Annonse
Prevensjonsmidler som p-piller, minpiller, p-stav og hormonspiral er gratis for unge jenter i Norge. Men det er ikke derfor det er så få fødsler og aborter blant norske tenåringer.

Gratis og mer tilgjengelig prevensjon ga ikke færre tenårings­graviditeter

Fra og med 2002 har p-piller vært gratis for unge jenter. Det har ikke ført til færre aborter blant tenåringsjenter, ifølge ny studie.

Publisert

Hormonell prevensjon i form av p-piller ble gratis for jenter i alderen 16-19 år i 2002.

Samtidig fikk helsesykepleiere og jordmødre lov til å skrive det ut.

Siden da har ordningen endret seg en rekke ganger for å inkludere flere ulike typer hormonell prevensjon.

Målet er at norske tenåringsjenter ikke skal bli gravide og føde, eller ta abort.

Men virker det?

Ifølge en studie fra 2010 ble aborter blant kvinner i alderen 20-24 år halvert da kvinnene i to kommuner fikk tilbud om gratis hormonell prevensjon.

En ny studie konkluderer imidlertid med at gratis prevensjon ikke har hatt noen innvirkning på tenåringsabortene.

Kraftig nedgang

Fra 1974 til 2022 sank tallet på tenåringsfødsler med 95 prosent.

Tallene økte først, men har så gått kraftig ned etter at Norge fikk selvbestemt abort i 1978. 

– Norske tenåringer er uhyre ansvarsbevisste, sier Finn Egil Skjeldestad, professor ved UiT Norges arktiske universitet og en av forskerne bak den nye studien.

– Opp til 19-20-års alderen er det enormt lave tall for abort og fødsler. Vi ligger så lavt at jeg tviler på at vi kan komme lavere, sier han.

Men det er altså ikke på grunn av gratis og mer tilgjengelig prevensjon. Forskerne finner ikke sammenheng mellom innføring av tiltak og nedgang i aborter.

– Det passer ikke inn tidsmessig. Endringer i tenåringsgraviditeter og aborter virker ikke å komme som følge av tiltak, sier Skjeldestad.

Ikke flere brukere

For å studere effekten av tiltakene, har Skjeldestad og kollega Sunniva Sæbø sett på tre kull: jenter født i 1989-1990, i 1994-1995 og 1999-2000.

Alle disse jentene hadde tilgang til gratis hormonell prevensjon fra de var 16 år.

Data for de over 170.000 jentene er hentet inn fra reseptregisteret og Statistisk sentralbyrå (SSB). Forskerne har sett på årene da de var 12-19 år gamle.

Et funn er at helsesykepleierne raskt tok over store deler av utskrivningen av p-piller for unge jenter etter 2002. 

Men selv om prevensjonen ble mer tilgjengelig, ble det ikke flere brukere. 

Rundt 75 prosent av jentene hadde fått utskrevet prevensjon minst én gang da de fylte 19. Tallet er likt for alle tre gruppene. 

Tiltakene førte heller ikke til at jentene som begynte med hormonprevensjon, brukte det over lengre tid. Dette måler forskerne ved å se på antallet resepter som fornyes.

– Hvem som foreskriver, betyr kanskje ikke så mye for hvor lenge man bruker prevensjonen. Det handler nok mer om brukerens behov og eventuelle bivirkninger, sier Skjeldestad.

Finn Egil Skjeldestad tror ikke det er mulig å få lavere aborttall blant tenåringsjenter enn det Norge har i dag.

Mer minipiller og p-staver

Endringer i gratisordningen har imidlertid ført til endringer i hva slags type hormonprevensjon jentene velger å teste ut først.

I 2002 var det bare vanlige p-piller som var gratis. I dag er stort sett all hormonprevensjon inkludert.

For kullet født 1994-95 ser forskerne en økning i bruk av minipiller, nesten 11 prosent av jentene velger å starte med dette. For dem som er født 1999-2000, har tallet nesten doblet seg.

Tydeligst er endringen etter at langtidsvirkende hormonprevensjon som p-stav ble inkludert i gratisordningen i 2015.

Så godt som ingen av jentene i den første gruppa valgte dette, mot nesten 14 prosent i den siste gruppa.

– Økningen i bruk av minipiller og p-stav har vært ønskede endringer, sier Skjeldestad. 

