For fire år siden fant forskere spor fra genmodifiserte organismer i de naturlige maisartene som vokser i Mexico. En ny undersøkelse viser imidlertid ingen antydning til forurensning.
Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Det er god grunn til å lure på hva som virkelig skjer med maisen i Mexico. Landet er voksestedet for et unikt utvalg av naturlige maisarter. Men i 2001 kom ei skikkelig sjokkmelding, publisert i det prestisjetunge tidsskriftet Nature.
Forskerne David Quist og Ignacio Chapela ved University of Califonia i Berkeley hadde undersøkt prøver av avlingene fra året før, og disse hadde tydelige spor etter gener fra genmodifisert mais.
Omtrent samtidig gjorde meksikanske myndigheter en undersøkelse, som visstnok også avslørte GMO-gener i prøver fra naturlig mais. Tegnene pekte i retning av at meksikanske bønder hadde ignorert forbudet mot GMOer, og plantet dem ut likevel. Og nå så det ut til at de nye genene hadde spredd seg til de naturlige artene.
Ny forvirring
Skandaler kommer sjelden alene. Snart begynte andre forskere å stille spørsmål ved teknikkene i undersøkelsene. Nature gjorde en høyst uvanlig kuvending og trakk artikkelen tilbake, til tross for at få forskere tvilte på selve resultatet i forskningen.
Og nå er altså forvirringa komplett. En stor undersøkelse av over 150 000 maiskorn fra 125 forskjellige jorder har ikke kommet opp med så mye som et modifisert gen, skriver Nature.
Store spørsmål
- Jeg var overbevist om at vi kom til å bekrefte Quist og Chapelas resultater, sier forsker Exequiel Ezcurra fra Biodiversity Research Center of the Californias til Nature.
Teamet bak den nye undersøkelsen spekulerer på om det kan ha vært gener fra GMOer i avlingene i 2000, men at bøndene skjerpet seg etter skandalerapporten, og undervisningsprogrammene som fulgte i kjølvannet.
Andre forskere er derimot skeptiske til denne forklaringa. Noen tror at den meksikanske maisen ikke var forurenset av GMO-gener i utgangspunktet. Andre mener de fremmede genene vil være så spredte at de kan ha sneket seg unna prøvene.
Chapela selv mener metodene som ble brukt kan være for unøyaktige til å fange opp små mengder av GMO-gener. Et av laboratoriene som har vært med på undersøkelsen hevder på sin side at målingene var så presise som prøvene tillot.
Langt igjen
Hele vitsen med vitenskapen, er at tidligere resultater skal settes på prøve, slik at undersøkelsene til sammen kan kaste et klarere lys over temaene under lupa.
Det er nok ingen underdrivelse å si at det enda trengs en god del forskning, før genene til den meksikanske maisen trer fram i noen som helst form for dagslys.
Referanse:
S. Ortiz-Garcia, et al. Proceedings of the National Academy of Sciences, doi10.1073/pnas.0503356102; (2005).
