Landbrukets viktigste bidrag til å redusere innholdet av klimagasser i atmosfæren er å utnytte fotosyntesen til omdanning av CO2 fra luften til organisk materiale i planter og jord.

Tiltak for å øke karboninnholdet i jord vil også gi andre positive miljøeffekter og kan derfor være svært kostnadseffektive. Dette kan vise seg å være svært viktige bidrag i en fase der verden trenger tid for å utvikle nye energibærere og teknikker for å håndtere klimagassutslipp til atmosfæren.

Landbruket bidrar med omlag 10 prosent av de totale utslippene av klimagasser i Norge. De viktigste kildene er metan fra drøvtyggere og husdyrgjødsel, lystgass fra husdyrgjødsel, kunstgjødsel og dyrket myr, samt tap av CO2 fra dyrket jord.

Landbrukets bidrag til reduksjon av klimagasser i atmosfæren omfatter 1) reduksjon av utslipp fra egen virksomhet, 2) binding av karbon i jord og biomasse og 3) produksjon av bioenergi som kan erstatte fossilt brensel.

Husdyr og husdyrgjødsel er kilde til omlag halvparten av de totale utslippene av metan i Norge. Produksjon av biogass fra husdyrgjødsel i kombinasjon med matavfall fra husholdninger er foreslått i lavutslippsutvalgets rapport «Et klimavennlig Norge».

Mesteparten av metanutslippet, omlag 85 prosent, kommer direkte fra fordøyelsessystemet til drøvtyggere. En del av dette utslippet kan reduseres gjennom endret fôrsammensetning og utnytting av metan fra husdyrgjødsel som energikilde.

Landbruket bidrar med nesten halvparten av utslippene av lystgass i Norge og bruk av mineralgjødsel er en av hovedkildene. Norge har et relativt høyt forbruk av mineralgjødsel i forhold til avlingsnivået. Mer balansert gjødsling vil føre til lystgassutslippet fra jord og dessuten til mindre utslipp av CO2 og lystgass ved gjødselproduksjon.

Dyrking og kultivering av jord fører generelt til tap av CO2, både fra jorda og fra biomassen som fjernes. Tiltak for å øke karbonmengden i dyrket jord er gjenstand for stor internasjonal interesse og omfatter blant annet:

- Valg av vekster med stort potensial for karbonlagring i jord (større rotmengde og motstand mot nedbryting)

- Større areal med permanent gras, redusert areal med åkervekster til det som er nødvendig for produksjon av menneskemat

- Redusert jordarbeiding, kortere perioder uten plantedekke, som fører til større produksjon av biomasse og mindre nedbryting av organisk materiale

- Restaurering (gjenoppbygging) av dyrket myr

- Tiltak for å bevare og øke karboninnholdet i jord er et prioritert tema i EUs forslag til rammedirektiv for jord.

I Norge er drenering og dyrking av myr årsak til store CO2-tap fra jord. Det er observert en årlig synking på omlag 2 centimeter, som tilsvarer omlag 2 tonn CO2 per dekar.

Dyrket myr er dessuten en av hovedkildene til utslipp av lystgass, i størrelsesorden 10 ganger så mye som fra mineraljord per arealenhet. Redusert areal av dyrket myr vil derfor føre til mindre utslipp av både CO2 og lystgass.

Dersom vi unngår nydyrking av myr, vil utslippene reduseres som følge av en del av de dyrkede myrarealene omdannes til mineraljord etter hvert som torvlaget forsvinner.

Restaurering av dyrket myr til naturlig tilstand bør ha spesiell interesse for arealer som er i ferd med å bli tatt ut av produksjon som følge av grunn torv over fjell eller problemer med drenering.

Skogen kan bidra til redusert CO2-innhold i atmosfæren ved lagring av karbon i biomasse i naturen, produksjon av bioenergi som kan erstatte fossilt materiale og bruk av trevirke som byggemateriale. Det siste vil føre til spart energi og CO2-utslipp ved produksjon av alternative materialer som for eksempel betong og stål.

Skogen er den største kilden til produksjon av bioenergi i Norge. Størst energiutnyttelse vil en få ved direkte forbrenning av ved, flis og pellets til oppvarming i stasjonære anlegg, enten i vanlige vedovner, sentralfyringsanlegg eller fjernvarmesentraler.

Skogsvirke kan også være råstoff til såkalt andre generasjons biodrivstoff som kan ha et stort potensial i framtida. Produksjon av biodrivstoff fra jordbruksvekster i Norge vil skje i konkurranse med korndyrking og er derfor neppe aktuell politikk.

Eventuelle overskudd av jordbruksareal som følge av en framtidig WTO-avtale, vil først og fremst være marginal jord hvor en kan vurdere energivekster direkte til forbrenning.

Biogass fra husdyrgjødsel er først og fremst et tiltak for å redusere utslippet av metan, og vil ha relativt liten betydning som energikilde.

Noen av de aktuelle klimatiltakene i landbruket kan gi andre positive miljøeffekter og vil derfor være svært kostnadseffektive. Balansert gjødsling for å redusere utslippene av lystgass vil gi mindre vannforurensning.

Tiltak for å øke karboninnholdet i jord vil føre til mindre forbruk av drivstoff, bedre jordkvalitet, mindre erosjon og større biologisk mangfold.