Begge typene prevensjon har færre alvorlige bivirkninger av typen blodpropp enn tradisjonelle kombinasjonspiller.

Noe skjer i 2008

Men noen effekt på abortrate finner altså forskerne ikke. Funnet underbygges ved å vise til de andre nordiske landene, der utviklingen i fødsels- og abortutvikling er lik som i Norge – men der landene har helt ulike ordninger.

– Vi ser samme «break point» på aborter i Sverige og Danmark, noe skjer rundt 2008, der nedgangen går enda raskere, sier Skjeldestad.

Men i Sverige er jordmødrene de viktigste foreskriverne, og det var ingen nasjonal støtteordning før i 2017.

I Danmark er det bare leger som skriver ut, og de har heller ingen nasjonal støtteordning.

Skjeldestad forteller om samme nedgang i tenåringsaborter i England, USA og New Zealand.

– Dette skjer i mange land omtrent samtidig, og vi vet ikke hvorfor. Det er et fenomen vi ikke helt kan forklare.

De røde prikkene er aborter. Linjen endrer seg i 2008 og går ned med større hastighet enn de foregående årene.

En god studie

- Dette er en veldig god og interessant studie, sier Mette Løkeland ved abortregisteret.

Også i abortregisteret har de stusset over den markante nedgangen i 2008, som er lik i Norden og som ikke sammenfaller med tiltak av typen gratis prevensjon eller at flere får skrive ut prevensjon.

- Det må derfor være andre årsaker som spiller en stor rolle i nedgangen, sier Løkeland.

- Hva det er, har vi derimot ikke sikre svar på. Samtidig så viser jo også studien at en stor andel av tenåringer bruker hormonell prevensjon. Det vil selvsagt være med på å redusere antallet graviditeter.

Burde gått grundigere til verks

Kari Furu forsker på legemidler, deriblant prevensjonsmidler, ved Folkehelseinstituttet (FHI).

I en studie fra 2021 konkluderer også Furu og kollegaene med at helsepersonell har blitt viktige foreskrivere av prevensjonsmidler til unge jenter og at bruk av p-stav og hormonspiral har økt etter at disse ble gratis.

Furu stusser over at Skjeldestads studie har sett på effekten på abortraten blant tenåringer.

– Denne studien anga ikke som formål å studere effekten på abortraten blant tenåringer, så det er påfallende at det er en del av konklusjonen, mener Furu.

Dataene er dessuten på et så overordnet nivå at de ikke egentlig kan si noe om effekten, ifølge Furu.

– Skulle man virkelig sett på dette, måtte man koblet data på individnivå. Da ville man for eksempel kunne si om de som har fått skrevet ut p-stav, har mindre risiko for abort enn de som ikke bruker det, sier hun.

– Det er en stor jobb som ville vært svært tidkrevende, men skulle man sagt noe om dette, burde man gått grundigere til verks. 

– Vi er nok litt uenige på dette punktet, svarer Skjeldestad.

– Det er lov å gjøre sammenligninger av to ting som skjer samtidig uten at data er koblet.

Hadde data på p-stav brukere og abort blitt koblet, så er professoren ganske sikker på at de ikke ville ha funnet mange aborter.

– De fleste som tar abort, har ikke brukt prevensjon, sier Skjeldestad.

Flere bør få

Ifølge Skjeldestad har ikke ordningen med gratis prevensjon vært skikkelig evaluert tidligere. Den nye studien ser inngående på tallene, men brukerne er ikke intervjuet.

Selv om ordningen ikke har ført til dramatiske endringer, mener Skjeldestad at den fungerer og gjerne kan utvides til høyere aldersgrupper.

Det mente også Kvinnehelseutvalget som i 2023 kom med en anbefaling om gratis prevensjon til 25-års alder.

Kari Furu er enig.

– Myndighetene har gradvis økt alderen på de unge kvinnene som får gratis prevensjon, og de regner på hva det koster å få med flere årskull i forbindelse med utarbeidelse av de årlige statsbudsjettene hos Helse- og omsorgsdepartementet, sier Furu.

– Vi har fått ned aborttallene hos tenåringer til et ekstremt lavt nivå. Ville det hjulpet hvis aldersgruppene fra 20-24 og 25-29 år også fikk gratis langtidsvirkende prevensjon? Det kan vi ikke uten videre slå fast.

Få med deg ny forskning om helse

Powered by Labrador CMS