Ansatte på merdkanten bidrar til mest verdiskapning i havbruksnæringen. En merd er vanligvis en 20 til 80 meter dyp notpose som holdes utspent av et flytende rammeverk og blir brukt til oppdrett av fisk. Her fra Flakstadvåg Laks på Senja.(Foto: Terje Bendiksby / NTB)
Hver ansatt i matfiskoppdrett skaper verdier for 4,6 millioner
Hver ansatt i hele havbruksnæringen skaper verdier for 2,4 millioner kroner. Mest kommer fra dem som jobber på merdkanten, viser en rapport.
NTB.
Publisert
I matfiskoppdrett gir hvert årsverk 4,6 millioner i verdiskaping, noe som er rundt fire ganger mer enn gjennomsnittet for norsk industri. Det kommer fram i rapporten «Havbruksnæringens ringvirkninger», som forskningsinstituttet Nofima har lagt fram.
Lønnsomheten i havbruksnæringen henger sammen med den sterke prisøkningen på laks, men svak kronekurs bidro også. I fjor økte verdiskapningen i havbruk med hele 50 prosent.
– Med kraftig økning i salgsprisen og dermed god lønnsomhet ga det seg store positive utslag for verdiskapingen, sier forsker Audun Iversen, prosjektleder for rapporten.
Den er laget av Nofima på oppdrag fra Fiskeri og havbruksnæringens forskningsfinansiering (FHF).
Høyere laksepris og betydelig skatt
Gjennomsnittlig laksepris steg fra 59 kroner i 2021 til 79 kroner kiloen i fjor. Dette bidro til en dobling i driftsmarginen.
Inkludert ringvirkninger hadde havbruksnæringen en verdiskaping på 75,7 milliarder kroner, heter det i rapporten.
Næringens selskapsskatt er betydelig, ifølge rapporten. Med samlet selskapsskatt på 7 milliarder kroner betalte havbruksnæringen 5,7 prosent av Norges samlede selskapsskatt når man ser bort fra petroleumsnæringen.
Prisøkningen på laks og svak krone har bidratt til at verdiskapningen i havbruksnæringen har gått opp.(Foto: Gorm Kallestad / NTB)
Over 50.000 ansatte
Havbruksnæringen kan deles opp i matfiskproduksjon, sette- og stamfisk, salgsselskaper og slakting og foredling.
De som jobber med matfisk, skaper størst verdier, med 4,6 millioner kroner per ansatt. Deretter følger de som jobber med sette- og stamfisk med 2,3 millioner i verdiskaping, fulgt av salgsselskapene, der hver ansatt skaper verdier for 1,8 millioner. I slakt og foredling var verdiskapingen på 0,7 millioner per ansatt.
Tar man med ringvirkninger, jobber det totalt 52.500 i næringen. Om lag 19.500 jobber i kjernevirksomheten, altså havbruk, slakteri og foredling og salgsselskaper, mens det kommer om lag 34.000 sysselsatte som ringvirkninger.
Med ringvirkninger inkludert er Frøya fortsatt den største havbrukskommunen med nesten 1.800 sysselsatte. Alta, Senja, Nærøysund og Hadsel følger etter.
Oslo og Bergen er også høyt oppe. I Oslo er det tjenester som bank, finans, forsikring og advokattjenester som gir store ringvirkninger. Andre faktorer som slår positivt ut for Oslo, er vaksineproduksjon og en del videreforedlingsbedrifter.
Bergen har ikke like mye ringvirkninger som Oslo, men mer sysselsetting i kjernevirksomheten som foredling, salg og administrasjon.
Venter godt år for Havbruksfondet
Havbruksfondet brukes for å støtte kommuner som legger til rette for havbruk. Fondet fordeler kommunal sektors andel av inntektene fra vekst i oppdrettsnæringen og inntekter fra avgiften på produksjon av laks, ørret og regnbueørret.
Annonse
I 2022 var utbetalingene fra Havbruksfondet på rekordhøye 3,1 milliarder kroner, fordelt på 140 kommuner og sju fylker.
Kommuner i Troms og Finnmark mottok 971 millioner over to år. Vestland og Nordland fikk over 800 millioner, mens Trøndelag mottok 732 millioner fra fondet.
Midler fra Havbruksfondet er størst annethvert år fordi store deler av midlene stammer fra statens salg av konsesjoner og økt kapasitet. 2024 kan bli et nytt år med store utbetalinger til kommuner og fylkeskommuner.
