Skadeinsekter som lever i et stabilt miljø med uendelig mat og de samme forholdene år etter år, har fire ganger så stor sjanse for å reprodusere uten å ha sex, mener forskere ved University of Melbourne.
Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
"Skadeinsekter som Rhopalosiphum padi, en bladlus som lever på maisplanter, har mindre sex når de befinner seg i landbruksområder, ifølge en studie gjort i Australia. Foto: University of Melbourne"
- Det startet med at vi holdt på med studier av en rekke forskjellige skadeinsekter i jordbruksområder. Under disse studiene støtte vi stadig på aseksuelle insekter (insekthunner som kan få barn ved å lage kopier av seg selv, uten å pare seg med et hanninsekt).
- Vi tenkte at kanskje aseksuell formering var vanligere i disse miljøene enn ellers i naturen, forteller Ary Hoffmann, professor ved University of Melbourne og en av forfatterne bak studien, til forskning.no.
Forskerne bestemte seg for å teste hypotesen og startet opp med to databaser fulle av insektdata. Både USA og Italia har komplette registre over alle slags insekter som finnes i landet og de australske forskerne fikk tilgang til denne informasjonen.
- Vi sammenliknet oversikten over alle kjente skadeinsekter med registre over alle insekter som kan reprodusere uten å ha sex, sier Hoffmann.
Resultatet var overraskende. Forskerne konkluderte med at nesten halvparten av skadedyrartene (45 prosent i USA og 48 prosent i Italia) i jordbruksområder, formerte seg uten å ha sex. Ellers i naturen ligger tallet på mellom 10 og 16 prosent, sier Hoffmann.
Kloner seg selv for å dominere
- Den aseksuelle reproduksjonen i jordbruksområder er spredd over en rekke forskjellige arter og insektfamilier og det tyder på at gårdsmiljøet kan drive insektene til å formere seg slik, forklarer han.
Grunnen til at skadeinsektene oftere formerer seg uten å ha sex kan være at noen kloner er spesielt sterke og overlevelsesdyktige over flere generasjoner, i et miljø hvor omgivelsene er prikk like i år etter år.
En annen grunn kan være at det bare kreves ett insekt for å reprodusere aseksuelt, i stedet for to. I omgivelser med uendelig mat, kan arter som har mulighet for å klone seg selv dominere, sier Hoffmann.
I et stabilt og homogent miljø betyr aseksuell reproduksjon at skadedyrsbestanden kan eksplodere i løpet av kort tid.
Jomfrufødsel vanlig i insektriket
Aseksuell reproduksjon er ganske vanlig i hele insektriket, forteller Hoffmann.
Plantesugere, biller, og til og med noen typer møll og sommerfugler kan reprodusere på denne måten.
Bladlus er det mest kjente insektet som kan formere seg ved hjelp av såkalt partenogenese, eller jomfrufødsel. Bladlusa formerer seg uten befruktning om våren og derfor er det ingen hannkjønn av arten på denne tiden av året.
Fordi insekter som reproduseres på denne måten bare kan utvikle seg ved hjelp av mutasjon, og ikke ved å blande gener og dermed arveegenskaper med en seksuell partner, så er avkommet praktisk talt en klonet utgave av moren.
"Fordi insekter som kloner seg selv ved aseksuell reproduksjon utvikler seg mye tregere, er de lettere å bli kvitt ved sprøyting. Illustrasjonsfoto: www.colourbox.no"
Lettere å bli kvitt kloner
Annonse
Hoffmann sier at skadeinsekter som formerer seg uten å ha sex dermed er lettere å få bukt med, fordi det er mindre sjanse for at de utvikler seg.
- Det å ha sex er genialt for å få skiftet ut litt gener i avkommet, sier Hoffmann.
- Men arter som reproduserer aseksuelt er ikke særlig gode til å utvikle seg. Evolusjon er generelt mye tregere i aseksuelle slekter. Aseksuelle arter er gjerne i en utviklingsmessig blindgate.
- Fordi de nesten ikke utvikler seg, er det mye vanskeligere for aseksuelle insekter å overvinne en ny forsvarsmekanisme som introduseres i en plante eller i sprøytemidler, forklarer Hoffmann.
- Hvis man vet at skadedyret man prøver å bli kvitt er aseksuelt, kan man anta at de vil utvikle seg såpass sakte at det skal gå an å bli kvitt dem med de rette motstandsmekanismene, avslutter han.
Resultatene fra studien er trykket i det siste nummeret av The Proceedings of the Royal Society B.
