Klimagassutslippene fra jordbruket varierer stort etter hva som blir produsert og hvordan produksjonen skjer.

– Det er derfor viktig at tiltakene som settes inn for å redusere klimagassutslipp, er rettet inn mot de viktigste utslippskildene: metan fra drøvtyggere, lystgass og metan fra husdyrgjødsel, samt CO₂ og lystgass fra dyrking av myr, sier seniorforsker Arne Grønlund i Bioforsk.

På oppdrag fra Miljødirektoratet har han vurdert hvilke klimatiltak som er mest effektive for å redusere utslippene fra jordbruket frem mot år 2050.

Med utgangspunkt i dagens situasjon er konklusjonen til Grønlund klar: Det mest effektive er å spise mindre kjøtt og mer fisk og vegetabilsk mat. Det nest beste er å erstatte rødt kjøtt fra storfe og sau med lyst kjøtt fra svin og fjørfe.

Flere klimatiltak under lupen

Grønlund har vurdert noen av de viktigste klimatiltakene i matproduksjonen her til lands. Disse er en kostholdsendring fra rødt til lyst kjøtt, stans i nydyrking av myr, redusert matsvinn, produksjon av biogass av husdyrgjødsel og restavlinger, samt omlegging av kosthold fra kjøtt til vegetabilsk mat og fisk. 

– Når klimagassutslippene måles i CO²-ekvivalenter, er det klart at det er en endring av kostholdet fra kjøtt til vegetabilsk mat og fisk som gir størst utslippsreduksjon, sier Grønlund.

– Ved å redusere kjøttforbruket per person med 25 prosent av det forbruket var i 2012, vil vi oppnå en betydelig større reduksjon enn ved noen andre tiltak i jordbruket.

Av de øvrige klimatiltakene Grønlund har vurdert, er det endring av kostholdet fra rødt til lyst kjøtt som gir størst utslippsreduksjon. I tillegg er stans i nydyrking av myr et kostnadseffektivt klimatiltak. Produksjon av biogass fra husdyrgjødsel kan også gi betydelige utslippsreduksjoner, men dette er relativt kostbart.

– Mindre matsvinn vil føre til mindre behov for matproduksjon og dermed en tilsvarende reduksjon av klimagassutslipp fra alle kildene. Likevel gir tiltaket en vesentlig mindre reduksjon enn hvis vi endrer kostholdet vårt, mener Grønlund.

Kalkulator for klimagassutslipp

Grønlund har vurdert de ulike klimatiltakene ved å foreta beregninger med en kalkulator han har utviklet. Han har brukt de samme metodene som blir benyttet av Statistisk sentralbyrå (SSB) i det offisielle klimagassregnskapet for norske utslipp. Kalkulatoren bygger på en rekke årlige oppdateringer, blant annet antall husdyr, forbruk av mineralgjødsel og utskillelse av gjødsel fra husdyr.

Med utgangspunkt i kalkulatoren har Grønlund beregnet utslipp under ulike forutsetninger som befolkningsstørrelse, forbruksmønstre og gjennomføringsgrad av klimatiltak i jordbruket. Slik har han også kunnet beregne hvor stor effekt de ulike tiltakene vil ha.

– De viktigste drivkreftene for utslipp fra jordbruket er størrelsen på befolkningen, selvforsyningsgraden av mat, forbruksmønster og effektiviteten i matproduksjonen, sier Grønlund. 

I beregningene har han basert seg på SSBs befolkningsframskrivninger, som for Norge ligger på 6,61 millioner mennesker i 2050.

– Jeg har i tillegg forutsatt uendret selvforsyningsgrad av jordbruksvarer og importandel av kraftfôr, sier han.

Fra rødt til lyst kjøtt

Et forslag om å legge om kostholdet fra storfekjøtt til svin og fjørfe får sikkert mange til å reagere. Det er nemlig slik at forholdene i Norge ikke er optimale for korndyrking, men det finnes gode forhold for grasproduksjon og utmarksbeite.

– Dermed er det en utbredt oppfatning at det i Norge er best naturgitte vilkår for å produsere storfekjøtt, sier Grønlund.

Han mener dette er en for enkel slutning.

– Vi har relativt gode forutsetninger for melke- og kjøttproduksjon basert på melkekyr og avkommet fra melkekyr.

– Likevel ser vi en tydelig trend i at melkeytelsen per ku øker, altså trenger vi færre melkekyr for å dekke behovet for melk, og da blir også kjøttproduksjonen i kombinasjon med melkeproduksjon tilsvarende mindre, sier han.

– Mange mener at denne reduksjonen må kompenseres med økt produksjon av spesialisert kjøttfe. Men dette er en produksjon som gir svært store klimagassutslipp. Den er dessuten ineffektiv og kostbar i Norge på grunn av kort beitesesong og stort behov for høstet fôr.

Grønlund mener det vil gi en stor klimagevinst hvis vi i stedet øker forbruket av lyst kjøtt, eller aller helst reduserer vårt totale kjøttforbruk.

 – Jeg er ikke bekymret for at vi skal få for stort overskudd av dyrket grasareal. På grunn av befolkningsøkningen trenger vi grasarealene våre til melkeproduksjon, til sau og til kjøttproduksjon i kombinasjon med melkeproduksjon.

– Dersom vi skal øke matproduksjonen basert på norske ressurser, er det korn og proteinvekster vi må satse på, sier Grønlund.

Referanse:

Arne Grønlund: Vurdering av klimatiltak i jordbruket. Beregnet reduksjon av klimagassutslipp av ulike tiltak inn 2050, Bioforsk-rapport, 2015.