Forsøk med ny, nåleperforert emballasje forlenger holdbarheten og bevarer smaken på gulrota bedre. (Foto: Hanne Larsen)
Forsøk med ny, nåleperforert emballasje forlenger holdbarheten og bevarer smaken på gulrota bedre. (Foto: Hanne Larsen)

Mer holdbare grønnsaker med ny emballasje

Grønnsakskuffen i kjøleskapet fungerer som dødens dal for gulrøtter og andre rotgrønnsaker. Ny plastemballasje gir vitaminbombene økt holdbarhet.

Published

Om prosjektet

«Fra jord til bord» – utvikling av emballasje som er sterkere, mer miljøvennlig og forlenger holdbarheten på grønnsakene.

Prosjekteier: Lågen Gulrot
Prosjektleder: Norner
Prosjektpartnere: Larvik Løk, Lågen Potetpakkeri, Trøndergrønt, Tommen Gram, Total Petrochemicals, Bama, Gartnerhallen, Nofima og Østfoldforskning.
Varighet: 2013–2015
Oslofjordfondet har støttet prosjektet med 4 millioner kroner.

At gulrotposen revner i alle retninger straks den er åpnet, er noe de fleste av oss har opplevd. Og når posen har gått heden, er veien kort til gulrøtter i fri dressur i grønnsakskuffen. Der tørker de ut og blir mjuke. Da er søppelspannet gjerne neste stoppested.

Dette ville Jorunn Nilsen ved forskningsinstituttet Norner på Stathelle gjør noe med.

– Vi har utviklet en ny type plastfilm som både gir grønnsakene økt holdbarhet og er sterkere og mindre utsatt for rifter og punkteringer, sier Nilsen.

Dagens film for stiv

I dag kjøper de fleste norske grønnsakpakkerne plastfilm på rull fra emballasjeprodusenter. I pakkeriene bretter maskiner plastfilmen til poser som sveises i topp, bunn og rygg.

Plastfilmen er som regel laget av stoffet polypropylen, og filmen strekkes både horisontalt og vertikalt under produksjon. Det gjør at den både blir blank og innbydende og stiv. Ofte for stiv viser det seg. Ett hull, og hele sulamitten revner.

– Vi har laget en ny plastfilm basert på stoffet polyetylen og bare strukket den i lengderetningen. Den er mye mer motstandsdyktig mot rifter og punkteringer, forklarer Nilsen.

Miljøgevinst

Et av målene er at det skal gå med mindre plast i produksjonen. Så langt har Norner laget film på 40 mikrometer. En mikrometer er en tusendels millimeter, så vi snakker ikke om rare tykkelsen.

– Vi skal fint klare å gå ned fra 40 til 30 mikrometer, og da vil vi oppnå en betydelig miljøgevinst sammenlignet med dagens emballasje. Utfordringen er at folien da får et noe mindre attraktivt utseende.

Fra laser til nål

Gulrot, løk og andre grønnsaker «puster» også etter at de er høstet. Hvis emballasjen ikke slipper ut nok karbondioksid og inn nok oksygen, påvirker det både smak og holdbarhet.

I dag er emballasjen som brukes i norske grønnsakpakkerier laserperforert, men forsøk med nåleperforering viser svært positive resultater. Spør bare Finn Robert Müller, administrerende direktør for emballasjeprodusenten Tommen Gram Folie.

– Vi fikk oss en skikkelig aha-opplevelse, sier han.

Perfekt utlufting

– Norner og matforskningsinstituttet Nofima har så definitivt klart å lage en folie som øker holdbarheten på produktene. Vi ser at med nåleperforering oppnår vi en utlufting som virkelig gjør susen for gulrota og forlenger holdbarheten, sier Müller.

I forsøkene har Hanne Larsen hos Nofima sett på utviklingen i produktkvaliteten ved lagring over tid. Gulrøttene er pakket enten i nåleperforert eller laserperforert emballasje og først lagret kalde. Deretter er det simulert butikkforhold på 20 grader, før temperaturen er skrudd ned igjen til 6 grader for å simulere forholdene i grønnsakskuffen i et gjennomsnittlig kjøleskap.

– Resultatene var ikke til å ta feil av. Laserperforert emballasje er for tett, mens den nåleperforerte var mye bedre tilpasset gulrøttenes pustebehov, konkluderer Larsen.

Og når emballasjen er bedre tilpasset grønnsakenes pustebehov, holder smaken seg også bedre.

Ny og sterkere plastfilm reduserer forekomsten av rifter og punkteringer i pakkemaskinene. (Foto: Hanne Larsen)
Ny og sterkere plastfilm reduserer forekomsten av rifter og punkteringer i pakkemaskinene. (Foto: Hanne Larsen)

Stort markedsforsøk i mai

Tommen Gram var Norges største produsent av polyetylenbasert gulrotemballasje helt til Bama for noen år siden bestemte seg for å ta i bruk folie basert på polypropylen.

Nå ser Müller utsikter til et comeback i markedet. I samarbeid med nettopp Bama gjøres det nå et stort forsøk der Tommen Gram kjører ut nåleperforert film. Mellom ett og tre tonn gulrot skal ut i markedet i mai kledd i den nye emballasjen.

– Vi er selvsagt spent på responsen og ser også mulighetene til å tilpasse nyvinningen til poteter og andre grønnsaker. Forskningen til Nofima viser nemlig at potet, gulrot og kålrot har ulike pustebehov, sier Müller.

Utfordringer i sveisen

Foreløpig kjører Tommen Gram ut nåleperforert film basert på polypropylen. De færreste forskningsprosjekter går 100 prosent på skinner, og Nilsen fra Norner innrømmer at også de har støtt på noen skjær i sjøen.

– Svært mange av pakkemaskinene i den norske grønnsakindustrien har sveiseutstyr som er spesialdesignet for nettopp polypropylen. Dette stoffet har et høyere smeltepunkt enn polyetylen, noe som gjør at temperaturen rett og slett blir for høy for problemfri sveising emballasje basert på polyetylen.

Alternativet for pakkerne er å gjøre en enkel utskifting til sveiseutstyr med et antistikkmateriale på overflaten for å unngå kliss og klebing. På sikt har Nilsen likevel tro på at flere pakkerier ser seg tjent med å investere i nytt utstyr som kan håndtere tynnere – og dermed også rimeligere – polyetylenfilm.

Potensial for industripakkerier

Under pakkeforsøkene med den nye plastfilmen deltok en maskinleverandør fra Nederland. Nilsen forteller at han så et stort potensial for den nyutviklede folien i andre type pakkemaskiner enn det som brukes av grønnsakpakkere i Norge.

– Siden en polyetylenfilm kan sveises på lavere temperatur enn en polypropylenfilm, kan man pakke flere poser per minutt med denne teknologien. For norske grønnsakpakkere spiller det kanskje ikke all verdens rolle, men for store industripakkerier som pakker for eksempel kuttede grønnsaker, kan tidsbesparelsen være betydelig, sier Nilsen.

Halvparten kaster gulrøtter

Gulrot og løk utgjorde 38 prosent av norsk grønnsakproduksjon i 2011. Tiltak som gjør at det går med mindre plast i pakkingen og blir mindre matavfall, har med andre ord en vesentlig miljøgevinst.

I samarbeid med Bama har Erik Svanes ved Østlandsforskning nylig gjennomført en spørreundersøkelse blant norske forbrukere. Den viser at det er et åpenbart behov for ny og bedre emballasje. Rundt halvparten av oss kaster gulrøtter, i snitt én til to per pose. Uttørking er den viktigste årsaken, deretter følger mugg og råte.