Saken er produsert og finansiert av Bioforsk - Les mer
Gulrøttene finnes i flere farger og varianter enn noen gang tidligere.

Gulrøtter som er behandlet pent, smaker best

Stresset gulrot smaker bittert. Derfor er alle som arbeider med dem, snillere mot gulrøttene enn noen gang før.

9.3 2015 05:00

Av og til smaker gulrøtter som om de skulle vært sprøytet med white spirit. Det er de nok ikke. 

Den er nok snarere stresset. 

– Gulrot produserer nemlig bitterstoffer som respons på stress, forklarer Randi Seljåsen.

Hun tok doktorgraden på gulrot og stress på matforskningsinstituttet Nofima. De siste tolv årene har hun arbeidet hos Bioforsk på Landvik i Grimstad, der hun fortsatt forsker på gulrot.

Støtdemping i vaskeanlegg

En av synderne heter etylen. Lagrer du gulrot sammen med epler eller annen frukt, blir de bitre fordi frukten gir fra seg etylen. Men gulrøttene produserer også etylen selv når de ikke blir pent behandlet:

– Hvis de får sår i overflaten, kan det bli produsert etylen, og hvis de får hard håndtering, forteller Seljåsen.

De siste årene har bransjen blitt mye flinkere til å behandle gulrøttene pent.

De fleste vaskeanlegg har i dag gode støtdempere og falldempere, rask avkjøling etter stress og lav temperatur i vaske- og pakkeanlegget. Rask avkjøling struper disse prosessene.

– For gulrot er det også veldig viktig at den får tilstrekkelig med oksygen i emballasjen, slik at cellene ikke blir kvalt og utvikler emmen smak på vei til forbrukerne. Dette har ført til at næringen i dag har høyt fokus på at emballasje til gulrot må slippe inn nok oksygen, sier gulrotforskeren.

Det kan for eksempel gjøres gjennom ørsmå hull i plasten.


Begeret som de beste gulrøttene kommer i, er ikke dobbeltemballasje – det er der for å hindre at de utsettes for slag og støt slik at de blir bitre.

Best i beger

Den beste gulroten selges i beger, ifølge forsknings- og utviklingssjef Nina Heiberg i Gartnerhallen. 

«Beger» er bransjens navn på plastkurven gulrøttene ligger i, og det hele pakkes inn i en gjennomsiktig plastpose.

 – Forbrukerne liker ikke dobbeltemballasje. Men begeret har en misjon, og du vil jevnt over oppleve at begergulrot er den beste, sier Heiberg.

Begeret skal bidra til at smaken holder seg mye bedre fordi den beskytter mot slag og annen påvirkning utenfra.

Norsk gulrot nesten hele året

Også bonden merker seg at gulrotemballasjen har blitt bedre. 

– Tidligere kunne gulrot ta smak av plasten i posten, sier Jens Kase, og forteller om nye plastblandinger som sørger for at gulroten beholder den smaken den skal ha.

Bonden fra Rygge dyrker gulrot for Gartnerhallen. 

Han er opptatt av å håndtere gulrøttene pent og holde temperaturen lav. På den måten er det også mulig å lagre den slik at butikkene kan tilby norsk gulrot nesten hele året. Sesongen utvides hele tiden, og nå er det bare tre uker hver forsommer at det må importeres gulrot.

I riktig jord


Gulrotdyrker Jens Kase behandler gulrøttene pent slik at de skal smake godt. Men det holder ikke med god behandling hvis ikke gulroten dyrkes i riktig jord.

Men det holder ikke med god behandling hvis ikke gulroten dyrkes i riktig jord.

– Vi har prøvesmakt samme sort gulrot fra forskjellige steder på Toten og Minnesund, og det var voldsomt store forskjeller, forteller forsker Mette Goul Thomsen hos Bioforsk.

Hun har arbeidet med å finne ut hvilken sort som gir den beste smaken når den dyrkes på et bestemt sted.

– Det er vanskelig å finne et konkret svar, fordi det er så mange faktorer som virker inn, sier Thomsen, og peker for eksempel på at gulrot vanligvis smaker søtere når den høstes sent.

Foreløpig har arbeidet med å finne riktig sort til riktig sted blant annet ført til utviklingen av knaskegulrøtter. Men de fleste resultatene er så ferske at de ikke har gitt seg utslag i nye produkter i butikkene ennå.

Sykdom neste

– Det har vært en veldig positiv utvikling både på sorter, kvalitet og holdbarhet. Det neste nå må bli at vi må jobbe mer med lagringssykdommer, mener produktsjef Espen Gultvedt i Bama.

– Når hele partier går ut på grunn av sykdommer, går det jo først og fremst ut over økonomien til produsentene. Derfor må de bli bedre til å forebygge og håndtere lagersykdommer, mener han.

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse

Emneord