Kunstig intelligens kan oppdage at du er syk før legen din skjønner det. Det er i hvert fall lovnaden.
Mageproblemene dine kan bli en liten puslespillbrikke som avslører at du har betennelse i tarmen.
MR-bildet av hjernen din kan føye seg inn i et mønster, som forteller at du er i fare for å få Alzheimer.
Forskere og representanter fra legemiddelindustrien delte flere slike eksempler på Livsvitenskapskonferansen i Oslo 11. – 12. februar.
Mener det er for strengt personvern
Men mellom alle de store ordene var det ett budskap som gjennomsyret flere av debattene.
Vi får ikke utnyttet mulighetene kunstig intelligens gir oss her i Norge.
Dette til tross for at vi sitter på enorme mengder informasjon om helsen i befolkningen.
Grunnen? For strengt personvern og for tungrodde systemer.
– Leger har ikke engang tilgang til helseopplysninger på
tvers av landet eller fra sykehuset til fastlegen. Dette skjønner ikke folk, sier direktør ved Oslo universitetssykehus (OUS) Bjørn Atle Bjørnbeth.
Dø to år for tidlig?
For at kunstig intelligens skal kunne revolusjonere helsevesenet, må den få trene på store mengder helsedata.
Bjørnbeth tror mange ville ha delt informasjonen sin for å få bedre behandling til både seg selv og andre.
– Satt på spissen tror jeg ikke at de tenker «Jeg dør to år for tidlig av diabetes to, men gudskjelov vet ikke naboen at jeg har det», sier sykehusdirektøren.
– Jeg tror vi tenker for smått, sier Bjørn Atle Bjørnbeth om bruken av kunstig intelligens og helsedata på Livsvitenskapskonferansen.(Foto: Eldrid Borgan)
157 pasientrepresentanter ble spurt om hva de tenkte om å dele helsedata med forskere.
To av tre vil at det skal være mulig å gi et såkalt generelt samtykke.
Annonse
Da vil forskere kunne bruke opplysningene dine og prøver du har tatt, som blod, urin og vev.
Ikke bare til forskning innenfor ett felt, men til all forskning på helse. Så lenge prosjektet har fått etisk godkjenning.
– Helsedata er noe av det mest private vi har
Nå står en ny Helseforskningslov på trappene. Regjeringens mål er å forenkle tilgangen til helsedata.
Men ikke alle er klare for å åpne slusene.
Datatilsynet har sendt inn høringssvar med flere innvendinger mot de foreslåtte endringene.
– Helsedata er noe av det mest private vi har, og det er viktig at disse opplysningene behandles med stor forsvarlighet og sikkerhet, sier kommunikasjonsdirektør i Datatilsynet Janne Stang Dahl i en e-post til forskning.no.
– Må gjøres forsvarlig
Samtidig mener Datatilsynet at personvern ikke står i veien for at helseinformasjon kan brukes og deles, ifølge Dahl.
Tilsynet er selv med på flere prosjekter som utvikler KI-tjenester innenfor helsesektoren.
Men det må gjøres forsvarlig, påpeker kommunikasjonsdirektøren.
– Når man kombinerer kunstig intelligens og helseopplysninger, innebærer dette i utgangspunktet en høy risiko i og med at det er behandling av en stor mengde personopplysninger, sier Dahl.
Annonse
Ønsker seg digitale tvillinger
Enklere tilgang til helsedata vil allikevel ikke være nok, mente flere av debattantene på Livsvitenskapskonferansen.
Vi tenker for smått når vi snakker om hva dataene kan brukes til, ifølge Wenche P. Dehli, Helse- og velferdsdirektør i Trondheim kommune.
Hvis hun kunne velge fritt, vet hun hva hun ville ha gjort.
– Jeg ønsker meg en tvillingpopulasjon, sier Dehli.
Altså en digital befolkning som speiler innbyggerne i Trondheim.
Ved å trene opp kunstig intelligens på helseinformasjonen deres vil den kunne lage digitale tvillinger.
Med en slik database kunne kommunen ha testet ut ulike tiltak før de satte dem ut i live.
