre som arbeider med lokale produdukter, og til og med Innovasjon Norge, mener det samme, sier han.
– Foredlerne er faktisk mer avventende enn gjennomsnittet, og bondeorganisasjonene er veldig klare på at det er behov for nye sorter.
Solberg avviser ikke at det går an å vurdere å bruke sorter som er i bruk lenger sør i takt med at klimaet endrer seg.
– Det er en måte å tenke på, det å flytte sortene nordover. Men samtidig er det et spørsmål om daglengden, særlig på flerårige vekster som gress og kløver, sier han.
Annonse
Når daglengden endrer seg, går ikke plantene i hvile når de skal. Hvis man tar plantesorter fra Sør-Norge og flytter dem nordover, vokser de inn i vinteren og dør før våren.
Men for ettårige vekster som ikke har det overvintringsbehovet, som for eksempel poteter og endel grønnsaker, kan det tenkes at de kan flyttes nordover, ifølge Solberg.
- Da gjelder det å prøve sortene og lage et opplegg som fungerer bra, fastslår Svein Ø. Solberg.
Gulløye er potettradisjon i Nord-Norge; godt tilpasset kjølig klima og lyse sommernetter. To av tre er enige i at også eldre sorter som ikke dyrkes lenger, kan være av interesse i Arktis. (Foto: Frukt.no)
Han ser også av undersøkelsen at utprøvingen av sortene kunne vært bedre. To av tre av de spurte aktørene er misfornøyde med arbeidet som gjøres i dag.
Vil samarbeide nordisk
– Undersøkelsen pågår ennå, og målet er å få noen klare handlingsinnspill til politikere og myndigheter i forhold til hvordan de kan satse på sortsutvikling og sortsprøving i nordområdene, forteller Solberg.
Han skal gi innspill til Nordisk Ministerråd. I så måte er det slett ingen ulempe at ni av ti er enige i at det er viktig å ha et nordisk samarbeid om utvikling og utprøving av nye sorter.
– Vi håper å kunne komme med innspill til de nordiske landbruksministrene om at planteforedling og sortsprøvninger i nordområdene bør skje i samarbeid fremfor at alle landene gjør hvert sitt arbeid, sier Svein Ø. Solberg.
