Forskningskonsulent Line Tveiten og prosjektleder Bjørn Anton Graff under presentasjonen av bruk av KI på Bærum sykehus. Vestre Viken er første helseforetaket i landet til å ta i bruk kunstig intelligens i stor skala. KI skal være et supplerende verktøy for bildediagnostikk, legevakt og akuttmottak.(Foto: Annika Byrde/NTB)
Pasienter får svar på ett minutt av kunstig intelligens på norske sykehus
Sykehusene i Bærum, Drammen og Kongsberg har tatt i bruk KI for å analysere røntgenbilder. Pasienter får lynkjapt svar på om de har beinbrudd. Nå skal resten av landet få løsningen.
Sykehusene sliter med å behandle pasienter raskt nok. Verre blir det når eldrebølgen flommer over landet. Helsepersonell er mangelvare.
Nylig kritiserte Riksrevisjonen sykehusene fordi de fortsatt har store problemer med å rekruttere og beholde helsepersonell, se VG.
Kan
kunstig intelligens (KI) være løsningen for å effektivisere helsevesenet?
Det var tema på et møte under Kåkånomics-dagene i Stavanger nylig.
Bærum sykehus har allerede tatt i bruk KI for å diagnostisere beinbrudd.
KI finner beinbrudd
Ishita Barua er lege og har doktorgrad i kunstig intelligens i medisin. I høst ga hun ut boken «Kunstig intelligens redder liv. AI er legenes nye superkrefter».
Siden august har legevakten i Bærum brukt KI til å analysere om
pasientene har beinbrudd eller ikke.
– KI egner seg veldig godt til å analysere bilder fordi kunstig intelligens er god på binære spørsmål, som brudd eller ikke brudd. Og det går uhyre kjapt, forklarer Ishita Barua til forskning.no.
Dramatisk forbedring
Vestre Viken er første helseforetak i Norge til å bruke KI i stor skala til å tolke røntgenbilder.
– Dette har ført til en dramatisk forbedring av pasientforløpet,
sier Bjørn Anton Graff til forskning.no.
Han er spesialrådgiver ved Bærum sykehus og prosjektleder for
å innføre bruk av kunstig intelligens til bildediagnostikk i Vestre Viken helseforetak.
Kongsberg sykehus fulgte etter Bærum med å ta i bruk KI i oktober. Drammen sykehus innførte tilbudet 13. november. Da var også helseminister Ingvild Kjerkol til stede.
Tenk deg at du faller på isen og mistenker at du har brukket
beinet eller armen. Du haster til legevakten. Du må vente før du får tatt et
røntgenbilde av skaden.
Så må du vente igjen, på at radiologen får sett på bildene.
Annonse
– I gjennomsnitt er ventetiden omtrent 10 minutter før
radiologen har avgjort om det er beinbrudd eller ikke, forteller Graff, men
dette kan variere mye. I tillegg kommer venting på å komme inn til konsultasjon på legevakten.
KI-verktøyet de har tatt i bruk, gir derimot svar lynkjapt.
Slik gjør de det:
– Røntgenbildet strippes for navn og får i stedet
et nummer som identifikasjon. Så sendes det til en skytjeneste i Belgia. Et
duplikatsett av bildet blir gjenforent med ditt navn, og vi får svar på om det
er brudd eller ikke, forklarer Graff.
Alt dette tar ett minutt.
Hvis du ikke har brudd, kan du dra hjem. Om du har brudd,
sendes du videre til akuttmottaket.
Dermed vil mange pasienter bli spart for venting, og kan dra
hjem raskere.
Har spart 300 legekonsultasjoner
– Så langt har dette spart legevakten for 300
legekonsultasjoner, bare siden 26. august da Bærum sykehus startet med KI til
bildediagnostisering, sier Graff.
Avgjørelsene som KI-verktøyet tar, blir kvalitetssikret av
radiologer etterpå. Dermed kan det hende at noen få pasienter må komme tilbake, men de slipper å vente så lenge på sykehuset.
Kongsberg sykehus og Drammen sykehus har fulgt etter. Snart
står Ringerike sykehus for tur.
Særlig nyttig i høysesong
Annonse
På de tre legevaktene ved Bærum, Drammen og Kongsberg
sykehus behandler de 35.000 slike røntgenundersøkelser hvert år. Medregnet
Ringerike sykehus, som tar i bruk verktøyet før jul, er det 39.000.
– Særlig i høysesonger for beinbrudd, som for
eksempel om vinteren med mye holke, vil dette utgjøre en enorm besparelse på
pasientbehandling, sier Graff.
Bruken av kunstig intelligens gjør at radiologene kan
prioritere pasienter med størst behov. De kan nedprioritere pasienter med mistanke om brudd.
Slik er programmet trent opp
KI-programmet er utviklet ved at datamaskiner har blitt
trent opp med 340.000 bilder av både brudd og ikke brudd.
– Det er trent opp på både gode bilder og dårlige
bilder, sier Graff.
Programmet er fransk, og løsningen er trent på ulike
befolkninger i forskjellige aldre. Ifølge Graff finnes det forskning som viser at det også fungerer godt på andre befolkninger.
Det er en av grunnene til at Vestre Viken valgte å
ta løsningen i bruk, ifølge Graff.
Skal forske på norske pasienter
Radiologer samler nå på materialet og skal analysere treffprosenten
og validiteten på den norske befolkningen. De planlegger å publisere studier
på dette etter hvert.
– Siden maskinlæringen ikke er gjort på nordmenn
og på våre maskiner, kan det være forskjeller. Det er alltid en risiko for at
det kan være forskjeller basert på etnisitet og den slags.
Frankrike har en stor andel nordafrikanere i befolkningen.
Annonse
– Så langt ser det ut til at programmet fungerer
like godt på bæringer som på franskmenn, sier Graff.
Skal hjelpe med å innføre KI i resten av landet
Vestre Viken har ansatt to KI-leger som blant annet skal forske
på dette. Dette er radiologer med spesiell kompetanse innen KI.
Radiologer er leger med spesialistutdannelse i
bildediagnostikk.
Nå har Viken helseforetak fått i oppdrag å hjelpe de andre
helseforetakene i landet med å innføre verktøyet.
MS er neste sykdom ut
Bærum sykehus er allerede i gang med å ta i bruk et lignende
KI-verktøy for å diagnostisere og følge opp pasienter med multippel sklerose, MS.
– Dette gjelder primært oppfølging av pasienter
som allerede har fått diagnosen. Programmet sjekker MR-bilder av hjernen for å
se hvordan sykdommen har utviklet seg siden sist.
Dette gjøres vanligvis en gang i året.
– Om de angrepne delene av hjernen har blitt
større siden sist, kan det si noe om videre behandling.
Om sykdommen har forverret seg, kan pasienten få en annen
bremsemedisin.
Også her vil KI gi en tidsbesparelse, ved at KI analyserer
bildene mye raskere enn en radiolog.
Denne artikkelen er skrevet med støtte fra Finansmarkedsfondet, men under full redaksjonell frihet.